Andre bok i trilogien om Alberte Selmer.
Alberte reiste til Paris for et år; nå har hun vært der i syv. Hun vandrer gatelangs, snakker fransk så og si som en innfødt, og er fremdeles på leting etter en forløsning. For å få penger til husleien, står hun aktmodell, skriver litt for diverse tidsskrifter, og underviser i fransk, men mest gjør hun ingenting. Hva skal det bli av Alberte? Gjennom et år følger vi Alberte på hennes endeløse søken etter noe mer.
Nysgjerrigheten driver leseren videre, for man vil jo gjerne vite hvordan det hele ender for den sjenerte og unnselige, unge kvinnen.
Dette er mitt andre møte med Nina Berger siden 2018. Første gang jeg leste om klimaforskeren var i La meg ikke huske. Bøkene kan leses frittstående, men bør helst leses i kronologisk rekkefølge, for mye i denne boka avslører forrige bok. Alt ettersom hvordan man foretrekker det.
Kommer hun noen gang til å forandre seg?
I denne boka sitter Nina Berger i fengsel og får hjelp fra uventet hold. Hun sitter inne for en kriminell handling hun gjorde da hun ikke var helt seg selv. Tilbake i sin egen leilighet får hun uventet besøk av noen hun har en spesiell fortid med. Han tilbyr henne jobb. Det blir ikke populært for alle han jobber med, men etter en traumatisk hendelse, har gjort at han har lyst til å skifte en retning innen jobben. Det virker som om Christian Falchner vil bli mer miljøvennlig og da trenger han hjelp av Nina Berger. Det inkluderer en jobbreise i utlandet. Vil hun takke ja til å jobbe og reise med ham med tanke på deres noe skjøre fortid? Greier de å stole på hverandre etter en slik hendelse?
Nina Berger er en noe upopulær skikkelse i disse bøkene. Ikke bare på grunn av at hun er klimaforsker, men hun er kontroversiell, og har mange upopulære meninger. Derfor vet mange hvem hun er. I denne oppfølgeren viser hun at hun ikke har forandret seg noe særlig. Hun er kjent for å gå over grensen, og det gjør hun også denne gang. På jobbreisen sammen med Christian Falchner, får hun øye på en jente sammen med noen eldre menn, og hun aner at jenta er sammen med dem mot sin vilje. Etter noen tilfeldigheter og litt fisking, siden hun aldri klarer å holde seg unna det som ikke angår henne, får hun vite at jenta er på leting etter søsteren sin. Siden Nina Berger bestemmer seg for å leke hverdagshelt, får hun smake menneskehandel og diverse på nært hold. Vil hun redde de andre ofrene og seg selv før det er for sent? Samtidig jobber Christian Falchner på spreng for å finne Nina Berger og frykter det verste.
En hverdagshelt?
Det er så mørkt her byr på mange spennende aspekter, blant annet båndet mellom Nina Berger og Christian Falchner, jobbreisen deres og at hun alltid blander seg inn i ting. Synes forrige bok bød på en mer interessant sak enn denne gang, men synes at språket er bedre og mer levende i Det er så mørkt her. Boka tar opp aktuelle og viktige temaer som menneskehandel og klasseskille, men av og til er ikke viktige temaer alltid nok. Boka er spennende, i hvert fall store deler av boka. Vendingene blir kanskje noe forutsigbare, i hvert fall de scenene Nina Berger prøver å leke helt og skal overtale andre ofre om å høre på henne for å gå i mot de som holder dem fanget, er noe man ofte har sett på film tidligere. Likevel beskriver det mye hvordan Nina Berger er som person. Hun prøver å gjøre det rette selv når ting ser håpløst ut. Hun bryr seg heller ikke om hvor upopulær hun er.
Må innrømme at jeg likte La meg ikke huske litt bedre for som nevnt, saken var mer fascinerende, men man kjeder seg ikke med denne boka heller. Likte brutaliten og man får et innblikk i hvor mørk og dominerende menneskehandel kan være. Man får ekte medfølelse for karakterene man leser om, og Pettersen fortjener mer synlighet i thrillersjangeren.
Fra min blogg: I Bokhylla
Første bok i trilogien om Alberte.
