Bokelskere.no

1100-tallets Europa: Et skittent, beinhardt sted hvor farene var mange og livet kort. Inn i dette samfunnet fødes Marie, halvsøster til den franske kongen, og et resultat av at far hans voldtok en tjenestejente.

Med en slik bakgrunn er det ikke plass til henne ved hoffet, og Marie sendes til et kloster i England for å visne.

Det motsatte skjer. Som priorinne (leder) for klosteret omformer hun det fra fattigdom til enorm velstand, med en kombinasjon av egenskaper som alle moderne sjefer ville misunnet. Har du tenkt å lese en fagbok om ledelse? Prøv Matrix i stedet.

Romanen er en exofiksjon (les mer om sjangeren her). Groff prøver ikke å skrive en historisk korrekt roman om virkelighetens Marie de France. Matrix utforsker begrepet myk makt, altså hvordan man kan få viljen sin uten å ty til vold. Den har også noe eskapistisk over seg. Klosteret blir et paradis av og for kvinner, bygd inne av en gedigen labyrint.

Matrix er en tidsmaskin med moderne tankegods, stødig formidlet av Lauren Groff.

Den umoralske følger Michel, en ung fransk akademiker som gifter seg med Marceline mer av plikt enn kjærlighet. Like etter bryllupet blir Michel alvorlig syk av tuberkulose under en reise til Nord-Afrika. I møte med døden innser han hvor lite han har levd.
I løpet av sin rekonvalesens begynner Michel å omfavne en mer sanselig og instinktiv tilnærming til livet. Han fascineres av ungdommens vitalitet og den frigjørende skjønnheten i den nordafrikanske naturen.
Tilbake i Frankrike forsøker Michel å leve etter sine nye verdier, men dette fører til konflikter. Han forsømmer sin kone, som etter hvert blir syk, og blir stadig mer isolert i sitt forsøk på å leve et autentisk liv uten hensyn til andre.
Boka er en provokasjon mot datidens moralske normer, og blir sett på som et banebrytende arbeid for å informere om og forsvare homofiles rettigheter og plass i samfunnet.

Jeg synes Hemingways ofte stoiske og macho-perspektiver virker gammeldagse og begrensende, spesielt i historier hvor komplekse følelser eller temaer krever større nyansering. Hans "isfjell-teknikk," som legger vekt på å si lite og antyde mye, kan til tider fremstå som overdrevent knapp og lite tilgjengelig for lesere som ønsker en dypere forbindelse til karakterene. Og i likhet med deg synes jeg at hans sparsommelige bruk av beskrivelser gir en opplevelse som føles tom eller uferdig.
PS jeg har ikke lest Nick Adams-historiene, men referer til de jeg har lest. Kort sagt opplevde jeg at han overlot for mye til leseren.

Burning the Old Year

Letters swallow themselves in seconds.
Notes friends tied to the doorknob,
transparent scarlet paper,
sizzle like moth wings,
marry the air.

So much of any year is flammable,
list of vegetables, partial poems.
Orange swirling flame of days,
so little is a stone.

Where there was something and suddenly isn’t,
an absence shouts, celebrates, leaves a space.
I began again with the smallest numbers.

Quick dance, shuffle of losses and leaves,
only the things I didn’t do
crackle after the blazing dies.

Naomi Shihab Nye

Words Under the Words
Selected Poems

Dette er en god motvekt mot det konvensjonelle synet på hjertehelse og gir solid innsikt i måten hjertet fungerer og hvordan holde det friskt. Den kommer også med en teori om at hjertet kun står for rundt 30% av pumpingen av blodet rundt i kroppen og at mekanismer som strukturert vann (EZ-vann) i blodet er en annen hjelpende del i å få blodet til å flyte rundt. Dette var utrolig interessant. Boken gir også innsikt i viktige helsetiltak man kan ta for å forbedre hjertehelsen og forebygge hjerteproblemer.

