Steinar Sæther som svar til Readninggirl30 :
21:56, 28. juli 2023 Diskusjon: Lesehelgen 28- 30 juli 2023
I min foreløpig siste ferieuke har jeg både gått på fjellet, besøkt familie og lest ennå ei bok. Boka som ble "begått" heter Voldens Historie av Edouard Louis. Dette er en selvbiografisk roman om et alvorlig overgrep som skal ha hendt forfatteren. Historien belyser også overgrepene som samfunnet begår ovenfor ofrene for overgrep, hvor vanskelig det er å trenge gjennom hos ulike myndighetsregimer. Overgriperen er ikke-vestlig og dermed en "araber", ifølge etterforskerne. Altså er rasisme en del av historien her. Historien blir faktisk fortalt av forfatterens søster, hvorav han selv hiver inn kommentarer som uttrykker uenighet med søstera. God bok!
Nå blir det ordinær jobb, fotballdømming og valgkamp. Har begynt på Fyrstene av Finntjern, som Lars Elling har fått mye skryt for. Den har begynt bra :-)
Ønsker ferierende og arbeidende fortsatt gode leseøkter framover!
Helge-Mikal Hartvedt siterer Hvis psykisk helsevern ikke fantes av Trond F. Aarre (side 161)
22:01, 27. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
En trist følge av profesjonalisering og spesialisering er at mange forstandige mennesker tror at de er inkompetente og at det trengs eksperter for å løse oppgaver som før ble løst av vanlige folk. Vi burde isteden la allmennpraktikeren i oss virkelig komme til sin rett.
As eighteen year old Emmet Watson returns home, after having served time for involuntary manslaughter, he decides to get a fresh start in life with his little brother, Billy. Emmet's got a Studebaker and together he and Billy are going to California in search of their mother. That proves to be easier said than done when Duchess and Woolly turn up. They are runaways from the same institution Emmet's been released from, and now an adventure begins for all of them. Duchess and Woolly have plans of their own, and it forces Emmet and Billy to travel in the opposite direction - New York City.
This is a highly enjoyable read, full of obstacles, twists and turns you'll never see coming. And if you don't fall in love with eight year old Billy, seek help!
Helge-Mikal Hartvedt siterer Hvis psykisk helsevern ikke fantes av Trond F. Aarre (side 119)
14:03, 27. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
De fleste av oss trenger forstandige medmennesker når vi har det vanskelig, gjerne i form av familie, venner eller andre nærstående, ikke en ekspert.
“The Kraken Wakes” is my first John Wyndham novel. I can’t say that I’m impressed or blown away, but that probably has more to do with my expectations going in. I personally thought, based on the genre labels, that it would be more horrifying, more exciting, more imaginative. Based on the book cover and the title, I thought it would be about cool, huge sea monsters. Based on the blurb, I thought I was in for an apocalyptic show of epic and devastating proportions. I got none of it, which disappointed me a lot. I didn’t dislike the book either, though, but I had to adjust my expectations along the way and my way of understanding it, which did soften the blow and redeemed it a little, but I realized that a bit too late, so I didn’t enjoy it as much as I wanted to.
The narrative was slow most of the time, meandering even, but the story overall was conveyed with confidence and intelligence. The tension and excitement came for me intermittently, but would peter out and dissipate as soon as it had arrived, like the ebb and flow of the tides. This back and forth made things way less thrilling, as there would be a build-up of something impressive, but which never really went anywhere.
The prose was equally fickle. There were a lot of awkward sentences that I had to read twice or even three times to get a sense of what he meant. I wouldn’t say his style here is amateurish. Far from it. It felt mature, yet excessively technical and devoid of spirit. The dialogs were equally confusing, as well as the random jumping forwards in time, from section to section or even from sentence to sentence.
Speaking of dialog, both the prose and the characters lacked soul for me. They were very matter-of-factly, flat, even one dimensional and as emotionally deep as a mathematical problem. I didn’t care about them one bit. I barely understood them, if at all.
I understand perfectly now, though, why he called this form of science fiction ‘logical fantasy’.
What I appreciated on a more intellectual level, was how Wyndham showcased human political enterprise, involving international intrigue, unnecessary squabbling, echo chambers, distrust, publicity distortion, human capacity for inept procrastination and indifference when faced with tragedies happening at a distance. Or when faced with anything alien. Wyndhams excellence in social commentary was impressive and interesting. A very fitting quotes from the book:
“I think (the authorities) they’re balancing things all the time. What is the minimum cost at which the political set-up can be preserved in in present conditions? How much loss of life will the people put up with before they become dangerous about it? Would it be wise or unwise to declare martial law, and at what stage? On and on, instead of admitting the danger and getting to work.” (page 162)
In any case, “The Kraken Wakes” is not an amazing novel, I don’t think. It’s even more down-to-earth, tidy and structural, descriptive and logical than it is full of action and adventure, otherworldly creatures and amazing futuristic technologies. I will not give up on John Wyndham just yet. I believe he has much more worthwhile to explore, but if you are considering reading some of his works for the first time, unless you specifically look for the same things that I happened to appreciate here, I’d recommend you start by reading something else. This is most likely a dead-end if you are hoping to encounter a post-apocalyptic sci-fic fantasy horror novel. My conclusion: It was okay.
gretemor som svar til Julie Stenseth :
08:41, 26. juli 2023 Diskusjon: AnnA90 siterer Papillon av Henri Charrière av Henri Charrière
Det er de aller første setningene i boka. Den tåler veldig godt å leses om igjen. Anbefales.
«Jødenes historie i Europa» har jeg, men ikke de to andre.
