Ja, og kirkens eiendommer ble konfiskert, prestene mistet jobben sin, tilhørigheten ble borte. Det var/er en ganske effektiv måte å utøve makt og kontroll over folket.

I heftet som fulgte med boka fra "Århundrets Bibliotek, skriver Jan H. Landro på side 13:

Selv om Bulgakov allerede i ung alder hadde oppgitt farens sterke, naive og rene kristentro, vakte det motstand i ham at den såkalte kulturrevolusjonen 1928-1930 førte til militant ateisme.

Mot dette stormløp av offisiell gudsfornektelse, væpnet han seg med å gjenfortelle Kristi lidelse som et idealbilde på menneskeheten, uttrykt i paradokset seier gjennom nederlag.

Jeg har ganske nylig avsluttet Mesteren og Margarita, og akkurat nå er jeg så fyllt opp av både boka og Bulgakov at jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller mene. Følelsene er motstridende og derfor har jeg også begynt på en annen bok av ham i dag, Fatale egg, for å forstå ham bedre. Boken kom ut i Moskva i 1925 og var den siste han fikk utgitt. Jeg har lest mye om forfatteren og det historiske bakteppet, og når det gjelder denne kortnovellen, så skulle den ikke passert sensuren. Etter denne utgivelsen var de ekstra på vakt overfor Bulgakov. Personlig leser jeg et hevnmotiv her; du lurer ikke oss en gang til. Fra da av ble livet hans en evig kamp mot sensurapparatet.

Det er litt interessant, at Bulgakov var den eneste som helt til det siste "trodde" han skulle få utgitt "Mesteren og Margarita." Jeg har nettopp lest om alle middagsselskapene, hvor han leste fra M&M til ut i de små nattetimer. Jelena forteller i dagboknotater hvor beklemte gjestene ble, når Bulgakov kommer inn på utgivelse av boken. Hvordan kunne han leve i den illusjonen, tenker jeg, etter alle de nederlagene han møtte opp i gjennom årene, det var ikke få.

Kanskje mistet han mot slutten av livet litt kontakten med virkeligheten. Jeg leser at han sliter svært mye psykisk og tar elektrosjokk gjentatte ganger for angst, depresjoner, agorafobi osv. I dag så vet vi hva slik behandling kan gjøre med følelseslivet til et menneske.

Jeg er ikke spesielt glad i denne sjangeren, men det jeg elsker er bøker som åpner opp for videre lesing og læring, og det kan vi trygt si at denne romanen gjør. Både boken og Bulgakov har gjort et dypt inntrykk på meg.

P.S. Kilden min er Marietta Tsjudakovas Mikhail Bukgakov en anerkjent russisk professor og kjenner av Bulgakov. Boken er bygd opp av samtaler, brever, dagbøker ol.

Vibeke har snakket om hvor fort ukene går, plutselig er fredagen der igjen, men jeg synes månedene flyr avgårde nesten like fort. Spesielt på denne tiden av året. Tiden skulle jo være den samme enten det er vinter eller vår/sommer, men det virker ikke sånn. Denne perioden frem til høsten synes jeg forsvinner som et blaff, mens høsten og vinteren oppleves som årelang.

Selv om både Mikhail Bulgakov og livsverket hans "Mesteren og Margarita" vekker motstridende følelser i meg, så har den gjort et dypt inntrykk, og blir klart den jeg trekker frem denne måneden.

Supert :)

Den 16. april 1928, om kvelden, gikk Persikov, professor i zoologi ved Det IV. statlige universitet og bestyrer for Moskvas zoologiske institutt, inn i arbeidsværelset sitt i instituttet i Herzengaten. Professoren tente lyset i den matte takkuppelen og så seg om.
Begynnelsen til denne grufulle katastrofen må kunne fastsettes nettopp til denne uhelllssvangre kvelden, på samme måte som nettopp professor Vladimir Ipatjitsj Persikov må kunne ses på som katastrofens egentlige årsak.
Han var nøyaktig 58 år. Hodet var eiendommelig formet, som en morterstøter, skallet, med tjafser av gulaktig hår strittende ut på sidene.

Fatale egg av Mikhail Bulgakov.

Flagget

Før flagget
vil jeg ha frihet for fargene i flagget,
før sangen
vil jeg ha frihet for ordene i sangen,
før radioen
vil jeg ha frihet for alle lyder og stemmer,
før TV
vil jeg ha blikkets frihet i alle retninger.

Men før alt dette
vil jeg ha en kurv til brødet
en tønne til vannet
en lykt til veggen
og klær til de fattige
i mitt nakne land.

Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Fra samlingen «I stormens øye» - kurdiske dikt. Gjendiktet til norsk av Essmat Sophie og May S. Haraldsen. Oslo , Dreyers forlag 2013

Det ser virkelig ut som du må hjelpe oss, Bente D?

The problem with most of us is that we rather be ruined by praise than saved by criticism. VINCENT PEALE

Det kan nesten virke som den er nedkorta. Jeg har to utgaver, den ene er på 442 og den engelske er på 548 sider.

Husker nå at ingen av de norske utgavene er fullstendige. Jeg leste den engelske og norske parallellt, og nå demrer det hvor overrasket jeg var over hvilke partier som ble droppet i den norske oversettelsen, og den jeg har er den mest fullstendige. Og det er den siden av saken, den andre er oversettelsen. Kritikkverdig etter min mening.

Følelsene mine svinger de også :)

Hvis du hadde søkt på isbn-nummeret hadde du funnet den med en gang og spart deg for unødvendig arbeid.

Tenkte bare jeg skulle poengtere at de bøkene som legges inn med isbn-nummer er søkbare på det nummeret, men ikke på tittelen. Så det lønner seg å skrive inn isbn-nummeret og ikke tittelen når du søker på bøker, så sant den har det da.

Jeg fristes mer av Stoner enn den nye boka til Siri Hustvedt. Jeg har bare lest "Sommeren uten menn" og "Når du ser meg". Sistnevnte likte jeg, mens "Sommeren uten menn" var direkte skuffende. "Det jeg elsket" står ulest i hylla.

Lastet ned et utdrag fra Stoner, og likte det jeg leste, det spørs om ikke han havner på iPaden min i løpet av helgen.

Jeg har lest det flere ganger nå, virkelig et nydelig dikt. Takk for det, KjellG :)

At Mesteren og Margarita ligger og skuler på deg, forstår jeg, har det sånn jeg også, orker ikke lese så mye av gangen i den, dessverre. For å fortsette i de baner, så ligger Paul Auster og hans Invisible og smiler på stuebordet mitt. I løpet av kort tid har han blitt min favorittforfatter nummer 1.

En riktig god helg!

Som KjellG synes jeg det er greit med god tid :)