Alberte vokser opp i Nord-Norge, og i boken er handlingen lagt til starten av 1900-tallet. Den unge kvinnen er datter av sorenskriveren, og vanker i de bedre kretser. Moren er særdeles kritisk til datteren, som hverken har utseendet med seg, eller talegaver. Jakob, Albertes bror, er mer utadvendt, men foreldrene fortviler over manglende interesse for skolen, og omgangskretsen hans. Foreldrene er i stadig konflikt med hverandre, og Alberte går alltid stilt i dørene for å unngå uønsket oppmerksomhet. Alberte vil ut i verden, men det virker som om hun er fastlåst hos foreldrene, der hun kun hjelper til med sølvpuss og støvtørking. Det må da finnes mer å oppleve her i livet!
Gammelmodig språk, men et interessant personportrett av en ung og usikker kvinne.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi skal lese bøker utgitt mellom 1901 og 1960.
Thomas Glover er født og oppvokst i Skottland, men han vil ut og oppleve noe annet enn Aberdeen. I 1858 legger han ut på den lange reisen til Nagasaki. Han drømmer om å gjøre det stort innen handel, noe han etterhvert gjør. Thomas handler med alle, og varene er te, silke, krydder, opium, skip, og våpen. Den unge skotten er innovativ, og klarer å industrialisere det lukkede landet i øst. Men, det er også konflikter som må løses, og Thomas må velge side. Det viser seg at han skal bli en aktiv bakspiller da Shogun styrtes.
Vi får også innblikk i privatlivet til gründeren fra Aberdeen. Han inngår ekteskap med en samurai-datter, men det er et annet forhold som blir verdenskjent. Thomas havner i armene på en geisha, og det er dette forholdet Puccinis kjente opera handler om.
Etter det fatale bombeangrepet på Nagasaki i 1945, er det kun et fåtall hus som står igjen. Et av disse er det som på folkemunne kalles "Madam Butterflys hus"...
Knallgod historisk bok, om et land jeg vet lite om, men gjerne skulle besøkt. Medrivende, spennende og interessant.
Leses i bibliotekets månedsutfordring, der vi skal lese fra Japan.
Å være ung er ikke alltid lett, spesielt når man skal ta viktige valg.
Mye man må bestemme seg for i ung alder
Når man er ung, gjerne i skolealder, bør man helst ha ting klart allerede da, spesielt med tanke på jobbvalg eller videre utdanning, men det er ikke alle som vet hvilken retning de skal ta når man er under 20 år. Ofte vet man ikke det når man er eldre enn 20, heller, for mennesker kan være ymse. Noen har ting klart i ung alder, men ikke alle.
Mathilde har ikke alt klart. Hun aner ikke hva hun skal gjøre etter videregående, selv om hun går sisteåret. Hun har mer enn nok med å komme seg ut av senga, og i det hele tatt komme seg til skolen, og det gjør hun ikke særlig bra. Hun har høy fravær, og hun ser at andre kommer seg videre i livet, mens hun selv står fast. Hun mistet lillebroren sin for noen år siden, og søsteren hennes skal gifte seg. Som med de andre familiemedlemmene har hun aldri helt kommet over tapet av lillebroren. Til tross for at hun føler en stor avstand til alt og går på skolen av og til, har hun bestevenninnen Selda og ekskjeresten Karsten som hun fremdeles er venn med. Før jeg leste denne boka, håpet jeg ikke dette ville bli en frem og tilbake drama, eller at det ville bli en bok om forbudte følelser, eller noe annet i den duren, men det var det heldigvis ikke. De to har et spesielt bånd uten å overdrive og mase om det. Det ble heldigvis ikke en ungdomsroman med den typiske romantiske delen.
De få gangene hun er på skolen, blir hun dessverre vitne til såkalte "horelister" som henges opp, og hun blir nevnt. Hun mener det ikke gjør henne noe for hun har andre ting hun sliter med, som hun ikke har fortalt noen noe om. En dag blir hun tatt med inn på kontoret hos helsesøsteren. Vil hun være åpen og ærlig og ta i mot hjelp med de tunge tankene og alt annet hun sliter med, eller vil hun gjøre som hun gjort tidligere, bare ignorere det? Og er det egentlig flaut å be om hjelp?
Endelig en ungdomsroman som skiller seg litt ut
Jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper for å se hvordan bøker utvikler seg oppgjennom årene og synes det er et spennende prosjekt. I det siste har jeg hatt et anstrengt forhold til ungdomsromaner, for det føltes ut som det ikke gikk an å lese en eneste ungdomsroman uten instalove - hovedkarakterer som forelskelser seg/får følelser for hverandre nesten med en gang, og det er veldig utroverdig og blitt skrevet om altfor mange ganger, men i Mye er dårlig, noe er fint, slipper man heldigvis den biten. Det var befriende. Det er litt om følelser, men det skulle bare mangle, for de fleste har vel et spesielt bånd til den første kjæresten de hadde. Denne ungdomsromanen har en litt mer voksnere tone.
