Det er noen mandager helt i slutten av november eller i begynnelsen av desember da man, særlig når man er singel, har følelsen av å befinne seg i dødens forgård.
Tilintetgjøre av Michel Houellebecq
Det er så mange forskjellige leseutfordringer på nettet at du må nesten vite hvem du er på jakt etter. Hvis du skriver reading+challenge+2023 i søkefeltet får du opp link til de mest populære.
jeg ønsker det var mulig å spy ut noe av hjernen, eller skylle den på en eller annen måte. Renske ut slagg, rydde opp, begynne på nytt. Ta ut hjernen og vaske den, som når man vasker et gebiss.
Trykket i dusjen er så svakt at det er som å bli tisset på,
slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.
Hun giftet seg med en mann som slapp opp for komplimenter etter to ukers bekjentskap.
Evnen til å gjennomføre nødvendig endring har med selvrespekt å gjøre
Jul – bare lukten av granbar gir meg lyst til å drikke meg fra sans og samling.
Regelen om at jeg alltid bryter mine egne regler er den eneste regelen jeg ser ut til å følge helt konsekvent.
Når mørket lukker seg
om dagen
og gjør natten kald
Når krystaller dekker marken
med myke fall
Når lyset lever i lykter
og skjenker mørket liv
Da venter lille hestehov
på en lysere tid
av Ubiggei.
Jeg har begge og de var utrolig godt skrevet og interessante.
Når det gjelder historie - hva med : Soga om Geirmund Heljarskinn av Bergsveinn Birgisson
Det ser ut som du kan bestille den her.
Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?
Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.
Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.
Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.
Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så innvolvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.