Jeg har ganske lyst til å lese fuglane av Tarjei Vesaas. Så jeg har ikke lyst til å foreslå en annen bok, for hva hvis mange har lyst til lese forslaget mitt? Så det ikke blir noen fuglebok?
Eg var begynt å spele litt for mykje hovudrolla i mitt eige drama, og det var eg ikkje vand med. Rolla låg ikkje for meg. Det burde regissøren ha sett på førehand.
Gode tips. Økland er en favoritt. Vittig og klok.
Ha, ha, jeg prøver å unngå bokhandlere. Det går fort hardt utover lommeboka 😄
"Å lese Lolita i Teheran" leste jeg for noen år siden. Jeg syntes det var en utrolig flott bok! Denne helgen leser jeg Stuepiken, av Nita Prose, og har lest ca 2/3 av boka. Boka var en #1 New York Times bestselger, og har vunnet Goodreads Choice Award i 2022. Det er en lettlest, interessant bok om Molly, som ikke er helt som alle andre. Ønsker alle en god helg videre :)
Horst er en av mine favoritter.
Jeg har planlagt å fullføre «De fire store - og hvordan de ledet sine menn» av Ragnar Kvam. Den handler om fire store polarhelter: Scott, Amundsen, Shackleton og Nansen.
Jeg har lest en svært detaljert og spennende bok om Nansens ferd over Grønland og til Nordpolen tidligere, men de andre kjente jeg ikke så mye til fra før. Shackleton har jeg vel knapt hørt navnet på.
Boka er spennende og lettlest. Hva er det ikke å elske med eventyrerne på den tiden? Som la ut i det ukjente og satte bena på plasser ikke noe menneske hadde vært før dem?
Hva som trekker ned: Personlig synes jeg bare at forfatteren er ganske sarkastisk og spydig, spesielt Scott og delvis Amundsen får gjennomgå. Kanskje jeg er for ømskinnet. Og kanskje de fortjener det de får, Men det er mulig å beskrive feilene folk begår på en nøytral måte?
Det kan virke som om forfatteren har tenkt at de er så godt kjent fra før, at det som vil gjøre boka spennende er å dra fram alle feilene som ble gjort?
Jeg mener ikke at man ikke skal skrive om feil. Det er like mye å lære av feil som av seire. Men det finnes flere måter å skrive på.
Vel, det er bare å ignorere det jeg synes her, jeg la ikke fra meg boka men vet ikke om jeg kommer til å se etter flere bøker av samme forfatter.
Fortellingen om Shackleton er min absolutte favoritt, mannen jeg knapt hadde hørt om.
Jeg har Nansen igjen, han spenner skiene på bena og legger avgårde denne helgen
Elaine N. Aron som selv er en høysensitiv person, og forsker samtidig, har grepet muligheten å forske på det som har med høysensitive(HPS) personer å gjøre. Hun er kunnskapsrik og har mye på hjertet i boken, men den blir litt kjedelig lesing og noen ganger tar jeg meg i å lese uten å særlig tenke over hva jeg leste. Kanskje boken ikke fenget meg så mye fordi jeg selv fort innså at jeg ikke var av den sensitive typen som Aron fremstiller den typsiek HSP.
Boken er allikevel grei med tanke på det å være observant når man eventuelt møter på eller kjenner til personer med dette personlighetstrekket, og hvordan man på best mulig måte kan møte disse personene uten at det blir altfor overstimulerende. For en HPS vil boken sikkert være ytterst nyttig og vedkommende vil sikkert kjenne seg igjen. Hvis du lurer på om du er det, så les boken, men for deg som vet at du ikke er det, så kan du jo velge eller vrake, der det beste du kanskje oppnår er enn viss innsikt og kunnskap rundt dette med høysensitivitet. Boken beveger seg også til tider inn i mer new-age og den åndelige sfære, siden HPS er mer tilbøyelige til å helle mot den siden, uten at denne siden av boken tar helt overhånd.
