Det er viktig å skille mellom islam og islamisme! Mens islam på mange måter er en privatsak og en religion på lik linje med de andre verdensreligionene, representerer islamisme noe annet - bort fra det sekulariserte samfunnet, hvor religionen griper inn i absolutt alt. Det er et hav av forskjell mellom disse to tingene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den blodige islamiseringen utkrystalliserte seg ved innføringen av hadood-lovverket, som er et straffelovverk. Lovverket er basert på Koranen og hadith og foreskriver amputasjon ved tyveri, pisking ved gamling og inntak av alkohol, og pisking og steining ved hor. En kvinnes vitneprov teller halvparten av mannens vitneprov.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I Mawdudis berømte bok Purdah, som ordrett betyr gardin og som henspeiler både til atskillelse av kjønnene og tildekking av kvinner, kan man således i detalj lese om hvorfor kvinners øyne er en "erogen sone" som kan lede til hor - derfor skal hun tildekkes i det offentlige rommet. Hennes stemme skal heller ikke høres, det samme gjelder lyden av hennes sko. Hun skal heller ikke kunne luktes, derfor er parfyme strengt forbudt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"... den islamske hijaben representerer ikke et bestemt land, en bestemt kultur, en bestemt tradisjon. Den visker bort alle nasjonale og kulturelle trekk unntatt den islamitiske. Man kan ikke vite om disse kvinnene som bruker hijaben (i Norge) er fra Iran, Irak, Tyrkia, Egypt etc. (...). Denne spesifikke hijaben, den islamske, er blitt et symbol på politisk islam, dvs. islamisme", sier Kubaisi.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ytterliggående islamisme, inkludert vilje til å bruke terror, er ikke et nytt fenomen, men kan spores helt tilbake til 600-tallet. Den største og mest kjente islamistiske gruppen i vår tid, Det muslimske brorskapet, så dagens lys i 1928 i Egypt. Brorskapet ble langt på vei etablert som en motreaksjon på at den tyrkiske presidenten Kemal Atatürk avviklet det ottomanske kalifatet og ville føre Tyrkia inn i moderniteten som en sekulær stat, selve antitesen til islamismen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er paralleller mellom islamismen, kommunismen og nazismen. Nazistene appellerte til folkets rasemessige identitet, og de så på den ariske rasen som overlegen andre raser. Kommunistene lokket til seg arbeiderklassen ved å spille på det sosiale, klasseidentiteten. Islamistene spiller på den religiøse identiteten, som bokstavelig talt er grenseløs og som ikke krever fornuftig resonnement. Islamismens mål om verdensomspennende utbredelse er slik ikke ulikt Stalins og Hitlers ambisjoner. Samtlige tre ideologier er totalitære. Jødehatet som preger islamismen, preget også Hitlers nazisme og Stalins kommunisme. Troen på overmennesket er også felles for islamistene, kommunistene og nazistene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er ikke vanntette skott mellom islam og islamisme, ettersom det religiøse systemet islam også handler om politikk og juss, manifestert gjennom Muhammeds liv da han etablerte et samfunn basert på sharialover. Nettopp derfor er det så avgjørende å være på vakt i den pågående islamdebatten for å kunne identifisere når islam blir en politisk ideologi, og slik glir over i islamisme. For hva er islamisme? Islamisme er vår tids totalitære ideologi med mål om å utslette de europeiske demokratiene basert på respekt for menneskerettigheter og atskillelse av politikk og religion. Islamismens ideologi er diktatorisk og tyrannisk i sine grunnelementer, der et av målene er å styre og kontrollere folks privatliv, endog den enkeltes tanker. Virkemidlene er av diktatorisk karakter. Det stimuleres til sosial kontroll, der borgerne selv blir diktaturets forlengede armer i de offentlige gatene og institusjonene, ja, helt inn i de private hjem, slik vi så det under kommunismen i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

;-) Og det må du selvsagt få lov til å mene! Du skriver med så stor overbevisning at jeg smiler her jeg sitter. He-he ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja! Jeg har begge deler liggende som lydbøker, og venter bare på den rette timingen!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nja ... det vet jeg ikke om jeg er enig med deg i ... Jeg synes faktisk han er riktig så fornøyelig. ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er nesten nødt til å supplere listen med forfatteren Levi Henriksen. Hans slepende måte å lese på, passer SÅ godt med stemningene han formidler i bøkene sine!

Jeg elsker bøkene til Fosnes Hansen, men han bør styre unna å lese sine egne bøker. Han ødela mye godt min lydbokopplevelse av "Løvekvinnen" med sin (unnskyld uttrykket) gammelmannsstemme. En annen forfatter som også bør styre unna å lese sine egne bøker, synes jeg er Dag Solstad. Han blir for snøvlete rett og slett - et irritasjonsmoment som kom i veien mellom meg og lydboka "Arild Asnes".

Den mest fullkomne oppleseren av egne bøker er og blir Tore Renberg! Han leste "Charlotte Isabelle Hansen" glitrende, men toppen var å høre ham lese "Mannen som elsket Yngve"!

Ellers vil jeg fremheve et par lydbokopplevelser jeg har hatt som står i en helt egen klasse: Kai Remlov som leser "Genanse og verdighet" av Dag Solstad og Nils Ole Oftebro som leser Bjørneboes triologi "Bestialitetens historie". Løp og kjøp (eller lån), sier jeg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har bare lest to av Mahfouz´bøker, men har store planer om å få lest Kairo-triologien i år. Denne forfatteren griper meg som leser i det øyeblikk jeg starter på bøkene hans, og han holder meg fast helt til siste side er lest. Det er ikke ofte forholdet mellom leser og forfatter er SÅ heftig, men det er innmari gøy når det slår til!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enig med deg! Jeg vil gjerne lese mer av denne forfatteren! Jeg likte måten hun skriver på, vinklingen, tilnærmingen hun hadde til stoffet - respekten for dem hun skrev om osv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den russiske journalisten Julia Justik var bare 22-23 år da hun arbeidet med boka "Allahs sorte enker", hvor hun beskriver forholdene i Tsjetsjenia og spesielt om vervingen av kvinnelige selvmordsbombere til terroroppdrag i Russland. Utgangspunktet var at det i økende grad ble brukt kvinner i slike aksjoner, og Justik ønsket å finne ut hvem de var, disse første tsjetsjenske selvmordsbomberne.

Fra før av kjente verden til selvmordsbomberne i Palestina, men forholdene i Tsjetsjenia var totalt annerledes. For det første var det påfallende at det kun var kvinner som sprengte seg selv i luften. På side 12 skriver forfatteren:

"I Tsjetsjenia sprenger ikke menn seg i luften. De er for glad i livet. Dette er den største forskjellen mellom de palestinske og de tsjetsjenske selvmordsbomberne. I Tsjetsjenia er det bare kvinner som dør."

For det andre er det ikke religiøs fanatisme som driver kvinnene inn i terrorismen. Justik avslører at det er grovt sett er to typer kvinner som brukes i selvmordsattentater: de er enten pur unge og mangler klantilhørighet eller menn som kan beskytte dem, eller de er enker fra 30 år og oppover uten fremtidshåp. Mens de pur unge lures med uten å skjønne hva som skjer, er de eldre kvinnene som regel smertelig klar over hva de går med på. Men felles for begge gruppene er at de er overbevist om at de ikke har noe fremtidshåp. Og når de først har etablert kontakter med bakmennene som ofrer kvinnene i terrorangrep, så er det ingen vei tilbake ...

Justik avslører at disse kvinnene faktisk ikke dreper andre mennesker. De blir selv brukt til å drepe. De har ikke engang kontroll over utløsningen av sprengmekanismene. Dette styres av menn via fjernutløser. "Disse selvmordsbomberne blir drept på usleste vis. Og det er dette som er den fryktelige, helt spesielle russisk-tsjetsjenske signaturen", skriver forfatteren på side 13 i boka.

I boka introduserer Justik oss for den ene kvinneskjebnen etter den andre. Fordi navnene på kvinnene var kjent, var det relativt enkelt for henne å nøste opp deres historie. Ikke sjelden hadde foreldrene til jentene solgt dem - mot jentenes vilje - til bakmennene. Der ble de gjerne voldtatt og fratatt siste rest av ære, noe bakmennene gjorde vel vitende om at det for disse kvinnene dermed ikke var noen vei tilbake. Ingen ville ha noe med dem å gjøre nå som de bar på en byrde av massiv skam.

Mye av boka handler om kvinnene som deltok i attentatet i Dubrovka-teateret i Moskva i oktober 2002, og avslutningsvis kommer hun også inn på det forferdelige gisseldramaet i Beslan i september 2004, hvor over 300 mennesker ble drept. Halvparten av dem var barn.

Boka "Allahs sorte enker" vakte enorm oppsikt da den utkom i Russland, og den ble også utsatt for salgsforbud pga. en rekke kontroversielle påstander fra forfatterens side. Hun har navngitt en rekke bakmenn, men likevel går de fri. Ingen arrestordre er utstedt. Derimot har forutinntattheten mot de sorte enkene fortsatt, og det skal nesten ikke mer til enn at man er kvinne, har svart hår og går i svarte klær (les: ser tsjetsjensk ut) før man nærmest anses som en potensiell selvmordsbomber. I stedet for å ta opplysningene i boka som en advarsel og gjøre det som gjøres kan for å forhindre fremtidige terrorangrep, fortsetter selvmordsaksjonene. Bare med en vesentlig forskjell fra tidligere: nå sørger bakmennene for at kvinnenes identitet holdes skjult. Og det gjør man bl.a. ved å bruke kraftigere sprengladninger, slik at det ikke er noe igjen av ofrene som kan identifiseres etterpå.

Denne boka tok helt innersvingen på meg. Jeg leste den nærmest i ett, fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg. Historiene til kvinnene, "uskyldige" som "skyldige" ... de var så brutale og så triste at det var til å gråte av. Jeg avslutter med å sitere fra side 174 i boka:

"For å unngå at en slik kvinne blir en "levende bombe", må man komme opprørerne i forkjøpet. De må få et tilbud som kan gi dem håp - i stedet for døden som opprørerne bringer dem.

De må få et arbeid, og det må sikres at ingen plutselig omkommer i nattlige flyangrep eller brenner opp i et hull i jorden. Barna deres må få gå på skole hver dag og ikke plutselig bortføres uten noen form for rettslig behandling for så å dukke opp igjen uten innvoller og med gjensydd buk på en søppelplass.

De må få håp. Da kommer de ikke til å følge dem som sier at alt håp er ute."

Det er noen år siden boka utkom, men den er dessverre skremmende aktuell fremdeles ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De som organiserer terrorangrepene leter i første rekke etter unge kvinner fra familier der klantilhørigheten ikke lenger fungerer som den skal eller der faren er borte. De leter etter unge søstre eller enker etter opprørere eller kvinner fra svært religiøse familier eller wahhabit-familier. Kvinner som nettopp har overlevd en tragedie i familien. Som tar dødsfallene i familien spesielt tungt, og der fortvilelsen og depresjonen har nådd et kritisk punkt. Først og fremst kvinner som ikke har noen som beskytter dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De drepte ikke. Noen bruker dem til å drepe.

Hele den religiøse bakgrunnen, alle idealene i jihad, muslimenes hellige krig, er snudd fullstendig på hodet i Tsjetsjenia.

Det eneste som er blitt til overs er skitt, utpressing, bortføring, seksuelt motivert vold og psykofarmaka som brukes til å sende kvinnen i døden.

Ingen har vel noen gang hørt om en gravid "sort enke" i Palestina som først er blitt banket opp og så proppet full av dop?

Men hvem skal noen gang fortelle deg om hvordan de tsjetsjenske mennene får kvinnene inn på "Allahs vei"?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Disse kvinnenes forbannelse var at de gikk i en dødelig felle som det ikke fantes noen utvei fra.

Bare døden.

De hadde ingen idealer som de ville dø for. De var unge og vakre, de elsket livet og ville leve. Da ververne fant dem - som gribber som kaster seg over et bytte - holdt foreldrene deres seg unna. De var redde. Kvinnene ble solgt for penger.

Og fikk en kule i hodet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvem var de, de første tsjetsjenske selvmordsbomberne? Hvem eller hva gikk de i døden for? For det var deres eksempel alle andre fulgte. Det kan høres ut som et paradoks, men grunnen til at de ønsket å dø var ikke religiøs fanatisme! Disse kvinnene hadde ett til felles, og det var ulykkelig kjærlighet. Det var ikke bare sprengstoffet som rev dem i filler, men også personlige lidelser og personlig svik ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg skriver om kamikaze-kvinnene som sprengte landet mitt i luften. Jeg vil fortelle hvem de er. Jeg vil at vi skal bli kjent med hver eneste en av dem. At du vet hvordan og hvorfor de sprengte seg selv i luften.

"Hva vil du skrive om dem? Vil du rettferdiggjøre dem? Jeg hater dem, jeg forbanner dem ... De drepte sønnen min. Skal det liksom være kvinner?"

De er kvinner. Akkurat som oss. Og våre tårer er like bitre.

Det er dette jeg har skrevet om i denne boken.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I Russland dør ikke de tsjetsjenske selvmordsbomberne ved at de selv utløser sprengmekanismen. De blir sprengt i luften ved hjelp av fjernutløser. Disse selvmordsbomberne blir drept på usleste vis. Og det erdette som er den fryktelige, helt spesielle russisk-tsjetsjenske signaturen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Bård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethEllen E. MartolMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil ChristiansenElisabeth Svee