Bokelskere.no

Gratulerer med ferdig kjøkken!
Jeg holder på med en bok og jeg er i tvende sinn…skal jeg hoppe til sluttdelen, skal jeg skumme…avbryte eller starte på en ny ved siden av? Det dreier seg om en krim…og den er på 540 sider, over 500 siders skravling! »Jeg har et spørsmål til deg» av Rebecca Makkai. Jeg hørte en anmeldelse på radioen som var entusiastisk og jeg ble nysgjerrig.
Så var jeg innom bibben i dag og der tittet jeg på innleverigstrallen og fant en av Louis de Bernières med tittel: «Partisanens datter»…hørtes bra ut på omslaget (betyr jo ikke så mye det da). Får se om jeg faller for fristelsen til å åpne den!
Ha en fin og hyggelig søndags kveld.

Nydelig og poetisk. Flotte naturskildringer.
For meg blir det nært og fint når jegpersonen kommer til lillebroren sin.
Litt langdryg ellers, kanskje?

Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.

Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.

Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.

Eg sit med Over havet av Isabel Allende mellom hendene no i ettermiddag. Sjølv om det er frå krigen i Spania i 1939 - så er det likevel tungt å lese. Vi har krigar både her og der, og det gjer inntrykk å lese om flyktningar som misser alt dei har.

Eg har vore «fan» av Allende-litteraturen før, men denne har lagt på vent lenge. Har fått mykje blanda kritikkar, så veit ikkje om eg hadde lese den no om det ikkje hadde vor fordi vi skal diskutere den i ein lesesirkel eg er medlem i.

God helg- og Kos deg med boka di!

Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.

Sterkt dikt!

Hjulskiftet

Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet
med utålmodighet?

Lyder

Om en stund, ut på høsten
sitter det svære kråkeflokker i sølvpoplene.
Men hele sommeren da egnen er uten fugler
hører jeg bare lyder fra mennesker.
Det er meg nok.

—

Bertolt Brecht (1898-1956)

Av Buckower-elegiene
Brecht 100 Dikt,

I norsk gjendiktning av Georg Johannesen

Den norske bokklubben 1971

Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers

Svarta Vykort

Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.

Det besöket glöms
och livet fortsätter.

Men kostymen sys
i det tysta.

Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983

Takk skal du ha, trykkleifer kan være sjenerende. Nå er det rettet opp. :)

Jeg har lest noen Albert Åberg bøker, en veldig bra krim av Anki Edvinsson, Havfruen (terningkast 6). Så sliter jeg litt med å lese ferdig Dyprød hibiscus, av Chimamanda Ngozi Adichie. Noen ganger blir det bare sånn med enkeltbøker. Riktig god helg til alle!

Ja, du har nok rett i det at bøker kan glede oss rent intellektuelt, både gjennom bekreftelse eller fornyet innsikt. For min del er jeg når sant skal sies, mer redd for arrogansen og for den bekreftelsen, for jeg har lett for å frykte at den er upålitelig. Hver gang jeg føler meg smart, undertrykker jeg følelsen og tenker at jeg ikke ikke har rett til å føle det, at jeg ennå ikke har lært nok til å fortjene hverken ros eller bekreftelse. Da må jeg lese innføringsbøker, da må jeg lese det grunnleggende igjen, sånn for sikkerhetens skyld. Og så får jeg mer selvtillit. Men så blir jeg usikker igjen. Det er en ond, ubehagelig sirkel.

Det hender at noen bøker får oss til å føle oss smarte. Det er gjerne ikke så dumt, for det er få mennesker som forteller oss det direkte. Bøker kan fortelle deg at du er klok bl.a. fordi du har tenkt de samme tankene som forfatteren, og som i ditt tilfelle ser et ennå større bilde/potensial enn forfatteren.
Så om du liker følelsen av å være bedre eller minst like god som noen, kjenne og få bekreftet at du kan noe og koser deg med egen arroganse - absolutt les fler, eller skriv en bedre bok ✍️😊

God oppfølger til Mønsteret rakner.
Etter å ha studert engelsk litteratur ved et britisk universitet noen år, vender Obi tilbake til Nigeria. Landet er på vei til selvstendighet, og Obi får raskt en godt betalt stilling i embetsverket. Men bare etter par uker inntreffer den ene kollisjonen etter den andre med landets tradisjonelle, kollektive kultur. Obi havner i store vanskeligheter i kjærlighetslivet og økonomisk.

Achebe gir en svært levende skildring av hvordan Obi og de andre karakterene reagerer på de store endringene Nigeria gjennomgikk i kolonitiden fram til selvstendigheten 1960. (Romanen ble opprinnelig utgitt samme år).

Separation Wall

When the milk is sour,
it separates.

The next time you stop speaking,
ask yourself why you were born.

They say they are scared of us.
The nuclear bomb is scared of the cucumber.

When my mother asks me to slice cucumbers,
I feel like a normal person with fantastic
dilemmas:

Do I make rounds or sticks? Shall I trim the
seeds?
I ask my grandmother if there was ever a
time

she felt like a normal person every day,
not in danger, and she thinks for as long

as it takes a sun to set and says, Yes.
I always feel like a normal person.

They just don’t see me as one.
We would like the babies not to find out
about

the failures waiting for them. I would like
them to believe on the other side of the wall

is a circus that hasn’t opened yet. Our friends,
learning how to juggle, to walk on tall poles.

———
Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist, Poems

American Poets Continuum
Series, No. 170

Interessant lesning. At Amundsen tok med seg to jenter fra Sibir, via Amerika til Norge, var ikke like kontroversielt i den tid som hvis det hadde skjedd i dag. Forfatteren deler også skjebnen til to andre barn som blir tatt fra foreldrene og sendt til andre steder av landet eller til andre land. Det må ha vært en opprivende opplevelse. Amundsens to jenter hadde det bra med vennlige mennesker rundt seg, men da de ble revet vekk fra dem etter noen år, var det nok enda verre iom at de var eldre og skjønte mer, spesielt Nita. Anbefales!

Definitivt, og hvorfor bytte navn m.m?? Skuffende lesing for min del..