Bokelskere.no

Påsken er over og først nå leser jeg krim. «Dødsklokkene» av Dorothy Sayers. Koser meg veldig men har ikke kommet til vekselringningens finesser som er utførlig beskrevet til kjedsommelighet ifølge andre her på bokelskere som har lest denne. Jeg har hatt den på ønskelisten lenge, helt siden en bibliotekar fortalte den var på topp 5 listen hans om beste krim….jeg er blitt fan av Lord Wimsey!
God helg…søndag nå da. Les og kos dere!

Enig! Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og folk tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.

Jeg har lest alle novellene og har etterhvert blitt Olive-entusiast. Til å begynne med streifet tanker som ukebladlitteratur og dameroman meg, helt til jeg innså at jeg deler noen av Olives heller dårlige sider. Historiene har vokst seg til og selvom jeg har litt følelsen av engelsk landsbyidyll, så liker jeg dem veldig godt. Så godt faktisk at jeg allerede har begynt på neste bok : Olive, igjen.
Jeg synes Strout er en god observatør og viser stor menneskelig innsikt - også skriver hun godt!

Jeg leser i dag de siste sidene i Ankerfeste av Alfred Hauge, den siste boka i trilogien om Cleng Peerson og de første nordmenn som emigrerte til Amerika. Det har vært lærerikt! Jeg har alltid trodd at det var eventyrere og utfattige nordmenn som emigrerte, men blant disse først var det først og fremst ønsket om å bestemme over eget liv og egen tro som var drivkraften. Historien om de første emigrantene er lang og mange mennesker er beskrevet, det blir vemodig å ta farvel.

Jeg har så vidt begynt på Olive, igjen. Boken er oppfølgeren til Olive Kitteridge som vi samleser.

På lydbok nærmer det seg en løsning på mordsakene i Blindgang.

Denne fredagen har jeg lest ferdig J.M. Coetzee sin roman, Vanære. Veldig bra! Neste bok ut er en bok om yoga, av B.K.S. Iyengar. The tree of yoga

Ønsker alle bokelskere en fin helg! Selv forlot jeg Østfold og snø til fordel for varmere vær lenger ned i Europa i dag.

Seven Fingers

Whenever she meets new people, she sinks
her small hands into the pockets of her
jeans,
moves them
as if she’s counting
some coins. (She just lost seven
fingers in the war.) Then she
moves away,
back hunched,
tiny as a dwarf.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Bookstore, San Francisco

A boy called IT av Dave Pelzer
Er en bok jeg skulle ønske flere leste, den er utrolig vond, sterk og vakker på sin måte.
En annen bok jeg skulle ønske langt flere leste er
Det vi skjuler av Sæther, en svært viktig bok som jeg tror mange flere foreldre burde lese- svært god bok.

Utsultet.
Også i denne historien finner vi en ungdom i krise. Nina blir møtt med forståelse og hjelpende hender fra fremmede, inkludert den eldre Harmon, i den fiktive byen Corby. Samtidig får vi også historien om Harmons utenomekteskapelige forhold til den jevnaldrende Daisy. Når det kommer til stykket går det ikke bra for Nina, men hendelsen har styrket de følelsesmessige båndene mellom Daisy og Harmon. Han bestemmer seg for å bryte ut av ekteskapet med Bonnie. Men kommer han til å gjennomføre det? Tja, det kan vi vel ikke være helt sikre på.

Flott Erlendur-krim. Denne gang fra Erlendur Sveinssons unge år som fersk etterforsker i politiet. Veteranen og Erlendurs sjef, Marion Brimi, er også med som etterforsker i boka.

Praktisk at de er to, fordi Glemt har to parallelle, men ulike krimgåter som vi, leserne, får følge. Det hele, som vanlig, meget bra anrettet og fortalt. Suveren islandsk krim, dette:)

"– Det er veldig betydningsfullt at vi under denne operasjonen ikke har skadet en eneste medisinsk ansatt eller pasient, men har drept og arrestert veldig mange terrorister, sa Israels forsvarssjef Herzi Halevi fredag 29. mars."

Jeg likte denne historien veldig godt. Det var noe med tonen i teksten, og det å følge tankene til Olive i forbindelse med sønnens giftemål. Det var både rørende og vemodig - og litt rampete.

Barnebokklassikeren: «The wind in the willows» (på norsk «Det blåser i sivet»);av Kenneth Grahame, den må jo med her!

Et lite piff.
Dette er også den første historien hvor Olive er protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi ellers inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.