Bokelskere.no

Tony Hillermans krimbøker fra navahomiljø er både krim og lett innføring i navahotradisjoner :) Terry Pratchetts bøker om Discworld er både morsomme og intelektuelt stimulerende. Flere av dem er jo til og med en slags krim, Guards! Guards! mfl. om politikorpset i Ankh-Morpork fungerer utmerket som en parodi/hyllest til krim noir med den forfyllete politimannen som har sett alt det mørke og krøpet inn i flaska, men dras ut av den nye, ivrige og smånaive kollegaen sin :)

Terry Pratchett (Discworld), Isaac Asimov, Ursula K. LeGuin (Earthsea), Lois McMaster Bujold (Miles Vorkosigan), Tony Hillerman, Dune.

K-Pax :)

Og hun kjøpte 2 True Crime bøker til.

I minst 10 år hadde vi 20 bøker innb i butikken stående på øverste hylle som det aldri var noen som var interresert i. Tror de ble solgt til en restaurant som ville ha bøker som så pene ut i hylla, husker han kjøpte mye innb som hadde stått i flere år, bl a Hvem Hva Hvor bøker.

Jeg leste Pocomoto bøker, husker jeg hadde 1 selv og fant minst 4 til på biblioteket

Har nettopp laget en liste med bøker til salgs, hvor noen av de siste bav mine egen bøker jeg har lest er med, solgte faktisk en av dem mens jeg jobbet med å legge ut lista.

Min bror er 3 år yngre en meg så gjennom ham ble jeg hekta på Sølvpilen, Rock'n'Roll og David Bowie

Når jeg var lei av barnebøkene mine fikk jeg låne bøkene til yngstesønnen i nabofamilien, Knut Gribb og Larry Kent når jeg var 12 år. Vet jeg lest minst 3 Larry Kent før jeg ble hekta på Knut Gribb.

Jeg kjøpte flere av mine Djevelens Ryttere fra restopplaget til Bladkompaniet, tror jeg ga kr 6-10 pr stk. Husker også at jeg kjøpet de jeg fikk tak i av Detektivmagasinet for kr 6 pr stk når de gikk for kr 20-30 i bruktbutikken. Jeg byttet i bruktbutikken Kirkegata 41/Bok & Bladmagasinet siden de startet i ca 1980, og begynte senere (på 90-tallet?) å jobbe der selv, først for varer og senere under de 2 neste eierne som fast avløser med lønn og gratis lesestoff. Legger til noe av det fra tid til annen.

Jeg leste Donald, Sølvpilen og det meste annet av tegneserier, også det meste av boksjangre, bl a Western, krim, kjærlighet og grøss.

Hvis du er allergisk mot pelsdyr kan du med denne boka lage dine egne katter og div ting med kattemotiv, bl a puter sengeteppe, forkle og vanter

Mine helter er Knut Gribb, Djevelens ryttere av J T Edson og Bill & Ben. Bill & Ben ble jeg lei av og gikk over på Djevelens ryttere som jeg har alle untatt 1 bok på norsk og huker tak i noen på eng fra tid til annen da det er flere på eng som ikke er oversatt. Disse leser jeg fortsatt innimellom alt annet. Knut Gribb leser jeg også fortsatt, men har kjedet meg av og til der. Begynte med Knut Gribb når jeg var 12 år.

Var nettopp og hentet en pakke med 5 bøker om film:

• Crystal Lake Memories - The Complete History of "Friday the 13th"
• I Was a Monster Movie Maker - Conversations with 22 SF and Horror Filmmakers
• Profoundly disturbing - shocking movies that changed history!
• DVD Delirium - The International Guide to Weird and Wonderful Films on DVD, Vol. 3
• Sci-Fi Movies Facts, Figures & Fun

Jeg har ikke lest så veldig mye i helgen, men jeg har rukket å bli ferdig med Karen Russels seneste novellesamling - Vampires in the Lemon Grove. To av de åtte novellene ga meg ikke så veldig mye, men de øvrige seks var virkelig flotte alle sammen. På sitt beste skriver Russell med en slags stillferdig intensitet, og flere av novellene hennes maner frem bilder fylt av en morbid skjønnhet. Den aller beste av dem, "Proving Up", viste seg å være en sånn novelle som er så god at den får meg til å føle at noe inne i meg faktisk har forandret seg permanent.

