Bokelskere.no

Spreke omveier er helt greit. Her er vi rause. Men, annelingua, her holder vi oss til norske forfattere. En verdensomspennende forfatter-ranking får noen andre sette i gang. Morsomt var det uansett utpå natta å lese kvinners bedømming av norske forfattere helt uten hensyn til deres litterære kvaliteter. :)

Kuleste eller heiteste. Spiller ingen rolle for meg, bare han er i motsatt ende av dusteskalaen. :)

Glimrende skildringer. Leser og lærer (og humrer).

Oppfordring: Lag en tråd!

Jeg er usikker selv på hvor mange bøker jeg har lest, men jeg har jo tatt meg tid til å gå gjennom hyller og skap og registrert ca 750 titler i bokhyllen min her inne. Jeg har selvsagt ikke fått med meg alle, så kanskje jeg har lest 1000 bøker totalt. Hvis vi antar at jeg har lest mer eller mindre aktivt i 20 år av mitt voksne liv, så blir det i snitt 50 bøker i året. For tiden leser jeg ikke så mye. Kanskje i snitt 1-2 bøker i måneden. Lesing går opp og ned. Jeg var en skikkelig lesehest da jeg var rundt 15-16 år. Og så studerte jeg jo i noen år, og da ble det mye. I perioder leser jeg bare krim på flyreiser. Bøker fyller ulike behov avhengig av hvor vi er i livet. I den tida da jeg jobbet 10-12 timer i døgnet og hadde små barn ble det ikke lest mye. Bortsett fra Roald Dahl på sengekanten. :)

Igjen blir man misforstått. Jeg nevnte jo selv at jeg kunne lese en bok på et par timer, mens en annen kunne ta flere uker. Og at folk har forskjellig lesetempo er åpenbart. Jeg er hundre prosent enig i din konklusjon: Det viktigste er å kose seg med den boka vi leser, ikke hvor mange bøker vi leser.

Tror nok jeg ble litt misforstått her. Ingen ting i veien med å spørre hvor mange bøker folk leser. Selvsagt ikke. Og folk leser i ulikt tempo. Av og til får jeg bare et inntrykk av at mange bokelskere føler at de ikke rekker over nok bøker i løpet av et år. Da synes jeg vi skal være fornøyd med akkurat så mange bøker vi leser. Enten det er 1 eller 100. Det viktigste er at vi koser oss med en god bok. Der og da. Det var vel det jeg forsøkte å få fram.

Jeg opplever at det er noe galt med problemstillingen. Litteratur skal vel ikke måles i kvantitet?

Noen bøker krever lang tid. Det er deilig å nyte i lange drag en forfatter som skriver vidunderlig. Noen ganger vil jeg ikke at boka skal ta slutt. Andre ganger kan jeg brase gjennom en halvgod krim på en flyreise.

Jeg synes i utgangspunktet vi skal yte forfatteren såpass rettferdighet at vi bruker litt tid på det han eller hun har skrevet. Husk at det ofte ligger årevis med arbeid bak en roman.

En tendens til samlemani på boktitler ser jeg utelukkende som negativt. Jeg skal påta meg å skumme gjennom hele verdenslitteraturen på et par måneder. Men jeg vil ikke huske stort av det. Og jeg blir definitivt ikke klokere. Det eneste jeg oppnår er en gigantisk bokhylle her inne på bokelskere.no.

Men det er vel ikke målet, er det?

Jeg har tatt utgangspunkt i av MiaMarias innlegg om duster som får fine jenter.

I stedet for å kuppe hennes tråd, starter jeg herved en oppfølger. Debatten under MiaMarias innlegg antyder at forfattere i utgangspunktet er myke menn med lav bad-boy faktor, og som derfor skriver om gutter og menn med dårlig drag på damene i utgangspunktet, men der guttemennene likevel lykkes i å kapre den flotteste jenta. Dermed får disse umaskuline forfatterne med dårlig sjekke-erfaring i utgangspunktet, utløp for noe innestengt, noe som presser seg på og når sitt tilfredsstillende klimaks når dusten får prinsessa til slutt likevel. Dette er påstander som får stå for seg selv.

Det jeg imidlertid ble interessert i, var utgangspunktet. At norske forfattere ikke er av de kuleste og mest maskuline bad-boyene, men heller identifiserer seg med gutter og menn som faller inn under MiaMarias dustebegrep.

Og da lurer jeg altså på, dere damer. For det er jo flest av dere her inne. Hvilken norske mannlige forfatter er kulest og har høyest bad-boy faktor? Altså hvem appelerer sterkest til kvinnene, ikke med bakgrunn i det de har skrevet, men hvordan de ser ut og ter seg.

Gradér gjerne kulhet fra 1 til 10. Så får vi se hvem som vinner! (Jada, dette er et se&hør-innlegg som ikke hører hjemme på et intellektuelt nettsted som bokelskere, men likevel, kan vi ikke unne oss litt uskyldig moro før jul?)