Jeg har lest boka for andre gang, nå.
Den er en nestensekser for meg.
Gjennomført- og bearbeidet.
Velredigert med god oppbygging.
Fæl og god.
Den lodder store dyp av menneskesjeler.
Synes jeg.
Spennende.
Språket er nydelig.
Og godt oversatt.
Laila som svar til Ajiniakra :
14:12, 25. juli 2023 Diskusjon: Ajiniakra om Fluenes herre av William Golding av William Golding
Jeg leste denne for ikke så lenge siden, og ser fram til at vi skal snakke om den 🙂
Dette at vi har et parallell-liv på nettet er jo fremdeles ganske nytt. «Selfie» ble ikke engang et offisielt ord før i 2013. Men i dag er selfien den uovertruffent vanligste fotoformen, og det postes gigantiske 130 millioner hver dag, og 47 milliarder selfies årlig.
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
12:09, 25. juli 2023 Diskusjon: Ajiniakra om Fluenes herre av William Golding av William Golding
Gru-gleder meg til denne! Husker jeg så deler av filmatisering i svart/hvitt da jeg var liten/ung. Var en scene der jeg syntes var veldig ubehagelig. Spent på hvordan det oppleves i tekst og hvordan det oppleves når jeg nå er en god del eldre..
Handler de to bøkene om jødene hva som skjedde med dem under 2. verdenskrig?
Harald K som svar til Tor Arne Dahl :
13:34, 24. juli 2023* Diskusjon: Tor Arne Dahl siterer Norske edelstener
Akkurat nå leser jeg Hemingways For Whom the Bells Toll (norsk utgave: Klokkene ringer for deg). Her bruker forfatteren stadig vekk ordet "obscenity" eller "unprintable" for banneord og andre unevnlige ting som leseren bare kan kan gjette seg til, men som siden 1940 er blitt helt vanlige i moderne litteratur.
Harald K siterer For Whom the Bell Tolls av Ernest Hemingway (side 87)
13:13, 24. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
"Everyone needs to talk to someone," the woman said. "Before we had religion and other nonsense. Now for everyone there should be someone to whom one can speak frankly, for all the values that one could have one becomes very alone."
Tonje Sivertsen som svar til Piippokatta :
17:08, 23. juli 2023 Diskusjon: Tonje Sivertsen siterer Maskiner som tenker algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens av Inga Strümke av Inga Strümke
I følge forfatteren er våre overordnede mål
Sitat
at alle mennesker skal ha et lykkelig liv, være friske og leve godt mens vi tar vare på kloden, har økonomisk vekst og hva vet jeg
Sitat
Menneskehetens overordnede mål drøftes ikke inngående, og er selvsagt noe man kan være uenig i. Poenget er at forfatteren avslutningsvis advarer om at utviklernes og forskernes mål kan være mer kortsiktige og profittorientert, og at dette igjen kan bli farlig for mennskeheten når AI-systemene utvikler superintelligens og dersom denne superintelligensens mål er forskjellige fra målene menneskeheten egentlig har.
Nicolai Alexander Styve siterer Det umuliges kunst av Per Qvale (side 87)
15:21, 23. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
Ordet "désir" kan på fransk bety både begjær, lyst, trang og lengsel - det er konteksten som avgjør hva man skal legge i det. På norsk blir vi nødt til å presisere: "le de désir d'Albertine" blir begjæret etter Albertine, mens "le désir de Venise" blir lengselen etter Venezia. Men Begjæret etter Albertine inneholder også en god porsjon lengsel, og lengselen etter Venezia er krydret med sanselig begjær. Slik får det norske ordet tak i en flik bare av meningsinnholdet, mens det franske samler opp i seg hele spekteret av betydninger og lar dem klinge med i den grad konteksten innbyr til det. På enkelte punkter kan det derfor virke som om norsk er et mer ordrikt språk enn fransk, men samtidig fattigere på betydning. Der hvor fransk åpner for en vifte av muligheter er vi henvist til å presisere, grovt og pedantisk.
Nicolai Alexander Styve siterer Supernatural Horror in Literature av H.P. Lovecraft
15:15, 23. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
The true weird tale has something more than secret murder, bloody bones, or a sheeted form clanking chains according to rule. A certain atmosphere of breathless and unexplainable dread of outer, unknown forces must be present (…) Therefore we must judge a weird tale not by the author's intent, or by the mere mechanics of the plot; but by the emotional level which it attains at its least mundane point (…) The one test of the really weird is simply this - whether or not there be excited in the reader a profound sense of dread, and of contact with unknown spheres and powers; a subtle attitude of awed listening, as if for the beating of black wings or the scratching of outside shapes and entities on the known universe's utmost rim. And of course, the more completely and unifiedly a story conveys this atmosphere, the better it is as a work of art in the given medium.
Piippokatta som svar til Tonje Sivertsen :
13:24, 23. juli 2023 Diskusjon: Tonje Sivertsen siterer Maskiner som tenker algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens av Inga Strümke av Inga Strümke
Jeg blir nysgjerrig, finnes det en samlet enighet om hva som er våre overordnede mål? Tror nemlig det spriker i alle retninger, og at penger og fortjeneste vinner uansett. Sier boken noe om dette? Fikk uansett lyst å lese den…
Tonje Sivertsen siterer Maskiner som tenker av Inga Strümke (side 284)
10:03, 23. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
Det er en gigantisk utfordring at kunstig intelligens utvikles i et kommersielt marked, hvor kortsiktige mål stort sett aldri samspiller med langsiktige mål.
Sist sett
