Fantasy bygd på russisk mytologi er fascinerende greier! Likte nok Uprooted av samme forfatter hakket bedre, men det er mye pent å si om denne også. Liker karakterene og miljøene og kanskje spesielt hvordan de ulike parallellfortellingene veves sammen.
I want to get up early one more morning,
before sunrise. Before the birds, even.
I want to throw cold water on my face
and be at my work table
when the sky lightens and smoke
begins to rise from the chimneys
of the other houses.
I want to see the waves break
on this rocky beach, not just hear them
break as I did all night in my sleep.
I want to see again the ships
that pass through the Strait from every
seafaring country in the world -
old, dirty freighters just barely moving along,
and the swift new cargo vessels
painted every color under the sun
that cut the water as they pass.
I want to keep an eye out for them.
And for the little boat that plies
the water between the ships
and the pilot station near the lighthouse.
I want to see them take a man off the ship
and put another up on board.
I want to spend the day watching this happen
and reach my own conclusions.
I hate to seem greedy - I have so much
to be thankful for already.
But I want to get up early one morning, at least.
And go to my place with some coffee and wait.
Just wait, to see what`s going to happen.
Dette var rett og slett veldig, veldig spennende! Og så bra med en hovedperson jeg på mange måter ikke liker, men heier på likevel. Må få med meg oppfølgeren også!
Litt mye strategi og politikk for min smak i første del, men så tok det seg opp og ble den typen eventyr jeg liker med disse bøkene.
Denne var ikke dum. Veldig fornøyd med at jeg gjennomskua deler av plottet tidlig uten at gjorde boka forutsigbar. Litt flate karakterer og ingen stor litterær opplevelse, men god sommerkrim.
Superhelter etter at jobben er gjort. Det er en original vri. Men hvor er de? Og hvorfor kan de ikke forlate området?
Det finnes mye jeg hater i verden. Nazister for eksempel. Eller mennesker som laster opp det norske omslaget på en engelsk utgave av en bok her inne.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem som er verst.
Stakkars mamma, tenker jeg. Hundre prosent utdatert, men fortsatt like blid.
Og hjertet mitt danser som en våryr narkis på glatta.
Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.
Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?
Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.
Jeg tar på meg de hvite skinnsandalene. Det er jo sommer, tross alt. Men jeg tar også på meg den lyse ytterjakka så jeg ikke skal fryse. Farmor var alltid så opptatt av trekk. Så nå har liksom jeg også blitt det.
Fantastisk historie om kvinnene som danner klosteret som skildres i Maresi. Denne forfatterens evne til å bygge opp samfunn og kulturer er helt utrolig!
Liker henvisningene til andre bøker hvor handlingen foregår unger jorda, Sølvstolen av C.S. Lewis, Alice av Louis Carrol og Tolkiens Hobbiten, favoritter alle sammen!
Den vanskelege definisjonen er slik: Prokrastinering er ein mekanisme for å takle "angsten" som kjem når ein må begynne på eller avslutte ei eller anna oppgåve. Den oppgåva kan vere stor eller lita, altså frå å svare på ein sms til å skrive ei måsteroppgåve. Den enkle definisjonen er "aktiv utsetjing". Min personlege definisjon er: å surfe så lenge på internett at du får vondt i magen og tenker at livet ditt blir gradvis øydelagt utan at det er noko du kan gjere for å hindre det.
Veum som jeg liker ham. Godt lest lydbok også, selv om det var rart å høre Svend Foyn med bergensdialekt...
Uff da. Dette er historien om pollenkornene Pollus og Astmatikus OG om Pia som er allergiker. De to historiene flyter i hverandre når gutta skal ut og finne jentepollen, men havner i Pias tårer og snørr. Så er Pia hos legen og får råd om astma og allergi og pollenet henger seg fast i et par humlebein. Og så slutter det. Inimellom er det noen små dikt med nødrim og merkelig ordstilling om å klø i nesa eller å fly på vinden. Nei. Bare nei.
Kom til å måtte høre denne på lydbok. Elsker den fortsatt! Den er så klok og rik og morsom og skarp og tragisk og levende. Kanskje jeg skal prøve den om igjen om nye 25 år?