Kan ikke anbefale noen, så bare at Ark selger dem
Hei. Ark bokhandel sel nokre av bøkene hans på nettbokhandlaren.
Når eg omsider fekk rota meg til å lesa noko av Mankell så vart det dessverre ein stor skuff. Denne boka var så full av platte, lite truverdige episodar, og oppdikta pappfigur- karakterar at eg vert heilt matt. Eg veit ikkje kvar eg skal starte for å beskrive alt det kunstige eg opplevde med denne boka, så eg let det heller vera. Men eg har fleire Mankellbøker i hylla, så eg får gje han ein sjanse til. Under tvil.
Kari Borge siterer Mormor danset i regnet av Trude Teige (side 94)
19:05, 30. oktober 2018* Ingen har det som favoritt.
Du må være sterk
hender det folk sier til meg.
Og jeg tenker
på alt som har hendt
-kanskje jeg er sterk.
Jo, det stemmer vel, jeg er vel sterk jeg.
Sterke mennesker bøyes ikke
De brekker
og brister.
Kari Borge som svar til Hege L :
21:23, 4. oktober 2018 Diskusjon: Kari Borge om Om våren av Karl Ove Knausgård av Karl Ove Knausgård
Takk
Eg har ikkje lese noko av Knausgård tidlegare. Eg skulle no på reise og denne boka vart plukka med fordi den var laga i mjukinnbinding. Alle dei tjukke bøkene frå Knausgård står urørte heime. Men no er eg trollbunden av Knausgård. Måten han formulerar seg, og hans framtilling av verda si sit meg i stor respekt ovanfor han. Eg finn han ikkje utleverande, for han tek heile tida utgangspunkt i seg sjølv, viser situasjonar med eigenopplevingar som fokus. Dette er ei bok som vert skreven til den vesle dotra hans, og når den vert skreven slik at det er mynta på ei lita jente alt som står der, så gjer det det heile så rørande og kjærleiksfyllt. Det kvardagslege vert her skildra, og det er det eg finn så flott, for det nære livet vert hedra, men ikkje forgylla eller forfalska. Eg gler meg til å lesa meir av Knausgård.
Kari Borge som svar til kntschjrld :
18:45, 14. september 2018* Diskusjon: kntschjrld siterer Bokhandleren i Kabul et familiedrama av Åsne Seierstad av Åsne Seierstad
Det blir litt rart å trykke "godt sagt" på dette sitatet. Kvinner har betydelig verdi utenom sine hinner og guttebarn. Men fint du siterer Seierstad, så leser eg gjerne boken snart eg også. Den står i hyllen og venter.
Kari Borge siterer Rigels øyne av Roy Jacobsen (side 78)
19:28, 15. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Ingrid kunne slå fast-enda en gang- at reisen ikke bare hadde kommet i gang på grunn av henne (hennar dotter), den kunne heller ikke la seg gjennomføre uten henne, uten en unge å slepe på, den mest gudommelige av alle byrder.
Kari Borge siterer Når man skyter arbeidere av Kerstin Thorvall (side 7)
12:31, 22. januar 2018* Ingen har det som favoritt.
"Og hvordan skulle du ønske at livet hadde vert?" Spurte psykologen.
" jeg skulle ønske at jeg hadde vert en eldre, litt alkoholisert kvinnelig forfatter på 20- tallet. Engelskspråklig. Jeg hadde hatt noen ordentlige salgssuksessen bak meg, er ugift eller fraskilt og uten barn. Jeg bor på hotel, ikke bare av og til, men permanent. Jeg skulle hatt hjørnesuiten ut mot havet i fjerde etasje, soverom og arbeidsrom. Stort bad. Badekar med løveføtter og roomservice døgnet rundt. Jeg ville bodd på dette hotelet år etter år og blitt stadig mer krevende og egosentrisk, røyke tyrkiske sigaretter og gått med turban. Mager og herjet, depressiv, men kvikk og sjarmerende etter noen glass. Når jeg har fått to for mye, må jeg hjelpes tilbake på rommet. En kvinnelig ansatt skulle kle av meg og sørge for at jeg kom meg mellom rene laken.
