Bokelskere.no

Tilbake fra ferie leser jeg Dragsug, av Yrsa Sigurdardóttir. Islandsk krim, nummer to i en serie av foreløpig 6 bøker. Disse bøkene liker jeg, så jeg mistenker at den blir lest ut i dag eller i morgen. Så regner jeg med at jeg kommer til å høre/lese mer i Søsterklokkene som jeg har skrevet om tidligere. Ønsker alle en god (lese)helg!

Hei, ser at jeg har glemt å svare deg, beklager det. Du har nok rett, tenkte egentlig ikke på den lottoen, i dag virker lottospill litt «uskyldig». Fikk ingen flere tanker rundt det, antagelig fordi det var så åpenbart :)
Regner med du også er i gang med Heroin Chic nå, i så fall, vil du dele noen tanker rundt det innholdet?

Spennende krim igjen i denne serien. Troverdig plot, god driv, en noe overraskende slutt.

For en fin roman dette var og for en unik formidlingsevne Knausgård har. Jeg har sett at noen føler seg litt snytt etter å ha lest denne og på en måte kan jeg forstå det, om det er slik at de etter å ha lest denne forventet at man skulle ha kommet mye lengre avgårde i handlingen og nærmere en eller annen avslutning på dette formidable verket. Det kan jeg si med det samme, det får du ikke! Men jeg er så sjeleglad for at Knausgård tok seg tid og anledning til å la oss lesere få bli kjent med Syvert Løyning for på denne måten fikk vi noe mer bakgrunnsmateriale om faren til Syvert Løyning jr som vi møtte i den andre boken i serien og som går gjennom ting han finner i garasjen etter faren. Romanen er kortere enn de andre bøkene i serien og det er helt greit selv om den kunne vært dobbel så lang for min del. Og den avsluttes med en aldri så liten cliffhanger!

En eller annen gang i fortiden, eller fremtiden, er det meste gått til helvete. Altså det regner aske, og om kvelden kommer tåken. Den går du ikke ut i.

Vistnok skal Sanderson ha fått ideen om denne verdenen av å lese Harry Potter, og se for seg hvordan det hadde sett ut om Voldemort hadde vunnet.

Er du heldig er du født inn i nobiliteten, og kan kose deg på ball, er du uheldig er du født utenfor og med mindre verdi en skosålen du sparkes ihel med.

Det er altså leie greier det her når vi blir presentert for Vin, en tyvejente i et ganske udugelig tyveguild. Det viser seg dog at Vin har såkalt utviklingspotensiale og blir raskt rekrutert videre av et mer profesjonalisert tyveguild som i motsetning til meg, også har sponsor.

Vin må videre gjennom et ganske krevende innrulleringprogram for nye rekrutter men består og blir premiert med å bli magnetisk. Dermed er alt tilrettelagt for en episk kamp mellom god og ond.

Det er kanskje ikke drager i denne boka, men ellers triller Sanderson 2 x 20 på magisk innhold. Jeg tror kanskje jeg triller lavere for den totale leseopplevelsen, men høyt nok til å vurdere å fullføre det som selvsagt er en serie på minimum 3 bøker.

Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.

Nå er det noen år siden jeg leste denne boken og husker ikke så veldig mye av den nå. Ut fra det jeg har skrevet så har jeg nok sikkert forventet å få noe annet enn det jeg følte jeg fikk. Nå liker jeg bøker hvor det meste skjer på et indre plan så det kan ikke være der det ligger, at jeg ikke likte denne noe særlig. At jeg var inne på at han kunne være dement viser nok at jeg hadde en mistanke om at alt skjedde inne i hodet hans.
Sundstøl har jeg lest seks romaner av og de andre har jeg likt bedre enn denne, så i mine øyne kan han jo bedre enn dette. Når det er sagt så har jeg lest din omtale av boken og du skriver godt, så pass godt at jeg ble litt nysgjerrig på boken og vurderer om jeg skal lese den på nytt for å se om jeg eventuelt gikk glipp av når jeg leste den sist og om jeg kan få mer ut av boken med å lese den på nytt.
Uansett fint å se at du fikk et veldig godt utbytte av boken, og jeg anbefaler å lese mer av ham. Dag frå natt har jeg lest og likte den veldig godt :-)

Såpass - til nye høyder!! Da må jeg kanskje åpne opp for nye inntrykk! :))

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

Jeg er ikke så sikker på om nostalgien lever best uten inntrykk. Den filmen, vil jeg si, tok nostalgien til nye høyder. Anbefales - her nytter det ikke å skjule seg bak alderen :)

What Do Palestinians Want?
A man in the Lake District, England, asked me ………..

