Bokelskere.no

God helg alle sammen!

En litt travel adventshelg her, men det blir tid til å lese krim i form av Kristina Ohlsson sin bok, Isbryter. Dette er bok nummer to fra en liten bygd i kyst-Sverige, med mysterier og mulig drap.

Plutselig har jeg fått sansen for lydbøker også, og akkurat nå lytter jeg til nylig avdøde Thomas Hylland Eriksen, når han leser fra sin bok Syv meninger med livet.

Det kan ikke endres i etterkant, så pinlig nøyaktighet er tingen :)

Helt enig, Kirsten. En vil jo aldri kunne leve seg ordentlig inn i dette uten å ha vært oppi det på den ene eller andre måten, men bøker som denne gjør oss i hvert fall i stand til å bli litt klokere.

(PS. Litteraturhuset i Trondheim har også veldig mye bra på skjønnlitteraturpodkastfronten.)

Jeg kan gjerne diskutere Israel-Palestina konflikten med deg hvis du vil. Jeg har tid nå.

Det virker som om Israel har perfeksjonert kunsten å bruke sin egen tragiske historie som et skjold for enhver kritikk – det er som om det å ha verdens verste tragedie i bagasjen gir et frikort til alt.

Faen ta deg er Niels Franks beretning om tiden før, under og etter at søsteren hans ble skutt på kloss hold av sin eksmann. Enkelte steder får vi noen generelle opplysninger om kvinnedrap og drapsmennene som utfører dem, men for det meste er det tre ting vi kommer tett på:

• Drapsmannen, hvor Frank blant annet går gjennom alle tegnene som personene og institusjonene rundt ikke tok tilstrekkelig på alvor før det var for sent
• Hvor fryktelig det påvirker kvinnnen og den øvrige familien å først ha en slik mann i sin sirkel, og deretter traumene etter at drapet finner sted
• Selve drapet, som blir utlagt spesielt grundig i et parti som refererer fra rettsaken

Boka er skrevet i et saklig og nøkternt språk. Selv partiene der forfatteren skildrer sin egen eller nær families eksistensielle fortvilelse, har et språk preget av måtehold. Dermed får bokas handling og tematikk tale for seg selv. Det er godt.

Bokas siste parti - med lange referater fra rettsaken, hvor mange detaljer gjentas både internt og fra tidligere i boka - er det eneste som halter litt for meg. Samtidig er det poenger her også, f.eks. hvordan drapsmannen iscenesetter seg selv, og hvordan den traumatiserte familien risikerer å bumpe borti ham i fellesarealene under pausene.

Det er enormt mye å ta med seg fra lesingen, jeg ramser ikke opp alt. Alle vet at partnervold ofte ikke tas på alvor før det er for sent, og det er både hjerteskjærende og til å bli rasende av å komme så tett på ett av mange tilfeller, fra politiets underveldende arbeid og jussens begrensninger, til de etterlattes sår lenge etter at selve drapet finner sted, samt, selvsagt, den dreptes egne lidelser.

Niels Frank skal ha takk for boka.

PS. Forfatteren snakker godt om boka i en podcast fra Litteraturhuset i Oslo kalt Raseriets omveltende kraft, for de som er nysgjerrige, men som ikke har boka for hånden: Lenke til episoden.

Da mener du at Hamas rapporterer et lavere tall enn det som er tilfelle eller ikke vet. Jeg derimot mener Hamas overdriver tallene.

Eg og glede meg - takk for tipset! Vi får utveksle synspunkter utpå nyåret :)

Jeg gir boka mellom tre og fire på kastet.
Til tider spennende.
Veldig ekkelt tema.
Så ekkelt at det blir litt spekulativt, eller?

Husker du hvordan det var å gå på ungdomsskolen? Det gjør fortelleren i denne romanen. Han har kort tid igjen å leve, og bruker den på å skrive en tekst til sin ufødte sønn.

Fortelleren er ikke blitt bløthjertet av tilstanden sin, snarere det motsatte. Han beskriver maktspillet høsten 1998 på Midtstuen skole (den ligger i Oslo) på sosialantropologisk vis. Selv var han på grensen til å få innpass hos eliten på skolen.

Panikken brer seg når han innser at han ikke er kul nok til å bli invitert på et varslet nachspiel etter skolens juleball. Hvordan skal han klare å jobbe seg inn i det gode selskap uten å framstå som en streber? Hvordan skal han bli kvitt sin nerdete venn Georg i samme manøver, og er Lisa egentlig noe å samle på når han kanskje kunne hatt sjanse hos Michaela?

Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 handler om ungdomstid, men bør leses av alle. Boka er både kynisk, kald og nokså trist i all sin disseksjon av menneskelig oppførsel. Den får deg til å tenke: Er vi alle bare deltakere i den samme primale kampen for å nå den sosiale toppen?

Nissen på lasset

Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.

Kari Anne Bye

Eg bur her no

Da var siste bok lest i forbindelse med å fullføre denne lista. Jeg er kjempefornøyd! Da jeg begynte å følge disse utfordringene, tror det var i 2017, hadde jeg lest lite i mange år pga sykdom. Det betød at jeg måtte bruke flere bøker på flere punkter for å få det til. Det året leste jeg ca 28-30 bøker for å fylle de 50 punktene - og det ble lest totalt 42 bøker. I år er jeg oppe i 50 bøker på 52 punkt - og det har så langt blitt lest 79 bøker i 2024. Ikke det at det er noe mål i seg selv å lese flest mulig bøker, men det er en seier og en glede å igjen kunne nyte leselysten!

Så bra! Jeg fikk inntrykk av at det var en bok med mange forskjellig tolkninger. Ofte får en med seg flere detaljer, eller ser ting på en annen måte ved annen gangs gjennomlesing. Jeg gleder meg stort over å høre andres tanker og innspill, og der er du god. Håper du blir med om jeg eller noen andre tar opp tråden til en Doppler samtale :)

Doppler er bra! Kanskje jeg tar en gjen-lesing :)