Jeg ville være full av nykker og vanskelig, men hele tiden respektert, ja nesten elsket. Min forlegger ville av og til komme på høflighetsvisitt, og hver gang ville jeg antyde at jeg nå har kommet i gang for alvor, og han ville svare at jeg bare måtte si fra om jeg skulle trenge mer forskudd.
Suveren i min selvvalgte ensomhet, økonomisk uavhengig og med betalt vennlighet ville jeg være totalt fri. Ikke bare rent praktisk, men også sosialt, moralsk og emosjonelt.
Dette er ei bok om dei pårørande si omsorgsbelastning når dei er mor eller far til eit barn med autisme. Forfattaren som eg antar er mora skildrer på ein direkte og personleg måte korleis ho opplever sitt barn som bit og slår og som stoppar i si utvikling. Vonbrotet og fortvilinga kjem sterkt fram. Me les om avlastning som ikkje vert gjeve, og om treg sakshandsaming. Slike heilt konkrete tilleggsbelastningar vert det skrive om, og eg applauderer det; for det finst altfor få slike bøker der dei pårørende forteller om livet og om kvardagen dei opplever der heime med barnet. Me andre treng å lesa, reflektera rundt orda og bodskapen. Barnet i boka vert beskreve som eit barn omgitt av mykje kjærleik, det er fint å lesa. Men det er einsemda i slitet og strevet til foreldra eg sit att med når eg legg boka frå meg. Forfattaren virkar modig, flott og varm.
Dette er mi fyrste bok skrive av Hoem, og ikkje visste eg at han førde eit slekt vidunderlig vakkert språk, og skreiv så meisterleg og poetisk på nynorsk. Ei virkelig nydelig bok der han skriv om mor si og far sin, og viser med måten han skriv på forståelse for livets krav og sut, og livets gleder og gåver. På måten han skriv om foreldra, virkar det som han har mykje kjærleik og respekt for dei. Eg får sjølv respekt for Hoem, og tenkjer at han er ein forfattar som har mykje ved seg; Klokskap, kunnskap, undring, varme -og utfrå inntrykket mitt frå denne boka; eit gudegjeve forfattartalent.
Kari Borge siterer Bunnforhold av Anne B. Ragde (side 214)
22:04, 6. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Hun tenkte på en bok hun ofte hadde kikket i.
Før.
En svær billedbok med satellittbilder av jorden. Av verdensdeler. Av byer. Fargerike og uendelig vakre foto hun hadde studert i timer, helt til hun trodde på at dette var jorden, at den faktisk var rund, at den krummet seg i horisonten bare men kom høyt nok. Og hun hadde likt å bla i den i flere uker etter at hun kjøpte den på mammutsalget, helt til hun skjønte hvorfor: Det var ikke et menneske å se.
Alt var tomhet. Ro.
Dette er mi fyrste bok av Gunnar Stålesen. Har sett mange filmatiseringer, og har mange bøker i hylla på vent, men dødens drabanter vart første lesning. Boka var bra skrive, og tematikk rundt barnevern, oppvekstvilkår og tilknyttningsforstyrrelsar var ei uventa side av krimlitteraturen som tiltala meg noko. Men då boka gjekk mot slutten ana eg korleis dette ville enda. Eg vart ikkje overraska over kven skurken var, og eg ynskjer jo å verta overraska når eg les god krim. Difor berre terningkast fire frå meg. Men Stålesen skal eg lesa meir av!
Kari Borge siterer Pengemannen av Anne Holt (side 400)
22:28, 16. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Den slitte bamsen som sønnen ennå måtte ha i sengen for å få sove, lå hjelpeløs på gulvet. Det ene øyet var for lengst blitt borte. Det andre stirret blindt i taket. Marcus listet seg over gulvet uten å tråkke på noen av de mange tingene som lå spredt utover, og plukket opp bamsen. Et øyeblikk holdt han den mot nesen. Pustet inn lukten av alt som hadde betydning.
