hehe ut fra ordet var det umulig for meg å tolke meningen til muskler/sener. Trodde det var syndere, men fikk ikke resten til å rime da!
Hvis noen sier til deg:
Her skal du tie.
Hvor taler du da?
Når sier du hva?
Karin Sveen
Har lært mye av Ivar Aasen når det gjelder nynorsk. Men noen er særdeles vriene, der bare "ordbøker" kan løse ordtaket.
Det er ikkje alt Fisk, som heng fast i Garnet.
Kan det være noen av disse
Huffa meg sier jeg bare.
Det er bra at der finnes tegn som kan fanges opp. Men det er ikke så lett å gå videre med det, eller..?
Det gjør ikke så vondt som den misbrukte bærer med seg for evig tid. Hvordan kan man plukke opp slike saker? Er der noe tegn man bør se etter hos barn?
Jeg har satt den på huskelisten (som blir lengre og lengre). Denne kommer til å få forrang. Fy flate... sier jeg bare.
Takker og bukker. hehe hva gjør man ikke for venner, jeg bare spør!
Æ lyg ikkje! av Arthur Arntzen
Jeg har flere av Unni Lindell, utrolige tatt på kornet så man får seg en riktig god latter.
hehe de kan spørre troskyldig om alt ja, uten baktanke vel å merke - det kommer litt senere.
hehe ungane har ord for alt! Kan ikke trollbinde ungene.
sener iflg Hilde
hehe det godt å ha en ekstra ordbok!
Ja denne var vrien. Har søkt på nett, men fant ikke ikke noe så jeg ble klok av. hehe det kan jo egentlig ikke være syndere for en kan vel ikke skade dem. Eller...?
Jeg sitter her med CD av Kolbein Falkeid, Solskinndypet, hvor han leser sine dikt. Tonesatt av Ketil Bjørnstad.
De spør hvordan det går.
Det er en skånsom måte å nærme seg på: Ord
som fjerner bandasjen uten at såret begynner å blø.
En sky
finger over kinnet.
Jeg kunne ha svart med lange forklaringer,
fortalt om hullene i det sløret vi kaller Liv,
om utsikten gjennom dem: Plutselige
blikk mot snødekte gåtemassiv, klarere
enn en eneste matematisk formel
etter tusen utregninger.
Kunne også ha fortalt
om dager på kaikanten.
Om balansegangen der.
Om det gule solskinnsdypet som snor seg
og aldri snakker i gåter, men løser dem.
Kunne ha fortalt alt, men svarer:
Bare bra.
Hver på sitt vis
vet alle alt.
Eg har tri dikt,
sa han.
Seg telja dikti.
Emily kasta dei
i ei kiste eg
kan ikkje tru ho talde dei,
ho sprette berre ein tepakke
og skreiv eit nytt.
Det var rett. Eit godt dikt
skal lukta av te.
Eller av rå mold og nykløyvd ved.
Olav H. Hauge
Har begynt på boken. So far so good!