Boken er veldig evolusjonsbasert, noe jeg anser som en svakhet. Forfatteren tar et evolusjonært perspektiv der man nesten skulle tro han var tilstede når våre antatte forferdre levde og hvordan de levde. Mye fantasi på det området må jeg si, men ellers godt vitenskapelig belagt, og når han ellers beveger seg utenfor empirisk vitenskap så sier han i fra, f.eks. når det er snakk om epidemilogiske studier eller tanker han selv har gjort seg. Er du interessert i hvordan hjertet fungerer og hvordan du kan holde det godt fungerende, så les denne!

Jeg slenger meg på og ønsker deg og alle andre her inne i forumet Et Godt Nytt År!

Etter en liten overdose fantasy av Mistborn tenkte jeg at jeg skulle roe ned litt med en liten fremtidssaga. Det gikk sånn passe.

I Children of Time møter vi først en påstått gærn vitenskapsdame som planter et hjemmesnekret virus på en nyfunnet planet. Desverre for henne møter hun væpnet motstand av sine forskerkolleger, og hun ender opp i kryosøvn i en overlevelsespod. Forhåpentligvis er ikke hjelpen langt unna.

2 000 år senere (!) finner et skip signalene fra PODen hennes. Heldigvis har PODens AI brukt tiden godt. Det har viruset òg. Vi står forran en eksistensiell kamp for overlevelse mellom mennesket, og ... kjempeeddderkopper?

Halve historien følger delvis evolusjonen til disse virusmodifiserte edderkoppene, som på sin side, og med en mulig annen tidslinje, går igjennom sine egne kriser og revolusjoner.

Kanskje var det denne boka Andy Weir hadde lest når han skrev Hail Mary, en mildt sagt mye mer tilgjengelig fremtidssaga. Selv strever jeg litt med å henge med når handling går over omtrent 2 500 år, men i alt er det godkjent resultat.

Jeg triller seks av ti kjemisk krigførende kjempeedderkopper for denne fremtidsskrøna

Jeg hadde begynt å lese denne når jeg leste at forfatteren Thomas Hylland Eriksen nylig var gått bort. Samtidig hadde broren min også begynt å lese en bok av Eriksen. Litt av et sammentreff.

Angående boken så er tittelen et ordspill på den kjente filmen "Apenes planet" (som jeg ikke har sett), men handler om apper og smarttelefonen istedenfor. Den tar for seg de mange sider av smarttelefonen og hvilken betydning den har hatt for samfunnet, både fattig og rik. Kapitlene er delt inn i interessante kontraster som "Her og der", "Fattig og rik", "Sosial og asosial" og det som er. Boken inneholder noen få lysglimt og interessante historier og informasjon, men i det store og hele er dette en helt middels bok, som store deler av tiden er noe ensformig og kjedelig.
Mot slutten gikk det skikkelig trått og det virker som Eriksen innimellon bare skriver det som faller inn og for å ha noe å skrive om for å fylle opp en hel bok. Mye av boken er man klar over fra før, for det er ganske hverdagslig, men så er det noen interessante fenomener som hvordan fattige og flyktninger faktisk bruker smarttelefonen for alt den er verdt. Dette er ingen bok jeg vil huske i lang framtig, men en grei bok å ha vært innom.

Krótkaja (Den spake, 1876) er et av Fjodor M. Dostojevskijs mest gripende og intense verk, til tross for sin korte lengde. Denne novellen, som ofte betegnes som en mesterlig psykologisk studie, er skrevet som en monolog og gir et innblikk i menneskets indre liv og forholdets komplekse dynamikk.
Historien fortelles av en navnløs pantelåner som reflekterer over sin unge kones tragiske død ved selvmord. Gjennom hans tanker og minner får leseren et bilde av en kvinne – den spake – som lider under et forhold preget av emosjonell avstand, maktubalanse og misforståelser. Forholdet mellom pantelåneren og hans kone er en studie i makt og underkastelse. Han ser på henne som svak og trenger å kontrollere henne, men denne makten er også et skjold for hans egen usikkerhet. Novellen viser hvordan mangel på kommunikasjon og forståelse kan ødelegge selv det mest intime forhold.
Dostojevskij viser en bemerkelsesverdig evne til å grave dypt i menneskets sinn.

Dette er andre gang jeg hører boka, og nå har jeg skjønt den. Historien er skrevet som en ustrukturert monolog.