Kari Borge siterer Pengemannen av Anne Holt (side 323)
19:58, 11. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Han trivdes så godt i livet at han ikke engang merket at han begynte å bli sliten. Han ble så godt likt at han ikke forsto at han brukte mye krefter på å håndtere sin annerledeshet. I det tvert igjennom heterofile livet han levde, med den lille tvist at han gikk til sengs med menn uten å lyve om det, krakelerte sjelen hans langsomt mot et tretthetsbrudd han ikke så komme.
Kari Borge som svar til Ann-Elin :
16:51, 9. november 2017* Diskusjon: Ann-Elin siterer Byens spor Ewald og Maj av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Nydelig sitat! Saabye Christensen skriv så vakkert og poetisk. Bra du siterer han!
Kari Borge siterer Pengemannen av Anne Holt (side 230)
18:46, 1. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Kjetil Berggren var så alvorlig. Synnøve tok et skritt bakover i gangen. Ytterdøren skled helt opp. Bak han sto en kvinne. Hun kunne være rundt femti år og hadde vinterkåpe på. I halsen, der alle andre ville brukt skjerf mot den bitende januarkulden, hadde hun i stedet en prestesnipp.
Sognepresten var like alvorlig som politimannen.
Synnøve tok enda et skritt bakover, før hun sank ned på kne og tok seg til ansiktet. Neglene skar seg inn i huden og tegnet blodrøde striper over begge kinn. Hun hylte; et jevnt og klagende ul som ikke lignet noe Kjetil Berggren noen gang hadde hørt. Først da Synnøve begynte å banke hodet mot flisene på ganggulvet, forsøkte han å ta tak under armene hennes for å reise henne opp. Hun slo etter han, hardt og voldsomt, og segnet sammen enda en gang.
Og hele tiden dette ulet.
Den intense lyden av smerte fikk bikkjene i bakgården til å svare. Seks polarhunder hylte som de ulvene de nesten var. Klagerkoret steg mot det lave skydekket og kunne høres helt til Framnes, på den andre siden av den grå og vinterøde fjorden.
Flott liste! Mange fine bøker, som også er vakkert illustrerte. Skulle eg tilført noko til den lista, av dei barnebøker som har betydd noko for meg, så er det boka "Heidi, ikke helt som deg og meg". Den boka omhandlar korleis det kan væra når eit born utvikler seg på ein måte som er vanskelig å forstå, og boka handlar om Heidi, ei nydelig jente som "ikkje er heilt som deg og meg" som tittelen antyder. Boka er frå 1996, men eg veit ikkje om det har komme noko nyere i same sjanger og kvalitet. Når mine born som no er store snakkar om bøker dei hugsar som gjorde sterkt inntrykk i barndommen, så trekker dei fram denne.
Kari Borge siterer Pengemannen av Anne Holt (side 147)
09:59, 29. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Idet sprøyten ble tømt i en åre i knehasen, spredte den gode varmen seg så raskt at hun gispet. Langsomt falt hun tilbake i den grønne sofaen. De pinnetynne armene la seg rundt bildet av Runar. Det siste hun maktet å tenke før alt ble varme skyer av ingenting, var at storebroren hadde gitt henne de tre siste kyllingvingene, den dagen han ble konfirmert og fikk øl av mamma for aller første gang.
Politiet brydde seg ikke om sånne som Runar.
Sånne som henne og Runar.
Kari Borge som svar til Rosa99 :
21:08, 18. oktober 2017 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Søstrene Makioka av Junichiro Tanizaki av Junichiro Tanizaki
Du skriv så fint at eg får lyst til å hoppa i skoa og springa nedover til næraste bokhandlar med det same. Eg hugsar at eg gjekk forbi denne boka då den låg på sal til sterkt nedsatt pris. Eg såg på det nydelege bokomslaget, tok boka opp og kjende den rue bokombindinga mot håndflata. Kjende den gode tyngda av boka og vurderte å kjøpa. Men dum som eg var gjekk eg frå den. No finn eg berre mjukinnbindings utgave på nettbokkhandlar, men det får halde; Her skal det lesast:) Når du seier at denne er eit mesterverk, så seier eg takk for at du deler!
Sist sett
