Ny smakebit er klar, sleng dere med :)
Så hyggelig å høre, Sigrid. Jeg syntes boken var helt fantastisk. Jeg har et par andre bøker av forfatteren stående i bokhyllen, har hørt at alle bøkene hennes er veldig gode.
Det kan jo hende du vil like den. Jeg har ikke prøvd meg på Rebecca, men det skal jeg gjøre en vakker dag.
Jeg er nesten litt overrasket over at ingen har nevnt Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Veldig relevant er den ikke, men den inneholder jo faktisk noe tidsreising.
Jeg har så vidt kommet over tittelen før, men den er ikke noe jeg kjenner særlig godt til. Kanskje en bra anledning til å lese et eller annet av Undset også, for det bør man vel gjøre i løpet av livet. Godt tips!
Kanskje er det uvanlig å interessere seg for slikt, men når man har en lidenskap for fantastisk litteratur, kan man vel lure på hvordan det går an å ikke interessere seg for det. Når man har vokst opp med bøker av folk som Tolkien og C. S. Lewis, er det vel naturlig at man etter hvert blir mer eller mindre nysgerrig på ting som klassisk mytologi og middelalderlitteratur.
Joseph Bédiers versjon av Tristan og Isolde var jeg ikke oppmerksom på, så her er det slett ingen skuffelse at du ikke har lest noen av de eldre. Flere gode utgaver å ta fatt på er positivt på alle vis!
Selv velger jeg ikke nødvendigvis den eldste tilgjengelige oversettelsen, men jeg prøver å finne ut av hvilken versjon som er mest tro mot originalverket, og også hvilken av oversettelsene som flyter best. En viss gammelmodighet må jo naturligvis til for en best mulig leseopplevelse, men det tror jeg at også dagens oversettere prøver å få til. I Oversetterbloggen finnes et gammelt innlegg av Nils Ivar Agøy, hvor han skriver
Tolkien mente faktisk, om vi er uenige eller ikke, at gamle måter å tenke på går sammen med gamle måter å tale på; at noen ting rett og slett ikke lar seg uttrykke tilfredsstillende i nåtidsspråk.
Det er jeg mer eller mindre enig i, men jeg tenker vel at slikt kanskje først og fremst kommer an på teksten. Noen tekster kan oversettes til samtidsnorsk, kanskje til og med radikalt bokmål, uten at teksten taper noe, mens andre ganger er det fullstendig nødvendig å holde seg til et gammelmodig språk når man skal oversette, om man da ikke ønsker å ødelegge teksten.
Opera ligger egentlig litt utenfor mine interesseområder, så jeg har nok ikke hørt noen av de du nevner, men kanskje blir jeg inspirert av å jobbe meg gjennom listen.
Mange takk for gode anbefalinger, her var det jo bare flotte forslag!
Jeg er glad for at du nevner Parzival og Gralsfortellingen. Disse har jeg jo kommet over i noe faglitteratur, men jeg har følt meg mer usikker på disse enn på for eksempel Sir Thomas Malory. Sir Gawain and the Green Knight blir nok en av de første eldre tekstene jeg leser, det jeg allerede har lest av den er jo aldeles glimrende! Tolkien står vel også bak en oversettelse til moderne engelsk, så her kan det kanskje være interessant å lese i alle fall et par forskjellige utgaver etter hvert.
Tirant lo Blanch og Orlando Furioso må jeg ærlig innrømme at er nye for meg, men særlig sistnevnte ser enormt spennende ut. Nibelungenlied kjenner jeg naturligvis til, og det er vel også noe man bør forsøke å få lest på et eller annet tidspunkt.
Tristan og Isolde dukker opp flere steder her, blant annet i Le Morte d'Arthur og Idylls of the King, men her bør man kanskje gå helt tilbake til Gottfried von Strassburg, Béroul og de gjenværende fragmentene etter Thomas av Britannia. Har du kanskje lest noe av disse selv?
Beowulf burde vært på listen fra starten av, men den har jeg altså fullstendig glemt. Den er jo midt i blinken på alle vis.
