Bokelskere.no

Jeg har forvillet meg inn i poesien, og skal snarest bevege meg ut igjen før jeg tråkker noen på tærne.

Men jeg så en film her om dagen, som brukte deler av "Stopping by Woods on a Snowy Evening", og jeg ble usikker på om det finnes en "offisiell" norsk oversettelse her.
(Ah... tilbake på fast grunn, for det er ikke "dikt" jeg spør om, det er altså oversettelser, for jeg likte ikke den de brukte i filmen...)

For den som måtte være interessert, her er teksten. (Og som sagt, det er en en offisiell oversettelse jeg trenger, en uoffisiell en klarer jeg å lage selv ;-) )

Stopping by Woods on a Snowy Evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

Fant en oversettelse på nettet..
Hvems skog dette er tror jeg jeg vet.
Hans hus er i landsbyen dog;
Han vil ikke se meg stoppe her
For å se på hans skog fylles opp med snø.
Min lille hest må synes det er rart
Å stoppe uten at det er en bondekoje i nærheten
Mellom skogen og det frosne vann
Den mørkeste kvelden i året.
Han rister på bjellene han har på
For å spørre om her har skjedd en feil.
Den eneste øvrige lyden er sveipet
Av en lett vind og dunsnø flak.
Skogen er herlig, mørk og dyp.
Men jeg har løfter å holde,
Og mil å gå før jeg kan sove,
Og mil å gå før jeg kan sove.

Takk for forsøket.

Jeg begynner å skjønne hvorfor jeg er så stor tilhenger av Herman Wildenvey og Andre Bjerke.
For selv om diktet er "oversatt"... eller kanskje FORDI diktet er "oversatt" og ikke "gjendiktet" så blir det forholdsvis tomt.

Til sammenligning, her er Googles autooversatte versjon:
Hvem skogen disse er tror jeg jeg vet.
Huset hans er i landsbyen skjønt;
Han vil ikke se meg stoppe her
Å se hans skogen fylles opp med snø.
Min lille hesten må tenke det queer
Å stoppe uten en gård i nærheten
Mellom skogen og frossen innsjø
Den mørkeste kvelden i året.
Han gir sine sele bells en shake
Å spørre om det er noen feil.
Bare andre lyden er sweep
Av lett vind og dunete flake.
Skogen er nydelig, mørk og dyp.
Men jeg har lovet å holde,
Og miles å gå før jeg sover,
Og miles å gå før jeg sover.

Så vidt jeg kan se er dette noe en blogger har gjendiktet selv, så dette er vel det jengeno kaller for en "uoffisiell oversettelse"?

Jeg vet at Sigmund Skard gjendiktet noen Frost-dikt, men jeg er ikke sikker på om dette er et av dem... Hvis han faktisk har gjendiktet "Stopping by Woods on a Snowy Evening" vil jeg tro at det er gode muligheter for å finne det i Framande dikt frå fire tusen år.

Du hadde rett!

Kvilstund ved skogen ein snøtung kveld

Eg veit kva skogar dette er
Men eigarmannen bur kje her
så ingen ser det eg får sjå
med' snøen fyller skog og snær

Eg trur kje Blakken kan forstå
kvi husbond let han drøla så
med' sjø og skogar blir til kvitt
og Lussinatta aukar på

Han rister bjøllekransen blidt
og undrast om eg blundar litt
Det susar lint i frosen mjell
og djupe skogen milevidt

D'er ljuvt i skogane i kveld
Men eg har ærend attom fjeld
og mange mil før mørkret fell
og mange mil før mørkret fell

(Sigmund Skar)

(visse muligheter for trykkfeil, da jeg har hentet teksten fra bokhylla.no. De scannede sidene der er ikke helt gode å lese)

Artig med rim-rekkefølgen, som Skard har greid å følge, riktignok ved hjelp av litt sære ord som "frosen mjell".

Om vi forutsetter at jeg har lest (og skrevet) rett ;-)

Jeg likte oversettelsen.
Selv om jeg av en eller annen grunn sitter igjen med en helt annen FØLELSE av å ha lest oversettelsen enn jeg hadde da jeg leste originalen.

Diktet er en klassiker .
Sigmund Skard har en virkelig fin oversettelse (med en riktig rim-rekkefølge). Det er ikke så lett å få dette til .

Så på TV at J.F.Kennedy hadde dette diktet som en favoritt og det var han ikke alene om.

Forsøkte en gang på en "gjendiktning" av samme diktet :

Hvem som eier skogen her-jeg tror
det er i landsbyen han bor.
Han ser meg neppe når jeg stanser her
og stillt beskuer skogens hvite trær.

Min gode ganger undres sikkert på
hvorfor vi skal stoppe nå
Her mellom skog og islagt vann
på vintermørke kveld i frossent land.

Han rister sine selebjeller små
og spør om det er tid for dette nå.
Her høres intet enn en pust av vind
og sne som faller på mitt kolde kinn.

Skogen står så vakker dyp herved
men plikten tvinger meg avsted
Langt å dra før jeg får fred
langt å dra før jeg får fred,