Jeg kan nevne noen eksempler på mannlige forfattere jeg gjerne vil ha kvinnenes uttalelser om. Hva med Harstad, Knausgård, Loe, Jacobsen, Kjærstad, Grytten, Saabye Christensen, Ambjørnsen, Levi Henriksen, Dag Solstad, Staalesen, Nesbø. Og hva med de yngre: Tiller, Mytting, Heivoll, Leikvoll m.fl. Føy gjerne til dine egne favoritter! Men de må være norske. Ellers blir denne vitenskapelige undersøkelsen altfor omfattende. God jul!

Mine favorittforfattere har absolutt med litterær kvalitet å gjøre. :)

Helt enig i at Nesbø er tro mot en lang tradisjon av krimhelter med et anstrengt forhold til alkohol. Også enig i at Harry er en anti-helt vi kan identifisere oss med.

Jeg oppfattet heller ikke ditt utspill som svært seriøst, men kunne ikke dy meg for å sparke ballen videre. :)

Jeg ser mer for meg Harry som en høy og litt lutende og brutalt utseende bredskuldret fyr med usunn ansiktshud og et blått skarpt blikk som viser sårbarhet midt beslutsomheten. Helt ulikt den Nesbø jeg kjenner. Nesbø er på en måte litt kul. Jeg finner over hodet ikke noe kult ved Harry.

Jeg la også merke til at dine 3 alle er menn og at de tilhører stort sett samme generasjon. Om man skal velge 3 norske forfattere man for eksempel skulle ha med seg på en øde øy, tror jeg valget ville ligget et godt stykke bakover i tid. Der rager Hamsun, Falkberget, Duun, Undset, Skram, Vesaas, Ibsen og flere andre høyt over nåtidsforfatterne i litterær kvalitet, mangfold og fortellerevne. Synes jeg. Kan til og med nevne Askildsen, Mykle og Bjørneboe i nesten samme åndedrag.

Men om jeg skal velge 3 mannlige nåtidsforfattere så er jeg ganske enig med deg, bortsett fra at jeg vil bytte ut Knausgård mot Kjærstad. Men det er meg. :)

Lurt. Få serien på avstand og nyt boka i lange drag. :)

Jeg kjenner ikke Jo veldig godt, men såpass har vi truffet hverandre at jeg ikke tror han ønsker å fremstille seg selv som noe annet enn det han er: en vellykket forfatter og musiker. Det er ikke verst bare det.

Jeg opplever ikke Harry som noe ideal. Han har for mange spøkelser i skapet, for stor trang til alkohol og for liten evne til å forplikte seg. Det er ikke akkurat noe heroisk over det å stikke av hver gang noen trør ham for nære. Tvert imot er det ganske feigt.

Jo framstår i det virkelige livet som en ryddig fyr med beina på jorda. Jeg har stor respekt for det han har fått til både på filmlerretet, på plate og mellom to permer. :)

Spennende. Du uttrykker deg godt skriftlig, så hvorfor ikke?

Nesbø må i så fall strekke seg litt på strømpelesten. Harry er beskrevet som vesentlig høyere enn forfatteren. :)

Du finner nok mange på samme jorde, MiaMaria. Litteraturen er full av de underligste kjærlighetsforhold, og mange er nok påvirket av forfatterens mer eller mindre skjulte drømmer (eller mareritt).

For meg blir det en smule begrenset å løfte opp dette med duster som finner drømmejenter. Både i litteraturen og ellers i verden finnes det mange dustete forhold, som likevel fungerer (eller ikke fungerer). Ung jente finner eldre herremann. Eldre kvinne blir sammen med yngre gutt. Dustejente finner drømmeprins. Ung gutt finner eldre mann. Osv. Livet, litteraturen, hollywood og kunsten er full av alle mulige varianter. Hvorfor? Kanskje fordi vi alle er opptatt av og drømmer om det perfekte kjærlighetsforhold.

Hva slags kjærlighetsforhold ville du ha beskrevet dersom du var forfatter?

Jeg kjenner meg igjen i din entusiasme. Men nettopp fordi du liker det du ser, vil jeg anbefale deg å i hvert fall lese de første sidene av boken. Mon tro om skriftspråket ikke fenger deg like mye som det filmatiske. Og det er jo en masse detaljer det ikke er mulig å ta med på TV, ovedpersonens tanker, fortellerens kommentarer osv.

Det er akkurat det jeg liker med serien. Den melankolske grunnstemningen iblandet pussige situasjoner. Og du har rett: Alle sliter med sitt. Er det ikke sånn for oss alle? Kanskje derfor vi kjenner oss igjen i dette "månelandskapet". :)

Det er nettopp det langsomme vi trenger i disse førjulstider. Senke skuldrene liksom.