Sånn er det noen ganger, håper du får ladet batteriene i løpet av helgen. Det var en imponerende leseliste (måtte slå den opp for å skjønne hva du snakket om:). Har ikke sett serien.
Jeg skal på Ark i dag og plukke opp en bestilling «Kvenene - et folk ved ishavet», så kanskje jeg får lest litt i den om jeg klarer å rive meg løs fra hagearbeidet. Her er det i alle fall vær til å nyte lesingen utendørs - i skyggen av et tre.
God helg alle bokelskere!
Nok en innholdsrik og bibelsk gjennomgang rundt det eskatologiske synet som tar for seg at alle bibelske profetier ble oppfylt i år 70 e.Kr. Don K. Preston tar hovedsakelig for seg Luk.21:22 som flere kommentatorer mer eller mindre hopper over, unngår å bruke mye blekk på, eller gir synsende og unnvikende svar på.
Preston tar for seg noen av kommenatorene som har prøvd å gi et logisk svar på dette for å bevise bl.a. at alle ting som skulle bli oppfylt, var alle ting som hadde med Jerusalems ødeleggelse å gjøre, men uten at vedkommende er klar over det så får Preston på underffult og bibelsk vis vedkommende til å egentlig mene at alt fatisk ble oppfylt i år 70 ved Jerusalems ødeleggelse. Forfatteren går mer eller mindre grundig til verks og viser ut fra Skriften, spesielt det Gamle Testamentet og Daniels bok om hvordan alt faktisk ble oppfylt i år 70. En velskrevet, interessant, givende, lærerik og hermeneutisk sunn bok i god Preston stil!
Takk for tipsene. Veldig gode tips du kommer med her. De hører med til Tolstojs ypperste fortellinger begge to, og jeg har lest dem begge :)
Det er sjelden jeg avbryter bøker men her måtte jeg gi opp etter 50 sider, for da var jeg lei "fjaset". Vet at mange liker denne og på en måte er jeg nysgjerrig på hva andre har sett som jeg ikke så denne gangen, men vet ikke om jeg orker selv om det kan være sekvenser som fenger innimellom. Det virker ikke som jeg har gått glipp av så veldig mye.
Dette er en omfattende og velutforsket bok rundt temaet, som bokens 522 sider tilsier. Den går fram i mer eller mindre samme ånd som "Sacred Cow"' og "Defending Beef"' og referer også innimellom til de to nevnte bøkene, som jeg også leste før jeg leste denne. I motsetning til de to så har denne endel mer innhold og er ikke like komprimert som de to nevnte bøkene. Innimellom så leser man seg litt blind på de forskjellige områdene, f.eks. blir det veldig mange selskaper og forkortelser å holde styr på, noe også forkortelsesregistret bak i boken er med på å bekrefte. Noen ganger beveger forfatteren seg ut på områder som til å begynne med er interessante, men som hun ikke alltid klarer å holde like interessant gående over alle de sidene et spesielt deltema beveger seg over. Dette gjelder spesielt når man har kommet ca. halvveis uti boken.
Utenom dette så er boken interessant og spennende lesing, noe repetisjon fra de to nevnte bøkene, men også noen nyere innfalksvinkler rundt temaet.
Jayne Buxton henviser også til mange forfattere og forskere som jeg selv kjenner til og har lest bøker av, noe som selvfølgelig er til stor hjelp når det kommer til å holde interessen oppe med tanke på bokens innhold. Boken kunne ha vært mer spissfindig rettet mot det plantebaserte, for den beveger seg til tider litt utover det man forventer av en bok med tittelen som boken er bærer av, men ved disse tilfellene så glemmer hun allikevel ikke temaet og påpekers stadig relevansen med det hun skriver til selve teamet. Selvom trådene innimellom er noe løse, så strammes de til og boken blir til syvende og sist et godt verk av ei som nok ikke er utdanningsmessig helt kvalifisert til å skrive den, men henviser på en god måte til kilder som jeg anser som mer eller mindre troverdige. Jeg synes allikevel ikke denne når helt opp til standarden til "Sacred Cow" og "Defending Beef". Boken er på god vei, og kan være enslags utvidelse til de nevnte bøkene, selvom man innimellom kan tenke seg tanken om det egentlig var nødvendig å skrive nok en bok rundt dette, spesielt med tanke på at det ikke var så lenge før denne at de to andre ble publisert. Har du ikke lest de to overnevnte bøkene så kan du jo alltids få stor utbytte av denne, og er du en helselesehest så kan du jo også svelge denne mens du først er igang.