The pleasure of tending, tending
something that will not be taken away.
A family, a tree, growing for so long,
finally fruiting olives, the benevolence of
branch,
and not to find a chopped trunk upon
return.

Confidence in a threshold. A little green.
And quite a modest green untouched by
drama.
Or a mound of calico coverlets stuffed with
wool,
from one’s own sheep, piled in a cupboard.
To find them still piled. Is that too much?

Not to dominate. Never to say we are the
only people who count,
or to be the only victims,
the chosen, more holy or precious.
No. Just to be ones who matter
as much as any other, in a common way, as
you might prefer.
Stones and books and daily freedom.
A little neighborly respect.

Naomi Shihab Nye

Voices in the Air - Poems for Listeners

Karl-Bertil Jonsson er ikke en del av julen min i dag, men jeg minnes julestemningen han skapte hos store og små på 1970-tallet. Den godhjerta Karl-Bertil gikk rett hjem hos mange av oss. Det er stas å høre ar Karl-Bertil er blitt en del av juletradisjonen din!
Jeg har ikke sett filmen fra 2021, vet heller ikke om jeg skal. For gamle damer som meg lever historien og nostalgien best uten nye inntrykk.:)

Jeg slår et slag for Et julekvad av Charles Dickens. Historien handler om den grådige og gretne Ebenezer Scrooge, en ensom og bitter forretningsmann som verken har rom for glede eller medfølelse. For ham er julen bare en tid for unødvendige utgifter og festligheter, og han har lite til overs for menneskelig varme. En juleaften besøkes han av gjenferdet av sin tidligere partner, som advarer ham om hans fremtid hvis han ikke endrer sine måter. Deretter får Scrooge besøk av tre ånder – fortidens, nåtidens og fremtidens jul – som tar ham med på en reise gjennom hans eget liv, viser ham hva han har mistet, og hva han kan miste i fremtiden hvis han fortsetter som han gjør.
Denne historien er jul hos oss.

Jeg er helt enig. Mange snakker om viktigheten av «Tre nøtter til Askepott», men julen ville ikke blitt fullkommen uten Karl-Bertil. På julaften serveres ikke middag før sønnen til Tyko, har formidlet sitt hjertegode budskap.
Har du forresten sett den filmatiserte versjonen fra 2021?

Denne fortjener de gode anmeldelsene den har mottatt. En velskrevet bok på alle måter: språklig og handlingsmessig. Den er ikke noe nytt mtp temaene den tar opp, men samtidig er den på ingen måte "bare enda en bok".
Den dekker tema som mental (u)helse, (moderne) dating, ensomhet og sorg. Mest sentralt tenker jeg at angsten står her - både slik vi ser (og merk de: "ser"! - dette er virkelig prinsippet om "showing not telling" I praksis) den utspille seg i hverdagen, men også i det store bildet, om hvordan hovedpersonen føler seg mislykket i livet fordi hun er så redd for å "faile" at hun ikke prøver , og dermed, ironisk nok, føler seg nettopp mislykket.
Dette er en sår bok, jeg følte virkelig med hovedpersonen her. Samtidig finnes komikk og en slags humoristisk undertone. Stort pluss for en "rett på sak"-tilnærming: en bok uten unødvendige beskrivelser, utdreiinger og transportetapper.

Akkurat den boka jeg håpte den ville være; en slags feel-good-feel-bad, gretten gammel dame i en av livets mange overgangsfaser - denne fasen handler om å bli bestemor, og om å være på vei ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelse. Boka handler om mer enn å eldes og forventningene en møter som eldre (blid, strikkende ognvaffel-stekende bestemor) den handler også om forholdet til sine barn og svigerbarn, om vennskap, ekteskap, hverdagen, forandringer, dating som eldre, om sosiale medier og hvordan virkeligheten der er versus irl, og hvordan selv "de eldre" lar seg påvirke.

Morsomt og originalt plott, og med godt språk får boka et solid løft slik at den totale leseopplevelsen ble, for min del, en ren fryd!

Jeg har foreslått boken eller filmen Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielson og Per Åhlin flere ganger tidligere - og gjør det gjerne igjen.

Det var en gang for lenge siden, den gang man ennå kunne se fattige mennesker gå omkring i gatene. På den tiden var det ingen skam å være fattig ………..

Karl-Bertil Jonsson er 14 år, kommer fra et velstående hjem, han har en velutviklet samvittighet, han tenker som Robin Hood, og i førjulstida har han ekstrajobb på postkontorets pakkeavdeling.

Mer nostalgisk og «julete» blir ikke julen for meg. :)