Bokelskere.no

Eg er i fleire delar. Ruth samlar meg i hop. Ho har nål, ho har tråd, ho gjer meg saman.
Hysj, seier ho, eg skal gjere oss fri.

Vond, god, seier han, det kjem an på kven lyset fell på. Heile verda der oppe, den du så vidt kan høyre, lever på historier.

Everyone was always becoming someone else.

Another secret of the universe: Sometimes pain was like a storm that came out of nowhere. The clearest summer morning could end in a downpour. Could end in lightning and thunder.

One of the secrets of the universe was that our instincts were sometimes stronger than our minds.

I sometimes think that I don't let myself know what I'm really thinking about. That doesn't make much sense but it makes sense to me. I have this idea that the reason we have dreams is that we're thinking about things that we don't know we're thinking about - and those things, well, they sneak out of us in our dreams. Maybe we're like tires with too much air in them. The air has to leak out. That's what dreams are.

I lay around and thought about things. All the ordinary problems and mysteries of my life that mattered only to me.

First Dante. Then me. And now my mum. Tears all over the damned place. Maybe tears were something you caught. Like the flu.

De døde klager ikke, de døde har det bra, de. Det er vi andre som skal holde det gående, overleve, sette mursteinene på plass igjen.

Denne krigen er i ferd med å avsluttes, i alle fall hva nyhetsdekningen angår.

Hva om jeg ikke vil videre? Hvorfor skal man alltid videre? Kanskje jeg bare vil bli hvor jeg er.

Vel, der har du London. Skryte av en gigantisk klokke. Alle innbyggerne med lutende nakker, klar over at tiden går fra dem.

Jeg har hatt mye tid til å tenke i det siste. Men for lite å tenke på. Jeg har vært utenlands, jeg har tenkt på sigaretter. Og som alle andre som tenker lenge nok på et eller annet, har også jeg kommer fram til at det ligger en metafor for livet i alt rundt meg. Sigarettene. Og livet? Samme sak. Ting blir ikke bra til slutt. Det som venter deg lenger nede i bakken, bak neste ås, ved enden av den helvetes regnbuen er ikke godt. Det er bare farlig.

Sæt nu, at Lorck var bleven forelsket i en anden, som var villig. Vilde han kanske ha betænkt sig? Ikke et Sekund heller, - ikke han, ikke nogen af alle de Ægtemænd, hun kjendte. Hvorfor skulde da en Kvinde ha alle disse Skrupler? Lige for lige, det var Livets eneste gyldige Princip. –

”Den frie Kjærlighed er jo Tegnet paa den yderste Fordærvelse. – Det vil bli Utugten sat i System, siger Sunde.”
”Siger han det?” Constance smilte mat. ”Da glemmer han vist, at Utugten allerede er sat i System, i offentlig System, og længe har været det.

”Jeg tilgir dig ikke, - aldrig, forstaar du,” hun traadte et Skridt nærmere, ”tig Liget af en Person, du har Myrdet, om Tilgivelse og se, om det svarer dig - -. Jeg gjør det i Selvforagt, hører du – i Selvforagt! – Det er Følgerne af mit Nederlag, det Nederlag, jeg led, da jeg opgav Skilsmissen, jeg nu tar paa mig.”

Og de andre, som bare gikk og overtalte hende til at vende tilbage, som var saa villig til at udlevere hende; - de slappe, modbydelige Mennesker, det var dem, som var de værste! Ingen Indignation, ingen Vrede over hans Adfærd - -. Hvor kunde hun vente andet af en slig som han, naar de alle holdt med ham - - Var da virkelig Verden en eneste stor Sump, og maatte man være glad, hvis man bare kunde værge sig saa vidt, at man ikke gikk til Bunds i Mudderet? - -

En fraskilt Kone er som en Have uden Rækværk, alle, som vil, kan gaa ind og trakke ned.

I have to write things down to feel I fully comprehend them.