Bokelskere.no

Dette er som forfatteren sier i slutten av boken sin, en bok av litt av hvert. Det vil si litt av hvert fra kristenfronten. Her møter vi Per Haugans eget vitnesbyrd, inspirerende sådan, og hans vei inn i det kristne landskapet og livet med Jesus. Vi møter også på hans nidkjærhet for ekte og sann kristendom. Han går sterkt imot barnedåp og statskirken og omfavner kanskje litt mye den karismatiske siden, uten at boken gir noe tydelige tegn til at han omfavner alt innenfor den.
Per Haugan er innom mye forskjellig i boken sin, bl.a. nasjonens frafall, kirkehistorie og ikke minst dåpens historie. Da er det interessant at han henviser til boken ”Apostolisk dåp” av Johannes Warns som jeg selv leste for ikke så lenge siden. En ypperlig bok forresten rundt dåpshistorie. Han er videre innom Yoga og dens forbindelse med New Age og avgudsdyrkelse. Han skriver også rundt Jesu gjenkomst og endetiden der jeg mener han rett og slett tar feil i sitt syn. Han nevner også skilsmisse og gjengifte som noe som mer eller mindre kan gå bare man får tilgivelse, noe jeg dessverre ikke deler hans syn på. Man kommer heller ikke utenom Israel i en bok skrevet av en karismatiker.
Selv om det er deler av boken hvor jeg ikke er helt enig med Per så er dette i det store og hele en helt grei bok, ikke alltid like sammenhengende, men delt inn i forskjellige akter, slik at man får en viss oversikt. Per har mye på hjertet og forhåpentligvis kan noe i boken være til velsignelse for noen, for det skal jo mye til at ikke noe av innholdet kan være til velsignelse når han har skriver en blanding av litt av hvert. Dessverre er forfatteren en som ser ut til å være en gjenganger på Visjon Norge, men jeg skal ikke dømme ham ut fra det, men først og fremst ut fra det han skriver om i boken sin, som faktisk består av mye godt!

Mìmir Kristjànsson har skrevet en sterk og brutalt ærlig beretning om farens og ikke minst sin egen drikking.

Sørgelig aktuell eller allerede foreldet?
Boka er velskrevet og berømt. Den har gitt opphav til film og TV-serier. Selv om Napolis camorra har en lang, brutal historie, endrer den seg og tilpasser seg stadig. Så det vi får, utgjør et fyldig bilde av forholdene fra 2004 til 2006, året da boka kom ut. I dette tidsrommet har forfatteren kommet nær inn på virksomheter, hendelser og ikke minst personer i det kriminelle nettverket.

Det mest overraskende er de mange gråsonene mellom lovlig og illegal virksomhet. Det er godt illustrert i kapitlene om tekstilindustrien i Sør-Italia. Den produserer ekte klær for de berømte motehusene nordpå, men også forfalskninger som distribueres gjennom egne nettverk. Men her møter camorraen sterk konkurranse fra kinesiske tekstilprodusenter.

I andre delen av boka kommer han inn på politiets og domstolenes rolle. Tro det eller ei, havner mange av de kriminelle i fengsel. Alt i alt fascinerende lesning om forhold som nå ligger nesten tjue år tilbake i tid.

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Kolbein Falkeid (1933-2021)

Kolbein Falkeid skrev diktet i savnet og sorgen etter datterens død.

Disse dagene, dette livet - dikt vi har sammen
I utvalg ved Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter

Diktsamlingen kan sees på som en slags sørgesang hvor dikteren prøver å finne balansen mellom det fine man opplever som menneske og de mer tøffere tidene man gjerne må gå gjennom. Her minnes dikteren gamle britiske poeter som gikk bort for flere hundre år siden men også noen som gikk bort så altfor tidlig i vår tid.
Samlingen er oversatt til et nydelig nynorsk språk av Oskar Vistdal.

Hele omtalen med sitater fra noen av diktene kan leses her.

Ble litt satt ut av den brutale starten og det tok litt tid å venne seg til hvordan boka var skrevet. Den tar opp et viktig tema, som er gjenkjennelig, men synes det ble litt upersonlig med tanke på at ikke et eneste navn er nevnt. Mulig dette er forfatteren intensjon, men for min del ble det etterhvert et irritasjonsmoment, og konsentrasjonen sviktet til tider.

Jeg sender deg et svar på melding :)

NRKs Leseforeningen hadde et program om Proust i 1999. Fin samtale med oversetter Anne-Lisa Amadou, litteraturprofessor Ragnhild Reinton, Knausgård og Tore Renberg. Tror man får mest ut av programmet etter at man har lest (noe av) verket.

Det er sagt mye om denne boka! Er det mer å si? Ikke egentlig, men jeg gjør det likevel, for som Rosa99 siterer i sin anmeldelse «når du har lest den en gang, så sitter den i hodet for alltid.»
Vet ikke om det blir til evig tid, men akkurat nå tar den stor plass og jeg føler for å oppsummere.

Handlingen i boken er på ingen måte det vesentlige. Det Woolf klarer å skape hos meg som leser er innblikk i, og oppfatning av, de enkelte personene. I tillegg evner hun å skape store forventninger hos meg.
Uten å vite det begynner jeg, fra første side, å lage meg ideer og tanker om hva som kan være så spesielt med fyret, vil det bli noe av turen, hvordan det ser ut der, hvem vil de møte og hva som vil skje, og jeg bygger meg en egen forestilling om turen ut dit.
Det kan muligens skyldes en egen opplevelse fra barndommen, da min mor og jeg skulle ut å fly for første gang. «Alle» rundt meg snakket med oppglødde stemmer om hvor heldig jeg var som skulle ut å fly. Hvor spennende det kom til å bli og ikke minst hvor gøy det kom til å være.
Husker ikke i skrivende stund hva jeg så for meg, men jeg kan love at skuffelsen var stor da jeg skjønte at det innebar 2 timer fastspent i et sete, altfor liten til å kikke ut, med en sliten og uoppmerksom mor ved min side, som fylte den ene spyposen etter den andre.
Det var kanskje sånn James hadde det, og derfor skuffelsen hans ble så stor når turen til fyret ikke ble noe av i første del av boka.

