Bokelskere.no

Da var siste bok av pensumlitteratur unnagjort, for første gang i historien for min del. Dette er en grei bok om elever som sliter med lese- og skrivevansker. Den tar for seg typiske kjennetegn ved dette og hva slags lese- og skrivevansker det finnes, som bl.a. dysleksi. Boken kommer med flere tips til hvordan man kan arbeide med disse elevene på en best mulig måte. Noen av disse måtene, hvis ikke alle, kan også gangne alle elevene, ikke bare den som sliter. Et av tipsene er å ta utgangspunkt i noe som interesserer eleven. Boken er ganske innholdsrik til å være så kort som den er, en kunst som Halaas Lyster klarer å mestre. Helt mot slutten dabbet allikevel interessen for boken noe ut, men alt i alt er dette en bok som er grei å ha med seg videre som en oppslagsbok i læreryrket.

Nothing Gold Can Stay

Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

Robert Frost (1874-1963)

The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press

**Vägen,
du skal följa den.
Lyckan,
du skal glömma den.
Kalken,
du skal tömma den.
Smärtan,
du skal dölja den.
Svaret ,
du skal lära det.
Slutet,
du skal bära det.

**

Fra " Vägmerkan " av Dag Hammarskjöld.

Ja, dette tok en uventet sving. Hvis dette skaper temperatur, tenk på uenighetene som vil kunne oppstå i en familie om hvorvidt mors, bestemors eller oldemors Bokelskerkonto skal slettes eller ei.
Det går helt fint å ønske slik informasjon slettet, eller at etterslekten sletter den uten å være følelsesløs. Personlig vil jeg ikke at innlogging og passord skal være tilgjengelig for etterkommere å bruke, spesielt ikke for å legge til noe jeg ikke selv har ønsket.
Dette synes jeg mest av alt ville vært uansvarlig av meg.
En ting er sikkert, vi har alle våre begrunnelser, og denne lille passiaren viser vel at dette er noe vi alle bør ta stilling til å formidle videre til våre slektninger.

Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.

Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.

Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?

Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.

Til tross for at jeg er kvinne, vet jeg ikke hva som rører seg i andre kvinnesinn, så det hadde vært bittelitt interessant å lese og se om innholdet stemmer med egne opplevelser.
Skulle ikke forundre meg om det finnes nesten like mange svar, som det finnes kvinner, så jeg er glad for at du tar med ordet «kan» i siste setning :)
Ellers syns jeg det er kult at du er nysgjerrig nok til å dykke ned i temaet.

Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.

På`an igjen med lesingen :-) Har pløyd gjennom Enkene av Pascal Engman, en sidevrenger i kategorien krim/triller. Engman har jeg ikke lest før, men vil lese igjen. Enkene handler om IS i Sverige - I say no more...!

Har kommer langt i boka Janne Haaland Matlary sin Demokratiets Langsomme Død. Hun skriver godt om overnasjonalisme; frykten for at f.eks EU og internasjonale domstoler skal overta Norges dominans i eget "reir". Boka startet med menneskene på flukt og migrasjon. Boka danner godt grunnlag for diskusjoner om ulike emner. En behøver ikke være enige i alt som står der, det er ikke jeg heller. Men diskusjoner er jo som kjent sunt :-)

Ei god helg og leseuke til alle sammen.

Jeg leser gjerne bøker om igjen, men det skjer ikke ofte.
Bakgrunnen er da alltid en erindring om at boka gav meg en spesiell følelse, lærdom, geniale formuleringer, bilder eller gjenkjennelse. Noen bøker er så absolutt verd det, for det dukker som oftest opp flere detaljer ved en ny gjennomgang, men ikke alltid det stemmer overens med mitt første inntrykk.

Denne helgen dykker jeg ned i myter og fortellinger om villkvinnen i «Kvinner som løpet med ulver». Er veldig spent på om den svarer til forventningene, her venter jeg nemlig å oppleve en viss gjenkjennelse :)

God helg alle bokvenner☺️

Du er ingen tulling, jeg er helt enig! Samtidig er det noe som får meg til å lese flere av McFaddens bøker. Noen ganger er jeg rett og slett i humør for en enkelt terningkast-3-thriller med mye dramatikk, relativt enkel handling. For meg er dette er «guilty pleasure» som jeg, heldigvis, kan nyte selv om jeg ikke synes det er litteratur av høy,kvalitet :)

En medrivende historie som er fobausende lettlest med tanke på når den er skrevet. Full av overraskelser. Anbefales.

Utdrag fra min anmeldelse av boken for Nye NOVA:

"Niels Klims reise til den underjordiske verden» av Ludvig Holberg er kroneksempelet på et (veslevoksent) kjært barn som har mange navn. Den kan kalles en politisk satire, parodi, reiseroman, fantasy, forløper til den moderne science fiction-romanen, utopisk OG dystopisk roman, en moralfilosofisk fabel og til slutt en ren og skjær klassiker.

(...)

Kort oppsummert handler den om en nylig uteksaminert student fra universitetet. Hans store lidenskap er naturvitenskap, og en dag oppdager han en hule utenfor byen. Når han utforsker den grundigere, faller han ved et uhell ned i et hull til en planet i jordas indre – Nazar - og staten Potu. Innbyggerne der er intelligente, menneskelignende trær. I løpet av boken får han også kontakt med alskens ikke-menneskelige skapninger og kulturer, og ikke minst skjer det mange forunderlige ting underveis. Boken kan altså leses som en reiseskildring om Klims opplevelser på Nazar.

(...)

Sånn sett evner Holberg å stimulere nysgjerrigheten min og engasjere meg rent intellektuelt, og dette er for meg et av kriteriene for litterær kvalitet. Teksten sitrer av stimulerende spørrekraft som utvider bevisstheten og forstanden, og hver observasjon og problemstilling akkumulerer, slik at det skaper erkjennelser. Det er verdt å poengtere at det å lære om et fantasiland som Potu ikke er uten en annen velkjent nytteverdi; et samfunnskritisk blikk på Potus kultur og styreformer er et samfunnskritisk blikk på vår egen kultur og våre styreformer.

(...)

Avslutningsvis vil jeg si at selv om du skulle bli demotivert av noe som kan kalles en spenningsløs, påtatt fabel med gjennomanalysert samfunnskritikk, så anbefaler jeg boken på det sterkeste. Den er spennende, uforutsigbar, dypsindig, dramatisk, spøkefull, provoserende og poetisk. Herlig! Storartet! Det knaker jo så godt i hjernebarken av kulturelle og filosofiske tankesprell. Det kiler jo så meget i hjerteroten av komiske refleksjoner om livet. Og det blir jo så varmt i sjelen av undring og nysgjerrighet.

Ikke sant?"

https://www.nyenova.no/nicolai-leser-dansk-norsk-klassiker-niels-klims-reise-til-den-underjordiske-verden/

Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.

Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!

Ikke kontrollfreak - bare ansvarlig og ryddig. Burde vært påkrevd.
Har hørt at store mengder lagret data dessuten krever et betydelig antall kilowatt timer med strøm. Er det riktig, blir det jo som å skru av lyset i de rommene du ikke bruker - helt topp!

Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)