Bokelskere.no

Nemlig. Det er det som er så sårt.

Ja, ikke sant! Det er NÅ vi lever, og det blir mer og mer viktig!Om jeg har putekrig med barnebarn, eller får det "ikke tilgjengelig-skiltet" over meg(ifølge mine barn) når jeg leser en god bok, så lever jeg intenst hele tiden!

Ja, det var noen som sa en gang at"en bit av hjertet er alltid 20 år" Det er jammen sant! Alder er bare tall, pleier jeg å si.

Jussi Adler-Olsen skriver så spennende at jeg må legge inn pauser for å få hjerterytmen ned på normalen.. Gleder meg til hver bok!

Det er så bra ;-)Et av mine barnebarn spurte meg om hvorfor har du så mange "striper" i ansiktet mormor... Jeg sa da at det er for at jeg smiler så mye :-) Av små barn og fulle folk skal du få høre det, osv.

Den er så herlig! Min far skulle på -jeg tror det var 45-årsjubileum fra skolen,og han sa akkurat dette.. "men det var jo bare gamle menn og kjerringer der"!Han følte seg som en ungdom innvendig :-)

Det går ofte en "rød tråd" gjennom livet for noen. Det kan starte med seksuelle overgrep, voldtekt,- og så går en hen og gifer seg med en voldsmann og ny overgriper. Kanskje det er det eneste som føles "trygt"... For det er noe vedkommende kjenner, og ikke vet bedre.. Det er ganske horribelt, men sant.

Også kontaktsøkende, kan de små være. De søker gjerne trygghet, og vil jo så gjerne fortelle. Men så handler det ofte om å være redd for ikke å bli trodd. Og alt det som Eivind sier.Isolering er ganske vanlig,ja.

Ja, samme her. Jeg skal lese den boken du refererer til og. Det er viktig å vite om sånt, selv om det gjør nesten fysisk vondt å lese.

Jeg har lest de fleste av Unni Lindell, og syns de er herlige! Det blir alltid en innertier å å lese høyt fra dem i noen anledninger! Men takk for tipset! ps. Har du fått lest "Pappas prinsesse"?

Ja, det er sikkert! En sier gjerne at øynene er sjelens speil, og det stemmer så utrolig godt!

Ja,det er nok sånn. Bare de ikke blir overmedisinert så de blir apatiske! En fortalte meg at hun fikk medisiner for å "komme opp" når hun var deprimert, og medisiner for å bli rolig når hun var manisk! Det skal ikke være lett.

Ja,der sa du det! Jeg har aldri tenkt på det,men det er faktisk sant! Jeg ser for meg noen (venner) som er åpne om sine psykiske lidelser, og de går akkurat sånn! Og er de tungt medisinert i tillegg, så blir måten de går på enda tyngre.

Det er vanskelig... En i nær relasjon sa en gang at smerten var ulidelig vond. Det strammet i brystet, og han hadde udefinerbar hodepine. Alt føltes tungt, som om lemmene ikke ville det samme som ham. Det var vondt å se på.

ja, det blir man spurt om, men en kan bli så lei over lang tid, og med gjentatte legebesøk føler en seg som en hypokonder, og det er sånn jeg mener at "å måle smerte" hadde vært bra! Når en blir spurt om hvordan smerten kjennes, kan en jo svare hvordan man vil!

Ja, jeg vet det. Det er for enkelt å si "ta deg sammen", som noen får høre. Traumene vil før eller siden komme frem, hvis ikke sinnet er så skadet at en forsvinner inn i sin egen verden. Det var en som sa engang "incest skal tales ihjel,ikke ties ihjel. Det tror jeg er veldig sant.

Ja, tenk om det fantes et apparat som målte smerte.. Fysisk eller psykisk!Tenk for en lettelse for mange!