De eldres humor er en fossilisering av håpet.
Hun beundret selvalvoret hans, burde adoptere det, da ville skrivingen gå lettere
Nora Krug går forsiktig og lyttende men nitidig frem i en insisterende undersøkelse av tysk nasjonalfølelse og sin egen families historie. Sjelden har har jeg opplevd form og innhold gå slik opp i en høyere enhet. Historie og minner er fragmenter som vi kontinuerlig og på ulike vis prøver å lage sammenhenger ut av, og collagestilen til Krug formidler dette på en måte som tar pusten fra deg.
For selv om det kan være uhyggelig når noen få som vet må leve med lukket munn blant en flokk blinde, blir det fullkomment forferdelig, synes det meg, når alle egentlig kjenner sannheten, men er tvunget til å tie sammen, mens enhver leser sannheten i den andres unnvikende eller angstfylt stirrende øyne.
Spenningsfylt monotoni: Synes du det er litt vansklig å holde ut koronarestriksjonene? Tenk da litt på Christophe André, som ble kidnappet da han var på oppdrag for Leger uten grenser i den russiske republikken Ingusjetia. I den tegnede dokumentaren "Gissel" av Guy Delisle følger vi, i rute etter rute, Christophe's kamp for å holde motet oppe og vettet i behold fastlenket og isolert i månedsvis.
Det finnes mennesker som det ikke er lett å leve sammen med, og som er umulig å forlate
Tiden har med årene blitt min medsammensvorne, slik det skjer med enhver kvinne - jeg har blitt usynlig, gjennomsiktig.
hans fraværende blikk tydet på at Eryk nå var i ferd med å reise ut på de indre hav
Eg veit ikkje om det er viktig å ha eit barn, å være ei mamma eller ein pappa. Eg veit berre at alle barn er våre.
sofie sier at hvis
noe er kjedelig
etter to minutter
skal man gjøre det
i fire minutter
hvis det fortsatt er kjedelig
skal man gjøre det
i åtte minutter
helt til det blir interessant
Hei Karen! Leser den nå, dette var en fin leseveiledning - gleder meg til fortsettelsen.
Jovisst er dette en saftig og fuktig havbok. Men den er også, på en litt subtil måte, en bok om vennskap. Anefales også av den grunn.
Tilsynelatende naiv, men veldig skarp og poetisk erindringsskildring. Å plutselig huske hvordan en dag kunne være uendelig og hvordan små hendelser kunne oppleves som veldig store. Et eksempel på at en tegnet roman kan være den beste roman.
Selv om dette er en roman, leste jeg den mer som en erindringsbok. Kanskje både på grunn av skrivestilen, og fordi den er så tett på min egen bakgrunn og "reise", geografisk og kulturelt. Som litteratur er den ujevn, men er blant anna god på å male frem tidskoloritt og indre demoner. Forfatteren hadde fortjent en mer veiledende og krevende redaktør.
According to his biographer, Jack Kerouac felt that one of the most beautiful ideas in the world is the idea a child has that his father knows everything
When people face an emergency, they just become more of what they already are. Like they get superpowers.
... det er ikke fra midten av samfunnet, men fra samfunnets ytterkant romanens egentlige budskap lyder: Selv den minste motstand er av betydning. (fra etterordet)
You made people feel at home in the world. Even people you barely knew. Even though you never really felt that way yourself.
Hvis noen uttrykker inderlighet, at de er berørt, føler jeg at jeg skuffer dem når jeg åpner munnen for å svare, for ordene jeg finner i farta er ikke fine nok.