Denne boka beskriver godt hvordan de fleste kan bli noe rådvill og føle at de står fast. Det trenger ikke alltid å være depresjon for alle som kan føle det sånn, selv om det er det for Mathilde, men før eller siden kan man oppleve at man ikke vet hva man skal gjøre videre, uansett hvilken alder man er i. Det beskrives på en god og troverdig måte. Det er også morsomt å lese om vennskapet til Mathilde og Selda. De har ikke kjent hverandre så lenge, men de står sammen i oppturer og nedturer, og kan le av den minste ting. De er veldig forskjellige, men utfyller hverandre på en fin måte.
Mye er dårlig, noe er fint er en tung, alvorlig, og realistisk roman om ungdom som går gjennom en vanskelig tid i ung alder. Noe av tankegangene og noen samtaler kan være noe gjentakende underveis, og litt vanskelig å få tak i Mathilde som person, men det tror jeg er meningen også siden hun er i en vinglete periode. Det ble også noe tregt og langdrygt midtveis i romanen, men det er det i de fleste romaner, og man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt. En fin, noe melankolsk og småhumoristisk ungdomsroman om vennskap, livsvalg og det å prøve å komme seg på rett spor.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sondre Lerche er mest kjent som artist, og nå prøver han seg som forfatter. Vil understreke at jeg ikke er fan av musikken hans, så det er ikke derfor jeg ville lese boka, men ville se hvordan han er som forfatter.
Nok en artist blir forfatter
Dette er den andre boka jeg leser i år som er skrevet av en artist. Tidligere i år leste jeg Der Agnes bor av Marit Larsen som ble utgitt i fjor. Hverken hun eller Sondre Lerche har illustrert bøkene selv. Det er ganske vanlig at forfattere ikke alltid illustrere bøkene sine selv, men det hadde vært artig å se en forfatter eller en artist både skrive og illustrere boka selv.
Snømannens jul er en bok for barn som er inspirert av en av hans egne låter som heter Surviving Christmas. Det er egentlig ikke inspirert av låta, men på en måte omskrevet. Boka og låta er veldig like. Det er nesten en forenklet versjon av Surviving Christmas, og det gjør det ikke noe, for selv om jeg ikke er fan av musikken hans, liker jeg historien, og nå er det boka som skal anmeldes og ikke sangen.
Hvordan er det å være snømann?
Historien er om noen barn er ute og leker. Sammen lager de en snømann, men når de går, blir han stående ute alene i all slags vær. Han bruker til og med en paraply, og det er første gang jeg ser en snømann bruke paraply, men hvor søtt er ikke det? Han er også veldig søt og fin illustrert av Victoria Sandøy. Hun har laget enkle, og følsømme bilder, som passer ypperlig til teksten. Det er ikke mye tekst i boka, bare noen få linjer på hver side. Noen på rim, andre ikke. Så dette er en julebok beregnet for de aller yngste. Det er også en lett bok å komme seg gjennom hvis noen ønsker å bli lest for. Snømannens jul er en bok sett fra en snømanns perspektiv og hva han gjør når han blir etterlatt alene Feirer han jul? Temaet ensomhet blir også tatt opp på en litt annen måte.
Det er ikke den beste julehistorien jeg har lest, men Snømannens jul er både koselig og trist lesing som kan sette ting i perspektiv.
Fra min blogg: I Bokhylla
Fjerde bok om politietterforsker Alexandra Cupidi.
Et storslagent hus ligger ute for salg, men salget går tregt etter at et ungt par finner et lik i en fryser på eiendommen. Ingen vet hvem den døde mannen er. Etterforskningen leder Cupidi til gjemte hemmeligheter og flere mord.
Fem år tidligere forsvinner en mann uten at noen får det med seg. Cupidi, datteren og eks-politimannen, William South, beveger seg inn i farlig territorium når bevis for sexforbrytelser kommer for dagen.