Skuffa! Kosa meg så veldig med Fotballhistorier i samme formatet, og forventa tilsvarende festlige, merkelige og overraskende fakta i denne. Men så handler det mest om tall. Størst og mest og flest og dyrest. Og filmer jeg ikke har har hørt om. Dessuten veksler språket mellom festlig småbarnslig og ukritisk bruk av fremmedord. Nei, denne traff dessverre ikke.

Mange gode tips her som jeg som potensiell hemmelig brorskap/selskap-stifter tar til meg med stor iver. Får gruble litt på hemmelig formål, har vurdert litt av hvert som naturlig nok ikke bør nevnes her da det ikke ville vært hemmelig lenger om jeg gjorde det :)

Jeg mener slett ikke at tegneserier er fordummende, snarere tvert imot, og jeg skriver jo også at det finnes "en hel masse dyptpløyende, viktig litteratur" innenfor tegneseriesjangeren. Boksamlingen min her inne bærer vel også preg av at jeg liker tegneserier svært godt.

Jeg skriver også at jeg er enig i at det viktigste er at folk faktisk leser, men jeg kan ikke helt se hvorfor det er et poeng at folk skal lære mest mulig om verdenslitteraturen om de ikke er interessert i å lese den. Om valget står mellom å lese forenklede, og ofte litt blodfattige, utgaver av kanonisert litteratur og å ikke lese i det hele tatt, er selvsagt det første alternativet å foretrekke, men i realiteten har man nærmest uendelig med muligheter, og da har jeg vanskelig for å forstå hvorfor du mener at akkurat Disneys utgaver av klassisk litteratur er et bra startsted, selv om du åpenbart har hatt mye glede av disse utgavene.

I denne utgaven (fra 1975) heter jenta i historien Linda og grisen heter Valdemar....tenkte det var greit å få med seg. Charlotte heter vist Constanse.

Hva er høyverdig litteratur? Definisjonen forandrer seg avhengig av hvem du spør, og den forandrer seg også med tiden. Tidligere ble romaner betraktet som lettleste greier som passet best for kvinner, men i dag er romanen trolig den litterære sjangeren som nyter høyest anseelse hos lesere flest. Tegneserier får sakte men sikkert høyere status, men det er nok langt igjen før akkurat denne sjangeren kommer inn i varmen. Det finnes riktignok en hel masse dyptpløyende, viktig litteratur innenfor sjangeren, men det hjelper lite så lenge den jevne leser forbinder tegneserier med primærfarger, superhelter og vitsestriper.

Å lese en slags "disneyfisert " utgave av en av litteraturens store klassikere er slett ikke det samme som å lese originalverket. I beste fall får man et helt greit bilde av hva som finnes i romanen tegneserien er basert på, og kanskje blir man inspirert til å prøve seg på originalen også. At Donald Pocket skal kunne lære meg innholdet i klassikerne "på rams" har jeg vondt for å tro, selv om jeg også har hatt stor glede av å lese disse pocketbøkene. Det blir vel litt som å innbille seg at man har god innsikt i arthuriansk litteratur fordi man har sett Monty Python and the Holy Grail. Om man kun har som mål å tilegne seg overfladiske kunnskaper om innholdet i bøkene som regnes med i en eller annen litterær kanon, kan man kanskje få like mye ut av å lese slike pocketbøker som av å lese f.eks. Wikipedia-artikler, men folk leser vel ikke klassikerne kun for å oppnå dannelse? Jeg liker i alle fall å tro at folk leser kanonisert litteratur ikke bare fordi den er kanonisert, men også fordi denne litteraturen faktisk evner å gi folk gode leseopplevelser.

At hovedsaken er at folk faktisk leser kan jeg dog være enig med deg i.