Gjerne er det ikke tilfeldig at forfatteren har valgt et fyrtårn. Det er symbolsk for våre rettesnorer og viser vei mot mål i livet. Vi får blant annet høre om James sine to mål - komme seg til fyret og få ros av sin far. Etter en monoton og kjedelig tur i båt, oppnår han begge mål i løpet av de siste sidene. Jeg fylles med lettelse, nå kan han forhåpentligvis sette seg nye mål å sikte mot.

Det Woolf klarer på mesterlig vis er å skrive troverdig om måten tankene hopper fra det ene til det andre og hvordan følelsene følger etter. Hvor lett tanker påvirkes og hvor sprikende de kan være.
Jeg er litt uenig med meg selv om hun, slik Åsmund skriver i sin omtale, «setter ord på følelser som alle har.» Jeg synes først og fremst hun beskriver hvordan hovedpersonene prøver å unngå de store følelsene.
Det kjennes mer som om de ulike følelsene (f.eks kjærlighet og savn) ikke egentlig beskrives så inngående, men at hun med få ord får leseren til å fylle ut disse følelsene fra egen bagasje. Må nok lese den igjen for eventuelt å verifisere denne oppfattelsen.

Virginia poengterer godt hvordan små hendelser fra barndommen fester seg og blir med oss på reisen gjennom livet. Hun evner også å få fram at det uuttalte også setter spor i oss. Hun minner meg, og seg selv, virker det som, om at tanker ikke alltid har noe med sannheten å gjøre. Som hun også avslutter boken med, når Lily avslutter en tankerekke:
Eg har hatt min visjon!

(Har lest to av tre bøker i Grønlandstrilogien. Skal lese den siste nå.) Og selvfølgelig lest KALAK.

Men DENNE boka..Må si..litt æsj. Ekkel bok. Bra skrevet!

Den aller første utgaven av Womens prize for non fiction ble vunnet av kanadiske Naomi Klein i sommer, og etter endt lesing forstår jeg veldig godt at hun stakk av med prisen for dette var veldig bra.
I omtalen skriver jeg blant annet....
"Utgangspunktet for denne boken er at forfatteren, feministen og aktivisten Naomi Klein fra Canada til stadighet ble forvekslet med en amerikansk forfatter, feminist og aktivist ved navnet Naomi Wolf. Dette var noe Naomi Klein oppdaget helt tilbake i 2011, og til å begynne med bare ristet hun litt på skulderen av det. Begge Naomiene holdt til på venstresiden i politikken og hadde mange av de samme verdiene, begge ble sett på som skarpe stemmer og begge har skrevet feministiske bøker. Men så skjer det noe med Naomi Wolf for hun tar rett og slett en u-sving rent politisk og havner til slutt helt på ytre høyresiden og inn i konspirasjonsland, og blir i en periode fast gjest i programkonseptet «War room» som Steve Bannon stod bak.
Steve Bannon var i sin tid en av ekspresident Donald Trumps rådgivere. Når Naomi Wolf beveget seg stadig lenger vekk fra de verdiene hun hadde felles med sin navnesøster var det ikke lenger like «morsomt» å bli forvekslet med henne. Naomi Klein undrer seg over hvordan det har seg at noen på relativt kort tid kan endre meninger så kolossalt som det Wolf gjorde, går fra å være en skarp feministisk stemme til å bli en konspirasjonsteoretiker av rang."
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE! 🙂

Hele omtalen kan leses her.

Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer lover å være en dypdykkende refleksjon over USA, et land han både elsker og hater. Dessverre leverer boken verken den innsikten eller den nyanserte analysen som tittelen kunne gi inntrykk av. Seltzer forsøker å blande personlige anekdoter med samfunnsanalyse, men resultatet er ofte rotete og fragmentert. Han klarer ikke å binde sammen sine personlige erfaringer med de større, komplekse problemstillingene han forsøker å adressere. Alt i alt føles boka mer som en lang, ufiltrert rant enn som en gjennomtenkt refleksjon over et land i krise. Seltzers personlige frustrasjoner får altfor mye plass, på bekostning av en nyansert og balansert analyse. Selv om Seltzer tydelig har sterke følelser om sitt "fordømte fedreland", er det ikke nok til å bære en hel bok. Jeg satt igjen med følelsen av at dette kunne ha fungert bedre som en serie essays eller artikler i stedet for en hel bok. Terningkast 4.

Feilslutninger.
I den leseverdige bokmeldingen din nevner du den kjente psykologen Daniel Kahneman. Han har gjort mye for å popularisere teorier som begrunner hvorfor vi har problemer med å treffe rasjonelle beslutninger. Vi har blant annet lett for å legge skylden for ulykker på enkeltpersoner framfor andre mulige forklaringer, som for eksempel teknisk svikt.

Et kjent tilfelle er «Estonia»-katastrofen i Østersjøen der mannskapet først fikk skylden veltet over seg. I ettertid ble det slått fast at baugen hadde en alvorlig feilkonstruksjon.