Treg og ganske kjedelig i forhold til de andre bøkene i serien.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Å samle solstråler fra Mosul til Drammen av Rahma Hamed:
12:47, 8. desember 2020
Rahma og familien bor i Mosul i Irak. Foreldrene er bekymret for den yngste datteren, som har vært syk siden hun var 1 år. I 2003 er Rahma 3 år, og USA invaderer landet hennes. Faren må forsvinne, for amerikanerne vil ta ham. 3 år gamle Rahma er livredd for farens sikkerhet, men kjemper samtidig en kamp for sitt eget liv. Sykehusene blir bombet, og medisiner er mangelvare. Så og si hver dag hører de skudd, og de vet aldri når soldatene kommer. Det er en fryktelig start på barndommen for lille Rahma.
I 2005 kommer familien til Norge, og Hemnesberget i den nordlige delen av landet. De er heldige. Faren kom før dem, og har allerede klart å etablere seg. Huset de bor i er like uvirkelig som den iskalde snøen for Rahma og søsteren, Noor. Men, livet blir ikke så enkelt likevel. Rahma sliter med ettervirkningene fra krigen i Mosul, og føler seg delt. Hjemme er hun den perfekte muslim, men utenfor hjemmet lurer fristelser som hun ikke klarer å motstå.
En utrolig sterk og sår historie om familie, kjærlighet, psyke, skam, håp, og traumer.
Rufsetufsa som svar til canis :
18:18, 7. desember 2020 Diskusjon: Rufsetufsa om Kjæledyrmysteriet av Karina Yan Glaser av Karina Yan Glaser
Så hyggelig og er spent på hva du mener om serien til slutt. Det er også en fjerde bok, men den er ikke oversatt ennå. Usikker på om den er lik To hus tett i tett. Vet hva slags serie det er, men var aldri fast seer av den selv for husker jeg ikke syntes det fristet noe særlig da jeg var ung, men Familien Vanderbeeker har et tett bånd med de andre i bygården de bor i, og er alltid en familie som stiller opp for hverandre og andre, så tror det er litt i samme sjanger.
Forfatteren skriver om sin mor, Lucile, og hennes store og fargerike familie. Moren var nummer 3 i en søskenflokk på 9, og hun var også ganske annerledes. Hun var stille, søkende, og lyttende - alt som ble sagt og gjort fikk hun med seg. Fra naturens side hadde hun utseendet med seg, og fikk tidlig modelloppdrag, som hjalp på den anstrengte familieøkonomien.
Det er en fascinerende historie om en familie full av liv, men som også får føle døden på kroppen på brutalt vis. Godt språk, og lett å lese.
Sigbjørn Mostue er et kjent navn for en god del barn og ungdom, men også for oss voksne. Noen av oss i hvert fall. Tidligere har jeg lest Gravbøygen våkner og I morgen er alt mørkt. Dødens tjern er den jeg liker best av disse.
Endelig en bok med litt folketro
Dødens tjern er en bok om familiedynamikk, miljø og klima, og folketro. En god kombinasjon av forskjellige ting. En interesse for alle. Jeg ville først og fremst lese den på grunn av nøkken, for jeg elsker myter og folketro. Folketro er både ekkelt og spennende. Det finnes noen ekle norske folketro, men synes japansk folketro er mer fascinerende og enda eklere. Tror selvfølgelig ikke på noe av det, synes bare det er veldig spennende. Derfor jeg ville lese boka for har ikke lest mange bøker basert på folketro i det siste.
Mostue har skrevet om en familie som ikke kjenner hverandre så godt ennå, til tross for at de bor under samme tak. Foreldrene til Malin og Mathias er skilt, og begge foreldrene har fått en ny kjæreste. Kjæresten til faren deres, og hennes datter, Birgitte har flyttet inn, og som nevnt, tar det jo litt tid å bli bedre kjent. Derfor foreslår faren deres en skogstur med overnatting, og kanskje skape et tettere bånd til hverandre på denne turen. De får heller ikke ha med seg mobilene sine i skogen, og heller lære seg å bruke kjedsomheten til andre ting istedet for å se på en skjerm hele tiden. Mathias får en litt annerledes tur enn de andre. Han møter en nisse som heter Børre. Han kommer fra underverdenen, og Mathias får vite at nøkken er ute etter storesøsteren hans. På en eller annen måte havner han i underverdenen selv. Vil han klarer å hindre nøkken fra å ta Malin? Og vil denne familien få et tettere bånd etter en slik tur, eller blir det motsatt?
