Bokelskere.no

Ja! Håper du blir med oss på Shakespeares ville veier framover. Ser fram til å høre ditt syn på de ulike stykkene ;)

I dette høvet er det nok eg som er på ville vegar ;) Men, i så fall, er Titus.. ein ekte tragedie; eg fekk sympati for fleire av karakterane og takka lykka for at det ikkje var eg som opplevde slik vondskap ;)

Ja, det er ikkje tvil om at Fedra er ein tragedie. Men trass alt; ingen av figurane i stykket går gjennom katarsis (rensels) for så å komme heilskinna ut den andre enden. Dei som lyg må betale, men det må jamvel dei som teier òg. Den einaste som står att til slut er Tesevs, og han er vel ikkje akkurat nokon mønsterborgar…

Du har helt rett. Grunnen til at min familie snakker om ”dørk” i stedet for gulv, er at bestemors søster jobbet på båten Kysten...

Middagskoma/kjøttkoma havner jeg sjelden i, men den er veldig besværlig når den først står på ;)

Absolutt! Likte skodespelet svært godt! Racines bruk av klassiske figurar og mytologi fungerte bra. Sette òg pris på temaet; ikkje berre gjerningar, men sjølv tankar kan føre ein person ut i ulykka. Stakkar Hippolytos, han fekk ein ublid og særs ufortent skjebne..

He he: er utrolig glad om ordet spres videre! Min familie har som mål å få kjøttkoma inn i ordbøkene i løpet av 10 år. Takk for hjelpen ;)

Jeg har fulgt med på denne tråden en stund nå og er i grunn ganske forskrekket over at jeg fremdeles bruker mange ord som i følge dere andre har ”gått av moten”… Kan hende det kommer av at jeg vokste opp i en generasjonsbolig; min bestemors vokabular ble selvfølgelig mitt eget. Jeg legger meg i nattdrakt/nattkjole, står opp og spiser kakskive/brødskive og tar en tur innom klosettet før jeg tar morgenstellet. I samme sleng plukker jeg gjerne opp gårsdagens antrekk fra dørken…

Jeg synes slike ”gammeldagse” uttrykk beriker språket - et godt og variert ordforråd er vel til glede både for bruker og mottaker? Synd om slike ordskatter går tapt! Derfor; takk til trådstarter som har minnet oss alle på ord vi kanskje ellers ikke ville husket (eller brukt).

Til tross for at jeg liker å bruke (i noen øyne) gammelmodige ord, er jeg også opptatt av språklige nyvinninger. Synes rett og slett det er morsomt å finne på noe nytt. I min familie er kjøttkoma et yndet ord. Kjøttkoma er den tistanden en befinner seg i når en har spist seg alt for mett på middag (kjøtt!) og nesten ikke greier snakke eller bevege seg.. Med andre ord den tilstanden i alle fall min familie befinner seg i rett etter at julemiddagen er fortært ;)

No har eg lest Fedra - takk for tipset ;)

Ja ikke sant. Jeg for min del søker ikke etter noe på internett lenger; jeg googler :-)

Mener du å insinuere at jeg er gammeldags når jeg hevder at jeg er seks og tretti :P

På ordentlig eller ikke; jeg gikk på gymnaset. Det er mulig det het noe annet allerede den gang, men i tilfellet var det ikke kjent for meg ;)

"Forstander" - ja, du har rett i at ordet har et smule gammelmodig og kanskje også negativt sus over seg... Likevel; jeg er en person som setter pris på tradisjoner (bodde tross alt sammen med min 63 år eldre bestemor hele barndommen/ungdommen.), og ordet "klasseforstander" bruker jeg fortsatt i blant..

Tidene forandrer seg visst.. Riktignok er jeg kontaktlærer (selv om jeg av og til sier "klasseforstander"; det høres litt mer fancy ut), men jeg gikk på gymnaset og slett ikke på videregående!

PS: Sosiallærere finnes fremdeles, men nå kalles de helst rådgivere..

Vel.. Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole og hos oss heter det kontaktlærer... Muligens er vi litt gammeldagse ;)

Dessverre.. du er nok noen år for sent ute. I dag heter det kontaktlærer ;)

Eg hadde ei stund som mål å lese alle Shakespeare-stykka på både norsk og engelsk. Dette har eg gått bort frå, sidan eg vil lese anna litteratur innimellom òg. Synd at du meiner omsetjinga var svak, men i så fall er eg glad eg nøyde meg med den engelske utgåva denne gongen.

Sidan Titus Andronicus truleg var Shakespeares første tragedie, er det ikkje rart om den store diktaren ved seinare høve tok fram nokre liknande karakterar igjen. Trass alt; med alder og erfaring utvikla truleg sjølv Shakespeare seg… Han var vel berre eit menneske og ville kanskje vidareutvikle og modifisere ting han hadde skrive da han var yngre?

Nei, du har rett i at klinisk lesing av sjølve stykket ikkje borgar for særleg sympati for karakterane, til det er dei rett og slett for karikerte og/eller eindimensjonale. Når eg kjenner sympati,er det fordi eg ser for meg det som skjer og lever meg inn i meir enn orda eg les (ah, den som hadde vore regissør!).

Av Aristoteles’ katarsis er det lite å finne i dette stykket; her er det hemn og atter hemn, utan stopp, som gjeld. Titus er slett ikkje, etter mitt syn, ein klassisk helt, men han blir i mine auge utsett for urett i og med at Tamoras hemn er ein smule… overveldande. Difor kan kanskje Titus oppfattast som ein slags helt; han må utslette denne forferdelege og hemngjerrige kvinna!

Er einig i at Tamora er ein karakter ein festar seg ved; ho driv historia framover og er kanskje den eigentlege hovudpersonen?

Det jeg liker aller mest med bokelskere.no, er at jeg blir inspirert til å lese verker jeg kanskje ellers ikke ville valgt. Siden du nevnte Moliere, måtte jeg jo bare sjekke han ut!

Misunnelsen er den sterkeste drivkraft - noen ganger kan den til og med føre til noe positivt. Håper du hiver deg med på Shakepeare-prosjektet, om enn bare delvis. Har stor tro på at The taming... vil bli en stor leseopplevelse.

Hei og velkommen!

Tror forskjellige bokelskere gir stjerner ut fra forskjellige kriterier. Personlig gir jeg stjerne om jeg synes noe er godt sagt eller om jeg er enig i det som sies.

Håper du vil trives her inne!