Bokelskere.no

Det er som Rebecca skriver, sidetallet må bestå av sifre. Du kan f.eks. ikke benytte romertall.

Paginert? Det betyr bare at manuskriptet skal ha sidetall.

Så vidt jeg kan se er dette noe en blogger har gjendiktet selv, så dette er vel det jengeno kaller for en "uoffisiell oversettelse"?

Jeg vet at Sigmund Skard gjendiktet noen Frost-dikt, men jeg er ikke sikker på om dette er et av dem... Hvis han faktisk har gjendiktet "Stopping by Woods on a Snowy Evening" vil jeg tro at det er gode muligheter for å finne det i Framande dikt frå fire tusen år.

Den beste boken jeg har lest i september er nok Mr. Penumbra’s 24-Hour Bookstore av Robin Sloan. Det er en bok om lesningens magi - en slags hyllest til fantasylitteratur, og dessuten er den smekk full av sjarmerende bokhyller, eldgamle gåter og mystiske hemmelige selskaper. Ja, og så lyser omslaget i mørket!

Det vil si at man er svekket pga. alderdom. Aller vanligst er det at hukommelsen svikter i større eller mindre grad, men senilitet (eller demens) kan også føre til endret atferd og personlighet eller språkvansker.

Nå tror jeg at du misforstår meg. Jeg leste Calvin and Hobbes i tillegg til de to science fiction-romanene jeg leste, jeg mente ikke at Calvin and Hobbes er science fiction.

Jeg har ikke noe imot å avbryte bøker jeg ikke liker, men jeg prøver å gi bøkene en ordentlig sjanse først. Av erfaring vet jeg at noen bøker først blir virkelig bra etter at man har lest et stykke, og jeg har ikke lyst til å la utålmodighet føre til at jeg går glipp av fantastiske bøker. I tillegg er det slik at noen bøker krever et spesielt humør, eller en spesiell tilstand, så noen ganger synes jeg det er fint å legge en bok til siden og komme tilbake til den en annen gang.

De finnes, men jeg tror ikke at de er så veldig vanlige. Wikipedia lister tilsynelatende opp flest horror-, fantasy- og science fiction-bøker, men det finnes jo også andre eksempler, f.eks. Dead Poets Society

I en tidligere tråd skrev jeg at terningkast seks betyr at boken er "Fantastisk! Jeg føler meg forelsket, og får lyst til å danse naken i hagen til naboen."

Terningkast seks er forbeholdt bøker som gir meg alt jeg ønsker meg i øyeblikket, som gjør meg sulten på å lese mer, som gjør at jeg leser hele natten fordi boka er så ufattelig bra. Jeg har ingen liste med kriterier som må innfris, det eneste jeg ønsker av sekserbøker er at de skal minne meg på hvor magiske bøker kan være.

Jeg undersøkte litt til, og det viser seg at Eliot-diktet også finnes i norsk gjendiktning:

April er den grusomste måned, lar
syriner blomstre av døde marker, blander
minner og attrå, vekker
med vårregn røtter i dvale.

(Paal Brekke)

Nei, det er nok ikke noe jeg har samlet sammen selv. Norske tekster: Lyrikk heter den, jeg bruker den i studiesammenheng.

En kjapp gjennomgang ga i alle fall noen flere resultater:

• Bjørnson: "Jeg vælger mig april"
• Vesaas: "Sol-eld i gardina" (juni)
• Vesaas: "Snø og granskog" (til en av vintermånedene, jeg ser for meg
  desember)
• Rolf Jacobsen: "Plutselig. I desember"
• Olav H. Hauge: "Kirsebærtreet" (kanskje til mars?)
• Olav H. Hauge: "Tid å hausta inn" (september)
• Hans Børli: "Junikveld"
• Erling Christie: "Januar"
• Kate Næss: "Augustaften"

Dette er bare de jeg likte best, det finnes mye mer å ta av.

Det første som slo meg var åpningen på "The Waste Land" av T.S. Eliot. Det er jo et veldig langt dikt, men de første linjene er vakre:

April is the cruellest month, breeding
Lilacs out of the dead land, mixing
Memory and desire, stirring
Dull roots with spring rain.

"September" av Ted Hughes er også veldig fint, og åpningen av Percy Bysshe Shelleys "Ode to the West Wind" passer fint til en av høstmånedene. Hartvig Kirans gjendiktning er strålende:

Å Vestandvind, du pust av haustens ande,
som usedd jagar lauvet som driv daudt
lik trolldomsskremde ånder over landet,

i gult, og svart, og bleikt, og feberraudt,
ein pestfengd hop!

Jeg kommer ikke på noen gode norske eksempler akkurat nå, men jeg skal kikke litt i diktantologien min.

Jeg er i science fiction-modus for tida, så jeg har brukt helga på å gjøre meg ferdig med Kazuo Ishiguros Never Let Me Go, og nå har jeg begynt på Ursula Le Guins The Dispossessed. Jeg har også hygget meg litt med The Complete Calvin and Hobbes.

Hvorfor går du da ut fra at folk har en preferanse for det ene eller det andre? Min erfaring er at de beste bøkene gir begge deler.