Bitte Røed blunket så hardt at han kunne sverge på at han kjente et kjølig vinddrag.
Erik sov allerede,eller han lot som.Han hadde stormet rundt i huset etter at de var kommet hjem,med øynene fylt av et vilt og metallisk lys,som om han jaget en usynlig fiende.Til slutt hadde han forlist i senga.
Han var en liten og oppblåst fyr,faktisk så oppblåst at halve håret var blåst vekk i lange viker.
Johan Breisnes sto ved det ene vinduet og forsøkte å følge ett og ett av de tunge snøflakene gjennom lufta helt til de traff bakken.Som å lese rulleteksten til en film,tenkte han.Det gjorde ham svimmel å se snøkjerringene som styrtlanda nedenfor vinduet.
Han hadde for det meste sittet ute i skolegården og røyka,med den tomme skisseblokka på fanget.Dagen hadde gått fort.Minuttene hadde hatt det så jævlig travelt.
Vinen hadde selvsagt hatt sin virkning,og nå begynte Torkel å komme i det ertende,inkvisitoriske humøret som kunne tirre opp selv en gråstein i fjellheimen.
Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv,lange dager på advokatkontoret,lange turer med dachsen Aktor.
Et gråtende ansikt bak et ustelt hår,en sprøyte settes i et åpent sår. To sløve øyne,en skjelvende kropp,en forgiftet hjerne sier stopp. Hun finner et sted hun kan søke ly,og setter den brukte sprøyta på ny. Hun synker sammen,det er skjebnen som rår,hun døde lørdag kveld bare 15 år.
Jentene blir båret på en gullstol inn i miljøet,sier tante Betty.Hun har førstehånds kjennskap til hvordan det er å være ung jente i et etablert rusmiljø.
Tanten mente de begge hadde tatt for mye ansvar for at resten av familien skulle fungere.Det ansvaret skal ikke barn ha. Hun var overflink.Ragnhild døyvet at familien ikke strakk til.Hun ønsket seg bare at alt skulle bli vanlig.
Særlig hvis jeg kommer med negative kommentarer om klesvalgene til kvinnelige partiledere,har det avstedkommet en del...dritt,for å si det rett ut.Jeg husker for eksempel da jeg ga Siv Jensen en ener på terningen og kalte henne en ^macho bimbo^.
Kjekt at du likte den! Jeg ser også etter anbefalinger her inne, og kommer således over bøker jeg ellers kanskje ikke ville ha kommet på å kjøpe/låne! Dette er et fantastisk fora :-)
Ja,jeg vet det.
Det er nok som det siste du sier. Det er mange som "lukker øynene" i en bygd, like mye som i en by. Alle har nok med sitt, og få har lyst å blande seg.
Ja, deter vanskelig, og som regel er fasaden viktig for den som blr mishandlet og. Det kan være at vedkommende er psykisk knekt, men og at det kan være "flaut" å ha det sånn. Det er så mange grunner,men ja, det er vanskelig. Og det er synd at det skal være sånn.
Det går vel for en tid, men det vil likevel komme fram før eller siden. et er tragisk for de barna som opplever sånt, og da gjelder det å lytte til dem,og hjelpe best mulig. Få dem til å bli trygg igjen. Den voksne som blir mishandlet kan få hjelp og støtte fra flere instanser.
Ja,det er helt sant. Psykopaten får en til å krype til slutt, og en ser det ikke før en er blitt fri fra ham. Når en ser tilbake på den tiden er det surrealistisk! Knapt så en kan tro det!
Ja,det er akkurat sånn det er. Til slutt tror du på alt han sier, og at det virkelig er deg det er noe galt med!
Under langvarig mishandling ser følgende tanke ut til å melde seg :"det er kanskje meg det er noe galt med".Etter hvert forsvinner også "kanskje" fra denne tankerekken.Selvbildet er i ferd med å brytes ned når mishandlingen oppleves som fortjent.
Hadde kona klart å koke egget akkurat slik mannen ønsket det,hadde alt vært bra.Men siden hun ikke klarer det,så er slagene til pass for henne.