Bokelskere.no

En enkel og grei bok om å forebygge og reparere skuldersmerter. Har selv slitt med litt småvondt i den ene skulderen, så blir spennende å se om noen av øvelsene i boken vil fungere. Ikke altfor mange øvelser, og heller ikke så kompliserte.

Ikoner: Malertradisjonen fra Bysants
Forfatteren minner om at ikoner man finner i Øst-Europa i dag bygger direkte på tradisjoner fra Det bysantiske riket som gikk under på 1400-tallet. Både motivvalg og maleteknikker ble videreført i århundrene som fulgte i Romania, Serbia, Russland og selvfølgelig Hellas og de greske øyene. Trass i det lille formatet er de tjue fargeillustrasjonene klare og tydelige.

Sein start med lesingen denne gang, men for en forrykende åpning: Arvola skriver godt og medrivende. Romanen berører dessuten to nylig leste faktabøker av Reidar Hirsti og Elin Anna Labba.

Jeg leser Anna Karenina akkurat nå. Jeg har Bokklubbens utgave fra 1996. Oversetter er Erik Egeberg, og ettersom jeg kan forstå så gjorde han oversettelsen på -70-tallet. Mulig han kan ha gjort noen språklige endringer til denne utgivelsen?
Uansett så synes jeg det går veldig fint å lese, det flyter lett og jeg synes slettes ikke det er så tungt som mange har sagt. Selv ikke med mange navn å forholde seg til. Det er en historie man kan bli litt hekta på!

Denne utgaven har et opplysende forord av Bernard Moser om hvordan boka ble til. Mens boka kan gi inntrykk av å være svært spontan, ligger det mange års arbeid bak en tekst som er kraftig forkortet i forhold til de tidligste versjonene. Nedkortingen kan ha bidratt til at det endelige resultatet virker fragmentarisk og abstrakt. Se ellers omtalen min av den norske utgaven fra 2022.

Kort, men krevende om øyeblikket.

Lispector prøver å fange øyeblikket i ord som kunstnere kan i et maleri eller komponister i et musikkstykke. Resultatet er en tekst på 93 sider uten handling eller retning, men med preg av en bevissthetsstrøm som hos Joyce eller Becket. Likevel gjør Lispector seg tanker - aforismer - om livet fra fødsel til død som det er verdt å ta for seg. Avslutningen nærmer seg en filosofisk diskusjon om hva vi skal forstå med lykksalighet. Er det et rent religiøst begrep eller kan vi også oppleve øyeblikk av lykksalighet uten å knytte det til religion?

I denne ganske så akademiske boken om planlegging og vurdering i skolen får vi bl.a. noen forslag og innføringer i forskjellige vurderingssystemer. Som ny på lærerarenaen og kommende kontaktlærer i en andre klasse så gav boken meg ikke så veldig mye siden mye av bokens innhold ser ut til å peke mot eldre klassetrinn, fra ungdomsskole oppover mot videregående. Jeg valgte allikevel å lese boken og ta til meg det jeg kunne finne av godsaker.
Henning Fjørtoft anbefaler bl.a. å fokusere på noe konkret når det kommer til målene skolen noe jeg tenkte ta med meg videre. Han legger også vekt på at elevene skal kunne forstå, hva de må forstå, hvordan vi kan fremme forståelse og hvordan vi kan vite at de har forstått. Dette minner meg om det jeg har lest om dybdelæring andre steder. Videre tar Fjørtoft fram noe som kalles for formativ læring som går ut på tre prinsipper der både lærer og elev vet hvor elevene er, hvor de skal, og hvordan de skal kunne komme seg dit. I sammenheng med dette så viser han til formativ vurdering, der han påpeker at vi i den forbindelse må gi akkurat nok og akkurat riktig informasjon til at eleven kan justere sin egen læringsprosess innenfor de rammene som er satt. Formålene med denne vurderingenformen er at elevene må få vite hvordan de skal kunne forberede seg og at vurderingen hjelper til forbedring av deres generelle evne til å lære. Noe høytsvevende og man trenger kanskje noe mer tid for å sette seg inn i det enn ved en enkel gjennomgang av boken.

Forfatteren gir også et interessant innblikk i såkalte rubrikker som vurderigngsform, noe de siste sidene i boken gir gode eksempler på. Men alt i alt så synes jeg ikke denne boken var så aktuell for mitt vedkommende, ihvertfall ikke enda, kanskje jeg tenker annerledes etter et år i læreryrket.
Noe kjedelig, akademisk og høytsvevende, men til tider givende med et innblikk i hvordan en lærer kan jobbe og vurdere sine elevers arbeid på.

Nå er det allerede blitt søndag ettermiddag, sommerhelgene går så alt for fort.
Jeg leser for tiden «Den forbudte elven» av Chigozie Obioma. Han er en prisbelønt nigeriansk forfatter og dette gir mersmak…veldig godt skrevet.
Jeg går å lurer på hva jeg skal ta med av lesestoff til min planlagte tur til Lübeck senere i sommer…jeg har flere som tankene kretser rundt :)
Ha en fin avrunding på helgen og håper dere setter av tid til å lese!

Inspirtert av Virginia Woolfs essay Et eget rom, reiser Valla til Frankrike for å kjøpe seg et lite sted hvor hun kan skrive. Valget faller på et lite hus i Frankrike og det skal vise seg å ikke være det enkleste valget hun kunne gjort seg for det er mye å gjøre med huset, veldig mye... Innimellom hennes egen historie får vi ta del i kjente kvinnelige forfattere opp gjennom tidene hvor det noen ganger kunne virke som å pusse opp hus gikk hånd i hånd med skrivingen deres.

Boken anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen min finnes her.

Denne helgen leser jeg Far; En kvinne, av Annie Ernaux. Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, så det blir spennende å se hva jeg synes når jeg får lest litt mer. Det går ikke så raskt med lesing av bøker for tiden, men det er et jevnt, lite sig :) Ønsker alle en riktig fin første helg i juli (allerede)!

I dag leste jeg ferdig Eitranes av Lars Ove Seljestad. Denne handler i praksis om Odda Smelteverk og dets vei mot avgrunnen for 15 år siden. Boka er skrevet med kunnskap og klokskap. Anbefaler alle som vil øke kunnskapen sin om arbeiderne, produksjonen og livet på en stor fabrikk, men dette er samtidig ei bok om ikke å høre til et sted, utreise, klassereise mv.. Ei klar favorittbok hos denne karen :-)

Og jammen meg har jeg også lest ferdig boka Dylan og Diktet av Erling Aadland. Han har analysert alle Dylan sine tekster fram til den siste fra i fjor, Rough and Rowdy Ways. Et imponerende stykke arbeid er utført. Dylan er analysert et ukjent antall ganger av så mange, men jeg mener Aadland sin bok kanskje er den beste. Ny 6`er!

Venter ei uke med å ta ferie. Da blir det tre uker sammen med den nye kjæresten min på fjellet rundt Hovden i Setesdal, og hist og her på Sørlandet. Null stress, som det så fint heter :-) Og selvsagt lesing. Vet ikke hva, men lesing blir det.

Ønsker dere alle ei fortsatt god helg, god uke, og ellers det som måtte passe.

Vi hadde en interessant samtale om oversettelser av Anna Karenina i fjor.