Bokelskere.no

Kort essaysamling om gamle fotografier fra Stavanger. Han er mest opptatt av bildene som fotos, ikke hvilket smau og bygg de viser. Bildeanalysen åpnet øynene mine for valgene som fotografene tok for 150 år siden, der de slepte sine store kameraer rundt i byen min.

Fin bok for alle som fotograferer. Den har stor skrift, slik at den kan leses på lange ferjeturer hvor du har glemt å ta lesebrillene dine med opp fra bilen.

Hvis du tilbringer lang nok tid med folk, vil du savne dem når de forsvinner. Sånn var denne boka også, den vant meg over med sine 500 sider, selv om den nok bare er middels god.

Jamal er psykolog, og på 1970-tallet gjorde han noe skikkelig dumt. Boka følger ham og kretsen hans fra den gang inn i 2000-tallets London. Problemet med denne boka er at den flyter ut i alle retninger. Hovedplottet putrer som en litt uinspirert tomatsaus der bak på komfyren et sted. Og det andre problemet er hovedpersonen, som er irriterende slik en del Murakami-menn også er det: Sure og formløse, men uforståelig nok utrolig tiltrekkende på alle rundt dem.

På sitt beste skildrer boka det multikulturelle London rundt Irak-krigen og de påfølgende terrorangrepene i Storbritannia. Men tydeligere retning og valg hadde gjort den bedre.

Praksis er bedre enn teori, hilsen akademisk slubbert. Det er gøyere å ta bilder enn å lese franske filosofers vanskeliggjøring av mediet. Barthes har noen enkle og gode poenger, men mest akademiske piruetter som jeg ikke skjønte. Med sine 44 år, er den også muligens litt utdatert i forhold den bildeverden vi lever i nå.

Alle bøker trenger ikke være gåtefulle og kranglete, vi trenger også de som har tydelige ambisjoner om å gjøre livet ditt bedre. Denne er slik. Eleanor Oliphant har det helt fint (2017) av Gail Honeyman handler om at det finnes en vei ut av det mørkeste mørket. Hovedpersonen har mye tung bagasje, men tilfeldigheter og egeninnsats får livet til å snu.

Boka er litt for lang, og Eleanors blanding av skarpe observasjoner og total naivitet treffer ikke alltid planken. Men en fin sommerbok som jeg leste fort og med stor glede.

Sommeren er tid for tilfeldig lesning, og denne fant jeg gratis på Johannas kafé (?) på Atlanterhavsveien. Tusen takk!

Laks, vind og penger! Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug rekapitulerer de siste par årenes politiske ordskifte om rikinger som flytter til Sveits og hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.

Samtidig som vi døgnfores med politiske nyheter og debatter, tenkte jeg underveis i lesingen at vi skulle hatt flere bøker som dette: Bøker med linjer som strekker seg litt lenger enn den siste uka, fortalt av aktører som står midt i debatten. Den er en blanding av kommentar og reportasje (til Sveits), og heldigvis er ikke forfatterne skråsikre i sin sak om hvorfor mesteparten av det politiske Norge er så redde for rike folks flytteplaner. I sum forteller boka om et norsk samfunn som har blitt mer høyrevridd de siste 40-50 årene, og de som faller utenfor velferdsveksten ikke nødvendigvis ser til venstre i det politiske landskapet - et bilde som er gjenkjennelig i hele Vesten.

Morsomt, lettlest, opplysende og selvsagt sterkt venstrevridd bok som anbefales også alle som ikke automatisk spisser ørene når de hører ordet "lakseskatt".

Denne boka tok pusten fra meg. Bjørn Arild Ersland har vært flue på veggen i en førsteklasse i et helt skoleår. Hva skjer egentlig i et klasserom med seksåringer?

Finnes det mer avgjørende faser i barn og foreldres liv enn overgangen fra barnehage til skole? Vi kommer tett på barnas og lærernes liv i denne boka. Boka har en skjelvende, varsom intensitet som gjør at den er umulig å legge bort. (Jeg leste den på ett døgn.)

