Denne er rett og slett veldig god. Informativ, saklig, modig og variert. Det beste er at den unngår å komme med normer som gjør at noen føler seg utafor. Det står aldri at gutter eller jenter er/utvikler seg/føler/liker sånn eller sånn, det brukes konsekvent "de fleste" eller "noen". Vanskeligere er det faktisk ikke å få med alle. Liker også at den kan være relevant for barn helt ned til ti-tolvårsalderen, de fleste av bøkene om dette emnet sikter mot en aldersgruppe som burde lest dem for lenge sida.
Setter denne i krim"hylla" siden jeg gjorde det med forgjengerne, men dette er mer fabelprosa. King finner psyke måter å vri menneskers psyke på som ingen andre. Denne tredje boka i trilogien henger tettere sammen med den første enn det den midterste gjorde og de må absolutt leses i sammenheng. Litt usikker på om jeg synes slutten var for lettvinn, må tenke litt på den.
Jeg elsker bøkene hennes! Har lyst til å lese dem igjen og igjen til jeg kan dem utenat sånn at jeg ikke skal glemme en eneste formulering.
Ikke mitt førstevalg når det kommer til lesestoff, men jeg gjør som jeg får beskjed om. De konkrete øvelsene bak i boka er greie nok om ikke akkurat nyskapende. Ellers er teksten overylt av bilder og store ord, alt for skravlete i formen for meg.
Synes du? Jeg skrev bare at den var helt ok, det pleier ikke å være "veldig positivt".
Jeg fasineres veldig av latinamerikansk- og spansk kultur, og leser mer enn gjerne bøker der handlingen foregår i disse landene. Denne boken var dessverre ingen høydare, men den var helt ok. Marisol er en kubansk flyktning bosatt i Miami med bestemoren sin. Hun har et nært forhold til bestemoren, så da hun dør får Marisol opp øynene og interessen for kulturen og bakgrunnen sin. Ferden går til Spania, der hun treffer den kubanske filmskaperen Gabriel. De innleder et kjærlighetsforhold, og Marisol lærer mer om den kubanske kulturen og familien sin.
Her er det mye drama, intriger og PULING. Nesten litt i overkant av det siste… Historien er ganske tynn, men det er enkel underholdning til ferie eller lignende. Det finnes heldigvis veldig mange andre gode bøker fra denne kulturen!
Sterk historie om et viktig tema! Vold i unge kjærlighetsforhold er ikke hverdagskost, synes jeg. Det er derfor fint at det blir satt fokus på det, for hva gjør man når den store kjærligheten viser seg å ha en mørk side? Hvor mye skal man tilgi? Som flere skriver, er jeg enig i at historien er forutsigbar. Om ungdommen er enig vet jeg ikke, men den er kort og lettlest, og burde derfor være overkommerlig for de fleste.
Mange spennende noveller. Fin innføring i krimlitteraturens historie og gode eksempler på ulike krimforfattere. Anbefales!
Spennende lesning. Dette er en god blanding av krim og historie om krigen på Balkan. Mordgåten starter i Edinburgh. Skjelettets historie blir rullet opp. Troverdig og godt skrevet. Anbefales!
En gutt blir funnet drept i parken på et overklassejenteskole. Saken blir ikke løst. Ett år seinere kommer nye opplysninger fram og to heller spesielle etterforskere kaster seg over saken.
Det beste med denne boka er skildringa av miljøet på skolen St Kilda's og dynamikken jentene imellom. Det er nydelig, skremmende, hjertevarmt og hjerteskjærende godt gjort. (Blir som vanlig glad for tanken på at jeg aldri skal være tenåring igjen!) Liker etterforskerne også. De er sære, hver på sin måte, men troverdige. Blir sikkert mer av dem.
Deilig infam historie om folk som gjør hva som helst for å få det de ønsker. Men som også kludrer det grundig til for seg... Utmerket lest av Duc Mai-The.
Nydelig, nydelig om hva som skaper en familie; historiene, forholdet mellom medlemmene, hemmelighetene og alt det en tar som selvfølge. At synspunkt og tid skifter, gjør at det som er en persons sannhet settes i nytt lys for leseren. Jeg tror jeg ble litt klokere av å lese denne. Kanskje til og med litt snillere. Så lenge det varer...
14 år gamle Audrey har fått en alvorlig angstlidelse etter en hendelse på skolen. Hun tør ikke snakke med fremmede, hun tør ikke gå ut alene i offentligheten og for å skjule øynene sine går hun med mørke solbriller inne. «Audrey ut av mørket» handler like mye om familien til Audrey, som Audrey selv. Det er en pussig familie hun har – broren Frank er, i følge deres Daily Mail-avhengige mor, avhengig av dataspill. Faren hennes prøver å lure seg unna en hver konfrontasjon, mens lillebroren Felix bare er søt. Sentralt i boken er likevel Audrey og hennes angst. Vi får stadig små hint om hva som ligger bak lidelsen, men det kommer aldri fram hva som egentlig har skjedd. Det synes jeg var litt irriterende og forstyrrende, for kunne vi ikke bare fått vite det?
Boken starter med at Audreys mor skal til å kaste brorens PC ut av vinduet. Etter dette får han spilleforbud, og oppmuntres stadig til å finne på andre ting. Likevel fortsetter han å få besøk av en kompis fra spillelaget sitt, Linus. Med bittesmå skritt klarer han å nærme seg Audrey, og hun faller pladask. Med Linus i livet sitt klarer hun ting hun ikke trodde var mulig igjen. Gå på Starbucks for eksempel… Takket være Linus og terapeuten dr. Sarah klarer Audrey sakte men sikkert å reise seg igjen.
Jeg synes Sophie Kinsella har skrevet en fin ungdomsroman. Den er lett og morsom i skrivestilen, slik alle hennes bøker er. Det er positivt at hun setter fokus på psykiske lidelser, men jeg skulle ønske at hun hadde gått enda mer i dybden på dette, gjerne med en konkret diagnose. Psykiske problemer er alltid vanskelig for utenforstående å forstå, men jeg synes Audreys angstlidelse blir beskrevet godt opptil flere ganger, med en dose humor og selvironi. Til tider synes jeg det ble litt i overkant mye om broren Frank, men han er et morsomt tilskudd i en bok med et alvorlig tema.
Mord i Brighton på femtitallet. Og trådene trekkes til en noe aparte gjeng som hadde hemmelige oppdrag under krigen. Magikere, vakre kvinner, en håndtverker en oberst og en politimann. Fin gjeng! Var en stund redd for at jeg hadde forstått løsningen alt for tidlig, men det redda seg inn. Leser gjerne flere bøker i denne serien.
Elsker denne! Og den blir ikke dårligere av at det er Martin Freeman leser audibleutgaven.
Njei. Begynner bra, men blir både masete, skravlete og lite troverdig mot slutten. Jeg tenkte at hvis noen hadde brukt navnet mitt så ofte som hovedpersonene gjør til hverandre, halvparten av dialogen består av "Hannah?" og "Niels!", hadde jeg blitt voldelig.
Reagerer også på Hannah-karakteren. Jada, hun har psykiske problemer pga sorg, men hun framstår som noe på grensen mellom dum og evneveik. Og hun skal være atrofysiker? Synes ikke det er greit å omtale voksne damer som "flink jente" heller.
Glimrende! Selvfølgelig, det er jo Gaiman.
Spennende med en krim fra Falklandsøyene! Unger forsvinner. Er det ulykker eller kriminalitet? Tre fortellerstemmer gir etter hvert et godt bilde av både plot og samfunn. I like!