Ja så absolutt! Lista mi var skammelig fri for kvinnelige forfattere, i dag ville jeg helt klart tatt med både Rshøi, Stien og Munro, pluss Lydia Davis, Dorothy Parker, Marie Aubert, Merethe Lindstrøm og Flannery O'Connor for å nevne noen.
Hvis du googler "kristne romaner" kan du få fram bøker som hos bokelskere er plassert i bokylle med denne tittelen. Der finner du de mest solgte romanene fra kristne forlag av Francine Rivers, Janette Oke o.a.
Går du noen år tilbake var Ben Hur og Quo Vadis kanskje de mest leste spesifikt kristne bøkene.
Ellers er det jo en rekke klassikere som kan nevnes, Undset, Falkberget, Tolstoi, Dostojevski. I tillegg vil jeg trekke fram Vera Henriksen, Gabriel Scott, Alfred Hauge.
Graham Greene bør med, kanskje spesielt Makten og æren, Den dypeste grunn og Slutten på leken.
Don Camillo- bøkene fortjener å bli lest fortsatt.
Av nåværende norske forfattere bør Edvard Hoem og Hanne Ørstavik nevnes.
Mulig boka egentlig bare står til en 5-er. Men den har den beste starten jeg har lest på en krimbok på veldig lenge!
Jeg er veldig enig, skulle akkkurat til å poste omtrent samme kommentar selv.
Fatter ikke hva folk liker med boka. Jeg syntes bare den var langdryg og uendelig kjedelig.
En bok som ikke ligner noe jeg har lest før. Akkurat det er jo fascinerende. Mye annet er også fascinerende med denne boka; vakre bilder, spennende fakta, fine setninger, overraskende tanker og betraktninger. Men det blir liksom for mye, den mister grepet på meg og jeg finner at jeg ønsker den var slutt snart. Og når den var slutt, så var det egentlig litt trist at den var slutt. Egentlig en bok man kan komme tilbake til og nyte på nytt i små porsjoner. En bok som øker summen av undring i verden.
Oj, så gøy! Nå er det snart 30 år siden jeg leste den, kanskje jeg skal feire det med å lese den på ny.
Pyramidegreier?
En venn av meg stakk til meg denne boka og sa jeg måtte lese den. Han antydet at det var en bok som ville få ungdom til å forstå hva som er viktig og være med å føre dem til Gud.For meg var det vanskelig ikke å legge boka fra meg. Formen var så absolutt ikke min, kjekkaseri og klisjeer, forblommede bilder og new age-preget selvutviklingsfilosofi. Men heldigvis kan jeg si til min venn at det er mye godt med boka. Mange vil ha godt av å ta til seg grunntankene og rådene som gis. Og når jeg greide å legge godviljen til, greide jeg å kjenne litt av feel-good-sjarmen også
Pattedyr har en altruistisk impuls , skriver Frans de Waal,og det er mulig å observere empati hos fugler. Godhet finnews, medfølelse og solidaritet er lett å observere f.eksw hos elefanter, aper, fugler. Noen ganger også hos mennesker.
det eneste diktet ville befatte seg med den sommeren
var trær, løv, greiner
og skyggene av alt som kan oppsummeres
i ord som trær, løv og greiner
skyggene av greiner som vrir seg vekk fra greinene
skyggene av alt som finnes og som ikke får plass
i ord som oppriktig, uferdig, forventning og sorg
....
Hun fant problemer i ansiktet på kjæresten sin
Med en liten pinsett plukket hun problemer
fra pannen og neseryggen hans
Han likte det, han likte å bli kjent og plukket på
og hun likte også å finne problemer overalt hvor de vokste frem
....
Levende uløselige problemer
som ingen kan klare seg uten
Å glede seg.Å være et barn som gleder seg hele uka til at det skal bli lørdag, hele vinteren til at det skal bli sommer.Noe som blir borte for deg. Hva var det du gledet deg til?Hva var det å glede seg til? Å være en voksen kvinne som tar på seg kjolen om morgenen, den kjolen som alltid var så fin før. Å være den mannen som ikke klarer å svare.
Jeg benytter anledningen til å anbefale en bok som passerer i kategorien kjærlighetshistorie i fremtiden,nemlig En fantastisk mann av Marge Piercy. En helt formidabel bok, hvor hovedpersonen forelsker seg i idealmannen, som delvis er maskin, om jeg husker rett. Piercy skriver ytterst fengende, så denne leser seg nesten selv.
Fant denne på et antikvariat for en tid siden. Har tidligere lest endel dikt av ham, men det var en flott opplevelse å lese mye i sammenheng. Vakkert, suggererende og poetisk:
Sakte ant
i rom av nytent stillhet
er synet som vider seg ut og ser
tidens urolige løp mot lysbitre avstander
Jeg var fascinert av Bolaños Roman 2666. Men fant den alrfor lang og utflytende. Når noen omtalte denne lille romanen som Bolaños beste, hadde jeg derfor store forventninger. De ble dessverre ikke innfridd. Forfatterens spesielle talent er så absolutt tilstede, boka er original og forbløffende, fortellermåten sier mye om romanens temaer. Men jeg sitter likevel igjen med en nokså sterk følelse av "Keiserens nye klær". Det var faktisk enda mer fristende å skumme passasjer i denne boka enn i 2666. Opphopningen av detaljer blir trøttende, selv om de altså absolutt forteller sin triste historie.
Historien er ok, men fortellerstilen blir for omstendelig for meg. Jeg syntes hele boka var full av beskrivelser av interiør og klær – detaljer som har lite eller ingenting å si for handlingen.
II
Så plukker jeg nedfallsfrukt igjen.
Jeg kjenner sommerens kalde vind.
Mor hvisker god natt med en ljå i hånda.
Far strødde en håndfull jord over dyna
før han slukket lyset.
Slik lærte jeg å våkne tidlig,
å gå ut i den visnede hagen, skjære vekk det råtne
og tygge sakte i meg resten.
God start, men tapte seg veldig
Jeg kjøpte rett og slett ikke historien, og da den begynte å utarte, ble den for sær. Jeg har både Hitchhiker'n og Harry Potter på topplisten min, så jeg er egentlig glad i slike bøker. Skal du lese fantasy, må du akseptere drager, og skal du lese sci-fi, må du regne med aliens. Men "peculiar children"? Nei, sorry.
Hei. På "humanistforlag.no".
Ha ha, nå må du hvile ut. Du påpeker et problem, som er hvis sitt? Nettopp.
Alle vet jo at man kan ikke skyte budbringeren, så da bør man vel avstå fra å skyte nevnte budbringer om man ikke får fatt i budskapet også da, eller?