Boka handler delvis om undervisningsmetoder, uten å påstå at alt var bedre før. Ersland vever også såre minner fra egen skolegang sammen med det han ser i dagens skole. Jeg fikk lyst å gi ham også en klem da boka var ferdig.

Boka favner mye på knapt 200 sider, men det viktigste er forfatterens bankende hjerte for elevene, og lærerne som underviser dem. Anbefales!

Strikker er til for å strekkes. Lolita tøyer språket til det ytterste, og innholdet langt forbi det behagelige. 69 år etter utgivelsen er den fortsatt forferdelig og fabelaktig å lese.

Kort sagt handler det om godt voksne Humbert Humbert, som forelsker seg i en 12-åring, som han tar med på en lang bilreise og misbruker dag etter dag, uke etter uke. Det er Humbert som forteller historien om sitt forhold til Lolita. Humbert er selvsagt umulig å like, og vanskelig å få tak på. Akkurat da jeg hadde analysert oppførselen hans, henvender han seg til leseren og punkterer teorien min. Irriterende fyr.

Lolita er en språklig enormt rik roman, og jeg skjønner at den må ha vært vanskelig å oversette. Den leker seg også med fortellerposisjoner, har flere fortellerstemmer, den blander inn tekstbiter på fransk, sangtekster og så videre. Dette er en moderne roman som sjokkerer også i 2024.

Felix er medlem av et nettverk som hjelper dødssyke mennesker å dø. Det vil si, han er bare et vitne. Den syke gjøre alt selv, men Felix er der som en støtte. Da Amanda blir hans nye partner, går alt rett til helvete, nesten bokstavelig talt, of livet til Felix blir aldri det samme igjen.

I begynnelsen virker denne boka å være både lettbent og naiv, men så kommer den ene plot twisten etter den andre, og overraskelsen er total. Dette til tross, den når ikke opp til forfatterens tidligere utgivelse, "Blacklands".

Jeg vil foreslå Prosessen av Kafka.

Fordi det er en bok jeg tror det kan blir morsomme diskusjoner rundt, og fordi jeg skjønner det slik at det er en bok alle bokelskere bør ha lest?

Olav Duuns trilogi Medmenneske, Ragnhild og Siste leveåret utgjør et mesterverk i norsk litteratur. Gjennom disse tre verkene skildrer Duun menneskets kamp mot moralske og eksistensielle utfordringer i et lite kystsamfunn. I Medmenneske introduseres vi for en gripende historie om menneskelig sårbarhet og samvittighetens makt. Ragnhild dykker dypere inn i hovedpersonens indre liv og samfunnet rundt henne. Siste leveåret avslutter trilogien med en intens utforskning av livets siste faser og de valg som preger menneskets siste tid. Duun skildrer menneskelige relasjoner med en innsikt som gjør at karakterene føles levende og universelle, og jeg er enig med Sigrid Undset som i hans begravelse sa: "Med takk til Norges største dikter legger jeg ned denne kransen fra Den norske Forfatterforening på Olav Duuns kiste".

Litt uvant å høre boka, lest av en vestlending, men den blir ikke mindre mørk av den grunn.

Jeg er litt spent på hvordan den skepsisen din utviklet seg, så gjerne noen ord om det når du har lest ferdig. Lurer også på hvorfor du kjenner på den, Johan Harstad er jo en glimrende forfatter.
Har selv boken, og dette var en fin påminnelse om at den fortsatt er ulest.

Dette er første hele boken jeg leser om Keto-livsstilen. Jeg er godt bevandret i LCHF-livstilen og enkelt sagt er keto en ekstrem versjon av denne, selvfølgelig med sterke modifikasjoner. Jeg ser på boken som Keto diettens tilsvar på Sara Lossius bok "Paleoliv" rundt Steinalderkosten. Begge to fenget godt og gav mersmak, og selvom jeg nok har vært litt ut og inn av ketose opp igjennom, så har jeg ikke dykket skikkelig inn i det slik Martina Johansson oppfordrer til for å få maksimalt ut av ketosen. Selvom den kan være utfordrende for mange og ganske smal på matfronten, så blir det allikevel ikke så mye å holde styr på når det er såpass smalt. Hun er ingen fiende av andre dietter, noen er bedre enn andre, og har sine fallgruver, og alle livstiler kan få feil fokus og gjøres helt feil noe forfatteren også skriver om i boken.

