Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.
Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.
Å bli glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.
Han bur illa, som bur på alle Stader.
hehe da er både mobil og internett greie å ha.
hehe man må jo lære av sine feil, ingen er perfekt heldigvis - men mange tror det!
Trøtt av tilsynelatende ting
terper jeg en uskrevet grammatikk.
Det omstendelige lyset
i ordbøker med bare blanke ark blender meg.
Usynlige skrifttegn
fattbare for en dristigere logikk
enn stoffets, min egen kropps
midlertidige rom, åpner råk
midt på en islagt mening. Eldet, tørst
og bøyd over kanten drikker jeg
munnfuller av et uløselig språk
og gjendikter vers fra en skjult
virkelighet. Skyggene kaster trær
i det klare skinnet fra slukte stjerner.
Våre tall har byttet fortegn.
Jeg transkriberer og prøver å tyde
ord som ikke fins og derfor er.
Godt Lag gjerer stuttare Dag.
Det søkjer kvar sitt Folk.
Demokratiet er en institusjon som sikrer oss at vi ikke blir regjert bedre enn vi fortjener.
George Bernard Shaw
Svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet.
Jens Stoltenberg
Et demokrati er en stat hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse.
Winston Churchill
Det beste argumentet mot demokratiet er en fem minutters samtale med gjennomsnittsvelgeren.
Winston Churchill
Hvis regjeringen ikke responderer på folkets krav, så vil folket erstatte regjeringen.
George W. Bush
Det kan ikke være bra for demokratiet vårt når flertall skal søkes og finnes i tussmørket.
Willy Brandt
Demokratiet må ikke gå så langt at man i familien stemmer over hvem som er faren.
Frithiof Brandt
Demokrati vil si styre gjennom diskusjon der den optimale effekt oppnås ved at man får folk til å slutte å snakke.
Clement Attlee
Og er det ikke tanken bak som teller, nei, det er det ikke, for hvordan skal noen kunne vite hva som er tanken bak, hvis den ikke kommer til syne?
Lars Saabye Christensen
Fem ganger i mitt liv
har NÅ vært NÅ.
Helst har det fra veisvingen forut
vinket meg bort til seg
for så,
når jeg endelig nådde dit,
å dukke opp igjen ved en ny sving. Alltid
med samme avstand mellom oss, en stadig
forflytning av utmålte, flate distanser.
Eller bak meg, gjerne litt trist
som en hårlokk i en aldri sprettet konvolutt,
en kalender uten tid,
begivenheter knapt registrert
fordi sinnet var snudd, en omvendt kikkert.
Slik svek vi hverandre fremover og bakover.
Men de fem gangene NÅ og jeg var sammen
husker jeg som verdensrom av fryd:
Noe som et vilt mørke forvandlet til lys.
Noe som fyrtårn for slokte skip.
Ein må vel vera kvit, um ein ikkje gjerer andre svarte.
vi av samme generasjon.
Med de samme ordene
for snart utviskede spor.
Vi har satt oss her
på den samme samleplassen,
trekkfugler som har gitt opp
på flukten mot sør.
Det er blitt kaldt, ødslig.
Flokken er borte,
men vi varmer oss på hverandre
med et avblomstret språk.
Til våren! sier vi.
Jaja, men det er langt dit.
Og hva grønt er
har vingene glemt.
Dei som ikkje semja, vinna ingen Siger.