Bokelskere.no

Jeg ble anbefalt denne av en kanadisk venn, som nylig har sett en teateroppsetning av boka; visstnok veldig rørende. Dette er en forfatter jeg visste null og niks om, men som tydeligvis er godt kjent i hjemlandet, Canada.

Hovedpersonen, Morag Gunn, mister foreldrene som femåring, og blir oppfostret hos et eksentrisk ektepar på et lite sted hvor hun ikke kjenner noen. Vi følger henne fra barndom til middelaldrende, og det er litt av en reise. Vil ikke røpe mer, men boka er godt skrevet, og karakterene er fascinerende. Anbefales!

Oppvekst i mellomkrigsårene, fin oslokoloritt og munter stemning

Fantastisk om oppvekst, og onde krefter i skolesystemet, utgitt i 1955, nydelig femtitallskoloritt

Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?

Brutalt åsted
En ung gutt finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet sent på kvelden. Han forlater huset for å finne faren sin som har flyttet ut på ubestemt tid. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet med Becca. Heldigvis kommer ikke gutten langt før et par finner ham, og de er hyggelige som tar seg av ham, mens de prøver å finne ut hva som har skjedd.

Moren hans er Becca Stenlund, en blogger som de fleste kjenner til. Hun deler livet sitt med leserne sine på nettet, og i det siste har hun motatt mye hat i kommentarfeltet. Mens hun ligger i koma etter angrepet, leser man om Anna Glad og resten av polititeamet som er på saken.

Dårlig førsteinntykk
Dette er den første boka i Anna Glad serien, Jeg liker vanligvis ikke å lese om kvinnelige etterforskere. Det kommer an på hvordan de er skrevet. Personlig likte jeg henne ikke så godt og handlingen var noe barnslig og forutsigbar. Jeg brydde meg ikke så mye om det som foregikk.

Selv om dette er første boka i en serie, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese resten av serien. Jeg brydde meg ikke nok om karakterene, og jeg foretrekker mørkere og mer brutale krimromaner.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

Velskrevet krim, men spenningskurven lar vente på seg før den begynner å peke oppover

Fantasifull historie spunnet ut fra "Hva hvis Edvard og Nina Griegs datter ikke hadde dødd, men vokst opp?

Fornøyelig og annerledes roman

Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.

Vi følger tre 11-åringer som vokser opp i landets første drabantby. Mye fokus på deres seksuelle fantasier, romanen skildrer deres usikkerhet, mens de herser fælt med hverandre.

Originalt skrevet og spennende plott hvor handlingen holder leseren på pinebenken

Etter å nettopp ha lest om grenseoverskridende virkeligheter i Her kjem sola, ble det litt overdose med en bok til av samme type. Godt skrevet, men den fenget ikke

Lærerikt og interessant om hvordan landet behandlet kvinner som ble gravid uten å være gift

Fantastisk lærerik bok om Bellarus

Spennende blikk på barneoppdragelse, ble aldri klok på om mammaen var helt sprø, eller veldig smart, artig lesning.

Forståelige dikt som rører ved hjerterota

Spennende og engasjerende om livet på bygda i mellomkrigstiden

Liker denne klubben godt ☺️ men hvordan vet du bok nr 3? De er jo bare så vidt igang med Heroin chic nå?

Lettlest og underholdene filosofi som setter spor

Flott roman, subtil og direkte på en gang - anbefales!

Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.

Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?

Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.

Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse