Kan bare si meg enig!! Boka var en skikkelig skuffelse! Historien om Sarah var rystende lesing, men hele boka ble ødelagt av denne patetiske paralellhistorien om Julia, som gjorde at boka for meg ble til det vi kaller "amerikansk søtsuppe". Litterært sett var den også dårlig med et platt klisjeaktig språk. Det eneste som gjør boka lesverdig er som sagt den tragiske historien om Sarah, en historie forfatteren, som du sier kunne gjort mye mer ut av! Terningkast 3 fra meg.
Har fortsatt bokklubbutgavene av Mobergs ut- og innvandrere, Rølvågs firebindsverk om samme tema, Vesaas Fuglane, Jensens Ikaros og et tyvetalls andre som ikke er blitt borte i løpet av en altfor stor rekke flyttinger i inn- og utland. Det eneste triste med disse utgavene, er at innbindingen ikke er av de beste. Når jeg tok opp Remarques uforglemmelige Tre kamerater og ønsket å lese den om igjen, falt den rett og slett fra hverandre.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
Litt tidlig å si ... jeg reiser mye. Men jeg har veldig lyst!
God idé! Igjen: flott initiativ. Har gode erfaringer med "bloggtreff" i andre sammenhenger. Det pleier som regel å bli usedvanlig hyggelig. Og de herrer Nesse og Renberg bør absolutt innfinne seg. :)
Veldig bra initiativ. Det hadde vært en fordel om det ble lagt ut et mobilnummer for oss som ikke har anledning til å komme kl 18, men som gjerne vil finne "gjengen" litt senere. Alternativt kan man bestemme seg for et vannhull allerede og reservere noen bord der.
Ondt blod var den første boka i serien som ble oversatt til norsk, men det er ikke den første i serien. Det er nr. 2. Av en eller annen grunn ventet Cappelen Damm helt til iår med å utgi Misterioso, boka der A-gruppen blir etablert. I løpet av 8 år ble altså bok nr. 2-10 oversatt og utgitt i Norge. Og nå, 10 år etter at bok nr. 2 ble utgitt, har de oversatt nr. 1. Jaja, den som venter på noe godt ...
Fosnes Hansens "vri" på katastrofen setter ikke forliset i sentrum, men skildrer på en troverdig og fascinerende måte oppveksten og livet til musikerne ombord. Absolutt ingen ting å grue seg for! :)
Men alle mennesker har det i seg, tenker Joona og legger rapporten tilbake i skuffen til Gunnarsson. Vi ser speilbildene av det i drømmene og fantasiene våre. Alle har en villskap i seg, men de aller fleste klarer å temme den.
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.
Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.
Rart ikke flere har kommentert denne. Smart, spennende og velskrevet krim.
Ja det gjør jeg også, men synes allikevel det er en viktig og nødvendig bok. Har fulgt saken også i media. Det er aldeles for jævlig hva Chistoffer måtte gjennomgå, og det verste er at han ble sviktet av absolutt alle. Stakkars lille gutten.
En skulle tro at en gammel ryggsekk full av svik ble lettere å bære med årene. Slik er det ikke. Den blir tyngre. Det eneste du kan gjøre er å erkjenne at den er der, og ta hensyn til vekten, så du senker farten når du føler at du begynner å gå varm. For det er da det skjer, uten at du vet det. Det er da du går ut av deg selv for å slippe den helvetes tunge børen du fikk som barn.