Bokelskere.no

Rå, brutal og illusjonsløst om isolerte mennesker i parrelasjoner i storby-Japan.

En veldig bra variant av bok om mann over sin ungdom - men som fremdeles oppfører seg som en - intelligent, men retningsløs, selvforaktende, glad i alkoholens nummenhet og tidvise frigjøring, snublende gjennom livet - en fetter av Jonny Halbergs selvgestalt i All verdens ulykker, en onkel av Steffen Kvernelands voksne Slyngler. Og en eller annen form for slektskap også med noen av Vigdis Hjorts personer.

Det tenker jeg også - det blir aldri helt det samme å lese Albert Åberg med ungene igjen. Men egentlig er det litt fint, å få litt flere dimensjoner rundt de figurene. Men først og fremst var dette en foruroligende, skummel bok. Jeg har nettopp avsluttet den, og jeg er urolig. Eller kanskje mer riktig, jeg var urolig under lesingen, uroen var en av driverne i lesingen. Nå som det hele er over, bokstavlig talt, overtar en slags tristhet, men også en ro. En veldig bra og rar bok.

Den aller beste - en bok for hele livet! En poetisk billedbok for folk i alle aldre, som "både slår fast at vi visste det vi visste (at livet er forvirrende og fortvilende), og vi ikke visste det vi visste (det er egentlig ikke så forvirrende), og at ingen er bedre egnet til å være deg enn nettopp: deg." (Nils-Øyvind Haagensen om denne i Antikvariatet/Morgenbladet)

Så fint å bli minnet om denne. Et type slutt som du ikke kan gjette, men likefullt ane.

Og kanskje treffer det mange også fordi bildet ligner fotografier i våre egne familiealbum; bildeformatet, miljøet, treningsjakka, den selvfølgelige tilstedeværelsen av tobakk...

Dette er et godt tema, og vanskelig - litt utenfor det kategoriserbare, fordi det omfatter så mange forskjellige typer bøker.

Aktuelt - Alltid - Hele tiden - Nå & Da - Innimellom

Fine innspill. Nå har jeg tenkt litt mer. Kanskje er det nettopp distanse mellom Agnes og leser forfatteren vil skape ved å vise at Agnes leser kontinentale forfattere få kjenner til, men som nevnes med selvsagthet. Og kanskje er Agnes sin interesse for disse bøkene/forfatterne også et bilde på avstanden hennes til menneskene rundt seg og de hverdagslige hendelsene hun er oppi i boken?

Ja, og egentlig bør alle lese denne, uansett. Rått og usentimentalt tar den deg med inn i dagene mot 'fred' i Berlin. Om utrolig og troverdig overlevelses- og refleksjonsevne, om hverdag i en unntakstilstand, om å være kvinne i en krigssituasjon.

Denne boken fikk jeg ikke noe tak på. Noe gjorde at jeg leste den ferdig. Kanskje likte jeg den episodiske fortellermåten. Og bruddene i teksten. Plutselig dukket det opp en liste. Senere noen fotnoter. Så godt forsøk der, på å bruke ulike stilistiske grep. Likte omslagsfotografiet. Og ble beveget av det første møtet mellom Agnes og Jason. Men fikk forøvrig aldri noe tak på personene. De angikk meg ikke. Ikke det at jeg må bli grepet emosjonelt. Men de grep ikke på noen måte. Boken porterterer hovedpersonen som nerdete intellektuell, hvor virkemiddelet forfatteren bruker bl.a. er referanser til en haug med fransk litteratur og forfattere jeg stort sett ikke har hørt om, som Agnes har lest. Jeg lurer på hva denne informasjonen skal gi meg som leser, får ikke helt tak på motivasjonen. Blir spennende å høre hva andre lesere får ut av denne. Kanskje det vil åpne denne, litt irriterte, leseren for et mer generøst blikk på boken :-)

Har på noen måter ikke pakket helt ut etter siste flytting for 5 år siden, og har heller ikke fått opp permanente bokhyller - ennå - men snart er de på plass! Har siden siden lånt mye på biblioteket, men også av venner og familie. Sliter som mange med å få levert tilbake. Men hadde nettopp en stor retur-raptus! For tiden kjøper jeg stort sett paperback og låner de videre med beskjed om å la de sirkulere. Men må innrømme det er noen jeg savner.

Jeg kommer stadig tilbake til 'Meg eier ingen' http://bokelskere.no/bok/meg-eier-ingen/44779/ av Åsa Linderberg. Det var både skjønt og hjerteskjærende å stadig veksle mellom teksten og fotografiet på forsiden av Åsa og faren.

Et must for alle akademiske løsarbeidere og andre ferskinger som skal undervise, guide og veilede studenter ved universiteter og høyskoler. Spekket med poengterte eksempler og instruktive råd. Teksten støttes av talende illustrasjoner fra dyreverdenen. Boken er skrevet av fem forfattere som byr på egenopplevde og mangfoldige erfaringer.

Før leste jeg en og en, hundre prosent dedikert. Nå leser jeg flere samtidig, en eller to i fokus (romaner og tegneserier), noen langsomt og kanskje sjeldent (hagebøker, fagbøker, noveller, poesi). 'Aktiv'-stabelen inneholder også romaner jeg ønsker å lese men ikke helt har funnet rette tiden for. Noen har ligget der lenge.

Skrellet og usentimental, og kanskje nettopp derfor også så hjerteskjærende. Åsa beskriver samlivet med en far som drikker og omgivelsene rundt dem. så bra som det går an. Derfor tilgitt for sluttsider som ikke når helt opp ift resten.

Den sterkeste biografien jeg har lest. Språklig og innholdsmessig skrellet til beinet, om et ukjent lite menneske i den store krigen. Hun rakk aldri å bli voksen.

En tegnet biografi hvor Alison beskriver sin egen oppvekst og farens rolle i livet hennes. Et turbulent familieliv forkledd i interiører og bøker. Den fins på norsk men finner den ikke på Bokelskere.no, lånte den på Torshov-biblioteket.

Her er fire i biografisjangeren, på hver sin måte i utkanten av sjangeren, om mennesker og omgivelser som du ikke finner i noe pensum:

Fun Home av Alison Bechdel er en tegnet biografi (den fins på norsk men finner den ikke på Bokelskere.no, lånte den på Torshov-biblioteket), hvor Alison beskriver sin egen oppvekst og farens rolle i livet hennes. Et turbulent familieliv forkledd i interiører og bøker.

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye er en den sterkeste biografien jeg har lest. Språklig og innholdsmessig skrellet til beinet, om et ukjent lite menneske i den store krigen som aldri rakk å bli voksen.

Claus Beck-Nielsen (1963-2001) av Claus Beck-Nielsen er en bok jeg har lyst til å lese, biografi om et iscenesatt liv som muligens bikket over og ble sant.

Meg eier ingen av Åsa Linderborg er også skrellet og usentimental, og kanskje nettopp derfor også hjerteskjærende, som boken om Kathe. Åsa beskriver samlivet med en far som drikker og omgivelsene rundt dem.