Bokelskere.no

Oi, det hadde jeg glemt. Bra du holder styr på dette. :)

Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.

Jeg visste ikke at den var filmatisert, jeg ser dokumentaren som er basert på boka med autentiske opptak fra avhør og med etterlatte. Her er et lite klipp: https://www.youtube.com/watch?v=v__P7NJzXCk

En underholdende og lettfattelig gjennomgang av norsk litteraturhistorie. Her går vi raskt gjennom hulemalerier, helleristninger, runer og skriftruller og boktrykkerkunsten og videre gjennom alskens fortellerkunster som folkeviser, folkeeventyr, sagn, teater, dikt, noveller og romaner. De viktigste forfatterne blir snakket om, som Petter Dass, Ludvig Holberg, de fire store (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland), Amalie Skram, Camilla Collett, Knut Hamsun, Johan Sebastian Welhaven, Ivar Aasen, Jon Fosse, Dag Solstad, André Bjerke osv..

Jeg lyttet til lydboken, og den var innlest av forfatteren selv. Det likte jeg. Knut Nærum har meget god diksjon og humoristisk brodd i tonefallet sitt. Det er en fordel når han får meg til å le (og det gjorde jeg ofte), men det er en ulempe når jeg vil ta til meg seriøs kunnskap. Det var jo av og til litt vanskelig å skille mellom vitser og fakta, for tonefallet hans avslører egentlig ikke forskjellen der det trengs, så her man må man være på vakt. Dessuten tror jeg noen av vitsene blir mer morsomme når man faktisk har bedre kjennskap til både den historiske konteksten så vel som den biografiske eller verkspesifikke. Hvis boken er rettet mot nybegynnere, kunne han ha spart seg for disse. Hvis boken er rettet mot de som kan mye fra før av, da er det nok kjempebra, men hvorfor vil man da lese denne boken?

Siden Nærum bare går fort og gæli gjennom alle forfattere og deres verk, blir det strengt talt ikke en ordentlig gjennomgang, men mer en humoristisk oppramsing av det viktigste som er verdt å merke seg i norsk litteraturhistorie. Hvis man aldri har studert norsk litteratur før, kan dette være et flott sted å starte, altså. Da kan man bare undersøke grundigere de forfatterne man blir mest nysgjerrige på i etterkant. Det er synd at man faktisk må det, men flott at man blir introdusert for dem.

Tenkte egentlig å gi Nærum terningkast tre for dette her, men han får en ekstra prikk på terningen siden han var så flink til å lese.

Ja da, jeg har sterke meninger og står på mitt. Sånn er det med den saken.

Veldig lærerik bok. Her skriver forfatteren om utviklingen i sitt eget svangerskap samtidig som jeg får høre om utallige reproduksjoner i dyreriket.
Jeg leser ivrig om hyenene som føder gjennom en penislignende kanal, at blekkspruten ofrer livet for sine avkom, at en Komodovaran ikke behøver spermier fra en han for å legge befruktede egg, at få pattedyr menstruerer og at den lengste graviditeten varer i 3 1/2 år og gjennomføres av en dypvannshai og mye, mye mer…
Jeg visste at dyrelivet på kloden vår er utrolig, men denne boken får det til å framstå som magi.
Det som trekker ned er forfatterens personlige beretninger om egne erfaringer gjennom 40 uker.

Ja det var den. Skal se dokumentaren på Netflix nå, du finner den som The innocent man. Håper den er like god som boka.

Siden denne runden er verdenslitteratur vil jeg foreslå noe annet enn vestlig litteratur. Mønsteret rakner av nigerianske Chinua Achebe skal være en afrikansk klassiker. Utgitt i 1958 (ni år før borgerkrigen brøt ut). Handler bl.a. om britisk kolonisering, kulturforskjeller, samfunnsendringer, mannsrollen i endring.

I En uskyldig mann tar John Grisham et skritt bort fra sine fiktive rettssalsdramaer og dykker inn i en virkelighetsbasert beretning om et urovekkende justismord. Boken forteller den gripende historien om Ron Williamson, en talentfull baseballspiller hvis liv tar en tragisk vending når han feilaktig blir dømt for voldtekt og drap.
Grisham vever en kraftfull og rystende fortelling som ikke bare skildrer de tragiske hendelsene rundt Williamsons feilaktige domfellelse, men som også gir et skarpt kritisk blikk på det amerikanske rettssystemet.
Boken er en god blanding av dokumentarisk nøyaktighet og litterær intensitet. Grisham formidler kompleksiteten i saken med stor innsikt og empati. En bok man blir både sint og oppgitt over. Dette er en bok som både vil engasjere og provosere, og som gir et viktig bidrag til debatten om dødsstraff, rettssikkerhet og justismord, og en hyllest til dem som kjemper mot urettferdighet.

Dette er tredje boken jeg leser rundt kunstig intelligens. I dette tilfellet er fokuset til Per Kristian Bjørkeng på chatboten ChatGPT. Han skriver engasjerende om hvordan man kan få mest mulig ut av den, og selvom denne boten fortsatt anses å være i startfasen, viser Bjørkeng til hvordan du kan utnytte den maksimalt, alt fra å få relevante svar på problemstillinger, hjelp med søknader, hjelp til å skrive klager på produkter du er misfornøyd med, eller rett og slett gjøre deg til en som kan programmere dataspill. Han påpeker at instruksen du gir chatboten har stor betydning for å få relavnte og mer detaljerte svar. Bjørkeng gir leserne også mange eksempler på hva han selv har fått til ved å fordype seg inn i dette fantastiske verktøyet, eller skal vi være litt forsiktige i å kalle det fantastisk? for forfatteren lar oss ikke slippe unna uten å vite noen av ulempene den kan bringe oss, både nå og i fremtiden. En flott bok i rekken av KI bøker som jeg har lest den siste tiden.

Den tidligere ateisten og anerkjente journalisten for Chicago Tribune, Lee Strobel skriver her et godt forsvar om Bibelens Jesus. Han intervjuer eksperter på forskjellige felt og får et innsikt i vanlige problemstillinger som ateister og skeptikere ofte legger frem. Boken tar for seg oppstandelsens troverdighet, beviser til det ytterste hvorfor evangeliene ikke har lånt noe som helst fra andre religioner eller trosretninger, hvordan Bibelen faktisk ikke er blitt fiklet opp igjennom tidene, og andre relevante problemstllinger.

Som journalist så tar Strobel rollen som skeptiker og spør ekspertene kritiske spørsmål som han får gode og veloverveide svar på. Storbel har uten tvil gjort en journalists innsats med boken og den er underholdende, samtidig som den er lærerik og et godt apologetisk verktøy imøte med skeptikere. Tidligere bøker jeg har lest av Strobel er "Saken gjelder tro", nå denne som har en revidert tittel "In defense of Jesus" og så får vi se hvilken av Strobels bøker blir den neste.