Da var årets andaktsbok unnagjort. Denne innholder flere gode korte stykker og forfatter Geir Harald Johannesen levendegjør tekstene sine med enkle illustrsasjoner fra hverdagen. Andaktsboken hans bærer allikevel et sterkt luthersk preg for en som ikke er lutheraner, med stadige illustrasjoner til kirkebygg. kikremalerier og annet "høyellig" kirkeinventar. Han får allikevel gitt et åndelig poeng ut fra disse bildene han bruker. I tillegg blir det endel ganger referert til barnedåpen som en viktig handling, noe jeg forstår den er innenfor de lutherske kretser, men som en som ikke står for denne barnedåpen så blir det en ubibelsk og forstyrrende ting å trekke inn.
Noen negative sider har boken, men stort sett er det enkle og gode stykker å ta til seg etter en hektisk hverdag. Lutheranere har skrevet flere andaktsbøker, noe de er gode på. Det skal de ha!

" Imponerende " var en fin beskrivelse, da jeg selv tenker det nesten er litt flaut og liksom gjenspeiler at jeg ikke har noe "bedre å gjøre". Men så er situasjonen som den er og det føles så utrolig mye bedre å lese enn feks se tv; dess mer jeg leser, jo mindre savner jeg den tv-en og der egentlig nå kun på når det er med mannen. Det er en egen ro og flyt det å lese (og skrive; noe jeg også gjør litt i smug meg en drøm om en gang å kunne gi ut en roman. Har skrevet tre men tør ikke gjøre noe med dem)

Ingen kan lage dårligere stemning rundt middagsbordet enn Carl Frode Tiller, og denne gang skal det i tillegg diskuteres politikk. Det kan ikke gå bra.

Hovedperson og arbeiderpartimann Trond angripes fra alle fronter, av sin FRP-bror og sin NKP-far, av samfunnets strenge diskursregler og ikke minst sin egen klassereise.

Spesielt er beskrivelsene av klasseforakt spesielt gode og gjenkjennelige. Hva skjer når Trond, nå akademiker, møter gamle kamerater fra barndommen?

Personlig er jeg litt glad for at Tiller trekker det tilbake fra de to siste bøkene, hvor hovedkarakterene da har vert i ekstrem krise. Det og Tillers skrivestil har gjort det til en voldsom prøvelse å komme seg gjennom bøkene.

Min subjektive mening er at Tiller, rent objektivt sett er Norges beste forfatter. Og når han nå skriver bøker det er mulig å lese er det bare å håpe at Arbeiderhjerte får mange oppfølgere.

Jeg eksluderer 5 av 6 klasseforædere for fraksjonsvirksomhet for denne boka.

No Explosions

To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
Poems

Nå vet ikke jeg om det er fordi jeg hørte den som lydbok og ikke leste selv men denne fremstod veldig masete og rotete. Når jeg har hørt snakk om denne boken, har det som oftest vært morens demens som har stått i fokus, men dette syntes jeg kom veldig i skyggen av utroskapen og mannens forhold til en annen kvinne,som tok altfor mye plass etter min mening.
Når det er sagt så var det flere fine,sterke og såre sekvenser som omhandlet morens demens. Skulle bare ønske at man fikk mer av det og mye mindre av utroskap, som man har lest om mange ganger før. I hvert fall med tanke på at den " ble solgt inn" som en bok om en kvinne midt i livet som opplever at moren forsvinner inn i tåkelandet.

Ja, dette er den siste lesehelgen i 2024. Snart er det 2025.

Akkurat nå leser jeg den islandske krimmen Mørket, av Ragnar Jónasson. Boken er kåret til en av de 100 beste krimbøkene siden 1945 av The Sunday Times. Hvordan jeg kom til å legge den til i leselista mi for drøyt et år siden, det husker jeg ikke. Jeg har lest ca 1/3 nå, og liker den godt så langt.

Jeg har lest flere krim av Trude Teige, men ikke Mormor danset i regnet.

Kommer tilbake med en oppsummering av leseåret 2024 litt senere :)

Ønsker alle bokelskere en fin romjulshelg, og et godt nytt år!