Boka går gjennom handlinga og resepsjonshistorien til fem sentrale Ibsen-dramaer: Et dukkehjem, Gengangere, En folkefiende, Vildanden, og Rosmersholm. De aller fleste bokelskere har nok lest eller sett opptil flere av disse tidligere, men den tør fungere som en god innføring (for nye lesere) eller fordypning (for returnerte lesere) for folk som er villig til å gjøre et aldri så lite dypdykk i disse søylene i litteraturhistorien vår. Personlig er jeg ikke svært begeistret for alle de omtalte dramaene, men boka var like fullt lærerik og interessant.
Denne boka tar for seg en del realistiske verker av Bjørnson - en interessant avgrensning, siden det ikke er disse verkene vi pleier å legge vekt på i dag (selv om et par realistiske dramaer nevnes pliktskyldigst i noen sammenhenger). Borte er bondefortellingene, borte er lyrikken - her gjennomgås typisk realistiske dramaer, noveller og romaner.
De forskjellige verkene gis ganske fyldige referater, rikelig forsynt med sitater. Jeg anbefaler å lese de omtalte verkene parallelt med denne boka, men du loses altså kyndig gjennom verkene dersom du ikke kjenner dem fra før. Alternativt har du et godt påskudd for å lete fram dramaene i arkivene til NRK tv eller -radio.
Når handlingsreferatet til det enkelte verk er unnagjort, starter moroa, altså resepsjonshistorien. Heri også Bjerck Hagens egne smaksdommer, som han - ikke overraskende - framsier med bestemthet. Jeg er ofte uenig med dommene hans, men viktigere: de er godt skrevet, med mange interessante momenter, selv om Bjørnson kommer overraskende godt ut av det. Ufortjent godt, kunne en driste seg til å si, for langt fra alle verkene som omtales er stor litteratur, etter min mening. Men ikke hør på meg - les heller boka, og les (eller se, eller lytt til) de omtalte verkene, og døm selv.
Èin gong snudde eg meg og såg på Munk. Han såg ut som han stod midt i ei lokal regnbyge, der han var det einaste mennesket det regna på.
Dette er sørgelig. Dødsfallet kom brått, men ikke uventet.
Paul Austers bøker har jeg lest med glede og interesse i flere år. Noen av de har satt spor, mens andre ligger i skyggen. Ganske nylig anbefalte jeg Timbuktu til en bokelsker, den anbefales gjerne til flere.
Wall Writing
Nothing less than nothing.
In the night that comes
from nothing,
for no one in the night
that does not come.
And what stands at the edge of
whiteness,
invisible
in the eye of the one who speaks.
Or a word.
Come from nowhere
in the night
of the one who does not come.
Or the whiteness of a word,
scratched
into the wall.
Paul Auster (1947-2024)
Diktet er hentet fra Spokes (1970)
Ja, det var en trist melding. Paul Auster skrev mange gode bøker, blant annet en selvbiografisk som jeg hadde stor glede av: Vinteropptegnelser (2012).
Jeg var ikke klar over at den er å finne der. Takk for direktelink til boka. Nå blir den lest etter boka jeg holder på med, eller ihvertfall en vakker dag.
Eg har ikkje greidd å finne på noko nytt forslag, så eg kjem med ein repetisjon av ei bok eg har foreslått før: Allis sønn av Magnhild Haalke!
Boka har fått gode kritikkar -og kanskje den eignar seg godt til diskusjon også….