Underholdende også for oss voksne
Selv om jeg er langt unna målgruppa boka egentlig er ment for, ble jeg positivt overrasket. Den er jo selvfølgelig forutsigbar for oss voksne, men denne gang gjorde det ikke noe. Historien er likevel såpass spennende og morsom, at man bryr seg ikke om at den er forutsigbar. Boka inneholder også noen svært gode illustrasjoner. Illustrasjonene er laget av Ketil Bleidin. De passer meget godt til handlingen og er svært stemningsfulle. Det løfter historien litt opp. Sigbjørn Mostue og Ketil Bleidin utfyller hverandre godt på denne måten.
Tittelen minner meg litt om De dødes tjern av André Bjerke som jeg leser hver påske, men handlingene har ingen likheter sådan. Dødens tjern er mer om familie, en annen slags overtro, og den tar opp et aktuelt tema som miljø og klima. Det blir heftig diskutert i boka, men ikke slik at det overdøver alt det andre. Eneste som ødela litt var kanksje slutten som ble noe for typisk og noe småslapt, men ellers en god, spennende og humoristisk bok for fleste målgrupper.
Fra min blogg: I Bokhylla
Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet er tredje bok, men ikke den siste av Karina Yan Glaser.
Det er også en bok fire som heter Lost and Found. Om det er den siste boka i serien, eller hvor lang serien blir, er usikkert i skrivende stund. Bok nummer fire blir muligens oversatt neste år, for bøkene har kommet med ett års mellomrom så langt. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg fremdeles interessert i å lese neste bok, også.
Fin serie for barn som vil lese litt større bøker
Denne serien kan leses frittstående for man får hele tiden vite hva som har skjedd tidligere når det gjelder hendelser, og man blir godt kjent med bakgrunnen deres. Synes også at bøkene blir bare større og større, og det er bare positivt. Disse bøkene passer for barn som nettopp har lært seg å lese og behersker det bra, og som vil undersøke bokverdenen nærmere, og de passer også fint som høytlesing før sovetid.
Også i denne boka opplever storfamilien Vanderbeeker mye press og stress. Alltid er det noe som skjer i denne familien. De som ikke kjenner til familien fra før, består denne familien av fem barn, to foreldre og tre kjæledyr. Oliver er den eneste gutten i søskenflokken. Selv om det er en stor familie og det er trangt om plassen, går de stort sett overens. De bor i en bygård i Harlem, New York. De har god tone med de andre som bor i samme bygård som de, og andre i strøket. Det er et rolig og fargerikt strøk, der alle kjenner til alle, noe som er sjeldent.
Nye problemer for familien Vanderbeeker
Denne gang er det flere problemer i kø. Moren deres som baker ofte hjemme sine berømte småkaker, får et tilbud om å være med i et kjent magasin. Men først skal det komme en fra mattilsynet, og det skjer mens barna er hjemme alene, og da skjer det ting. Mannen fra mattilsynet blir ikke imponert og moren deres mister retten til å selge og gi bort småkaker hjemmefra enn så lenge, så hun må ha nytt besøk av mattilsynet etter noen endringer. Men hvordan skal de fortelle dette til moren deres? Ikke nok med det. Familien begynner å få dyr på døra. Ikke bare ett dyr, men mange forskjellige fra gang til gang. Er det noen som dumper dem, og hva er hensikten deres å plassere dem utenfor akkurat deres dør? Barna får ikke lov til å eie flere dyr siden de har tre forskjellige kjæledyr allerede; katt, hund og kanin, og leiligheten deres er begrenset. Samtidig har de jobben til moren deres å tenke på. De får en oppgave til å gi disse dyrene et nytt hjem, og sammen bestemmer søsknene seg å finne ut hvem som dumper dyrene.
Hadde gledet meg til denne siden det ikke var lenge siden sist jeg leste bok nummer to, nemlig Den veldig hemmelige hagen, som var både morsom og sprudlende, men synes Kjæledyrmysteriet mangler noe av akkurat det. Synes gjengen hadde mistet noe av glansen, de sprudlende personlighetene og de sprøe løsningene var noe fraværende. Syntes de var mer vågale og hadde mer energi i de andre bøkene. Det var noe tamt over det hele denne gang. Noen morsomme øyeblikk og løsninger, men syntes de var mer pågående i de andre bøkene, så savnet litt av det.
En god bok som tar opp et viktig tema om å ta vare på dyr, all slags dyr, og en bok for oss dyrevenner, men håper den sprudlende energien til Familien Vanderbeeker er tilbake igjen i neste bok! Må også nevne at jeg likte godt de søte små illusttrasjonene hver gang et nytt kapittel begynner.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