Jeg likte også de forskjellige perspektivene hun gir når et lavkarbo eller keto kosthold viser seg å ikke fungere, hvilke bakenforliggende årsaker som kan ligge bak det. Johansson har gode og lettforståelige svar på flere av disse.

Boken er generelt lettlest og Martna Johansson virker engasjert og tar i bruk mye av sin kunnskap og erfaring med denne livsstilen og deler også inspirerende pasienthistorier. Pasienthistoriene er ikke like klisjé som man finner i mange andre kostholdsrelaterte bøker, men hver historie har et underliggende problem som forfatteren går litt i dybden av hvordan den bør løses for å få det ketogene kostholdet til å fungere optimalt. En bok som gav mersmak i min ketovandring!

Tittelen på boken kan være noe misvisende men samtidig har den et talende budskap til dagens kristenhet der mange tror på Gud men lever som om Han ikke eksisterer. Boken er ransakende og hjelpsom i vandringen med Gud, den får den lunkne til å stille spørsmålstegn ved tilstanden i sin tro, og den gir den som har et mer ekte forhold til Gud til å ransake sitt hjerte med tanke på slike ateistiske tendenser som ofte kan snike seg inn i troslivet. Boken formaner til et nært forhold til Gud og leve det livet som vil strømme ut av et sant forhold til Ham og ikke leve i kristenhetens "status quo".

Craig Groeschel kommer med mange inspirerende og oppsiktsvekkende historier fra sin egen menighet, der han er pastor, fra sitt eget liv og fra kristenheten generelt på en måte som driver leseren fremover i boken samtidig som den utfordrer ens tro på en positiv måte, til å leve helhjertet, til å søke Gud i bønn og til å si nei til en ateistisk tankegang i ens trosliv. En bok som kunne vært kjedelig skrevet, men der forfatteren klarer å få frem poenger på mange gode måter til inspirasjon og vekst.

Min krig med Putin av Bill Browder er en intens og gripende beretning om en finansmanns kamp mot den russiske statens korrupsjon og brutalitet. Browder, en tidligere investor i Russland, blir en uventet menneskerettighetsforkjemper etter at hans advokat, Sergej Magnitskij, dør i varetekt under mistenkelige omstendigheter. Boken avslører sjokkerende detaljer om Putins regime, rettsløshet og menneskerettighetsbrudd, mens den følger Browders utrettelige innsats for rettferdighet. Boken gir en innsiktsfull og skremmende titt bak kulissene i russisk politikk, og er skremmende aktuell. En engasjerende og opprørende lesning som kaster lys over mørke sider av global makt.

Bare hyggelig. Fint at omtalen min kunne være litt til hjelp av bokvalg :) Lykke til med resten av lesingen og håper du blir noe klokere på området.

Du har jo Døde menn går på ski, hvor forfatteren leser selv, med litt dårlig sørlandsdialekt. Fryktelig morsomt.

Et satirisk blikk på Hollywood.
Hovedpersonen Myra Breckinridge ankommer Hollywood med ambisjoner om å sikre seg makt og penger. Vidal bruker anledningen til å harselere over filmindustrien, men tar først og fremst et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet. Vidal gir et artig tidsbilde fra 1960-tallet der TV er i ferd med å slå ut den klassiske filmen mens ungdommen fortsatt satser alt på å bli stjerner. Romanen fra 1968 er både vittig og til tider krass. Den har også en del poenger som fortsatt virker aktuelle.

Smart

Takk for tips. Jeg lånte denne etter å ha sett omtalen din. Jeg leser og funderer så hjernen min koker. Det er superinteressant, selv om jeg bare får et overfladisk overblikk (og litt hodepine) så er det faktisk et overfladisk overblikk mer enn jeg hadde fra før.