Heh, Atlantis og kong Arthur på én gang virker mildt sagt som et spennende konsept. Skal nok få lest noe av dette, ja. :)
Coghill er faktisk en av dem som blir sammenlignet med Wright, og han er veldig grei å forstå, men jeg liker nok Wright bedre. Jeg får se om jeg finner en illustrert utgave i hans oversettelse.
Akkurat, ja. Men da tror jeg at vi forstår hverandre, og at mine misoppfatninger er ryddet av veien.
Amadis ser meget sentral ut, ja. I omtalen på amazon står blant annet følgende:
In the long history of European prose fiction, few works have been more influential and more popular than the romance of chivalry Amadis of Gaul. [...] The first great bestseller of the age of printing, Amadis of Gaul was translated into dozens of languages and spawned sequels and imitators over the centuries.
Om den var så populær, får man jo anta at den på et eller annet vis skilte seg ut fra mengden, så da kan man vel også anta at den er av rimelig god litterær kvalitet.
Som liten drømte jeg meg bort med Robin Hood, Ivanhoe og Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Selv om jeg kanskje har sluttet å løpe rundt i skogen med hjemmesnekrede skjold og sverd, har jeg lyst til å finne ut av om slikt fremdeles fenger.
Anbefalinger tas gjerne i mot, og jeg blir kanskje litt ekstra glad for bøker som inneholder blod, svette og tårer, krig og elendighet, edle helter og jomfruer i nød.
Da leser jeg nok første bok så fort jeg får anledning. :)
Hmm, av en eller annen grunn har jeg alltid vært skeptisk til Guillou. Ikke at jeg faktisk har noen grunn til å være det, så jeg får vel kanskje ta en tur på biblioteket.
Jeg ser du nevner The Canterbury Tales også, og den er unektelig veldig interessant, men jeg antar at du leser den på moderne engelsk? Hvem har eventuelt stått for oversettelsen? På Amazon skriver flere at David Wrights oversettelse skal være blant de beste, og det virker dessuten som om hans oversettelse har et lettere tilgjengelig språk enn enkelte andre oversettelser, men det kan jo tenkes at du har andre erfaringer.
Aha. Jeg trodde vel at siden hovedkarakteren har forlest seg på ridderromaner, var det ridderromaner generelt, ikke et spesifikt verk Cervantes gjorde narr av. Men i alle fall er jeg altså litt usikker på hvor bra eller lesverdig Amadis er, mens Don Quijote jo blant annet har blitt kåret til verdens beste bok, så der føler jeg meg relativt trygg på at jeg får noe som fremdeles er både lesverdig og relevant.
Jim Butcher er helt ukjent for meg, men jeg ser at du har gitt flere av bøkene hans gode terningkast, så da regner jeg med at denne serien kan være interessant lesestoff.
Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt av tanken på å lese lange ting i diktform, men nedslakting av sarasenere og brutale krigsskildringer i det hele tatt er mer eller mindre midt i blinken for meg. En nokså utfordrende anbefaling egentlig, men nå blir jeg nesten nødt til å prøve meg på Rolandsangen også.
Nei, jeg tolket det ikke dithen at Amadis er originalen, men jeg føler vel at jeg beveger meg ut på litt tryggere grunn med Don Quijote, ettersom den er noe jeg har hørt om og kjenner til selv om jeg ikke har lest den. Amadis er kanskje mer aktuell om jeg virkelig dykker dypt innenfor denne typen litteratur.
Den Twain-boken har jeg faktisk hørt om før, og jeg har likt det jeg tidligere har lest av ham, så den må definitivt leses. Flott at du minnet meg på denne! :)
Don Quijote er en av disse bøkene jeg føler at jeg må lese, en eller annen gang... Skal absolutt lage en mental huskelapp om at denne Amadis også kan være noe å se nærmere på om Cervantes faller i smak.
Flotte tips, dette her!
God idé, det skal jeg nok gjøre etter hvert.