Både og, som andre allerede har sagt i tråden kan bøker med virkelighetsflukt faktisk gi livet en ekstra dimensjon :)
Lynch sin versjon av Dune er til tider for langt unna boka til at jeg virkelig kan glede meg over den :) Miniserien Frank Herbert's Dune er langt mer tro mot boken etter min mening. Jodorowskys versjon kunne ha blitt spesiell om ikke annet, det var ikke noe i veien med planene som innebar bla. Salvador Dalí om jeg ikke husker feil.
Var på ulltur til Dalsland igår og hadde med meg Hekser og troll - vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser å lese på på bussturen, leste den ferdig nå på morrasiden. Ellers denne helgen har jeg tenkt å lese Den store norske glemmeboka - om nisser, troll og vetter og Småbarnspappa for første gang og komme meg litt videre i Fabeldyr og andre fabelvæsener - i fortid og nutid.
Var på ulltur til Dalsland igår og et av stoppene var interiør og klesvarehuset Bloms, og der var det et lite bord med noen bøker også, kjøpte meg 2 stk, Mat, vin och vanilj från Sydafrika for 49 sek og I robotarnas värld - R2-D2, smarta gräsklippare och humanoider for 29 sek. Fikk meg også en kul ny handlebag med rosa lepper på sort bunn.
Hvorfor går du da ut fra at folk har en preferanse for det ene eller det andre? Min erfaring er at de beste bøkene gir begge deler.
Hvem sier at en bok ikke kan gi begge deler?
Life is a dream from which we all must wake before we can dream again.
Litt treig i starten og det tar tid før ting henger sammen og gir mening. Men alt får troverdige forklaringer (synes jeg, da), og det blir riktig spennende etter hvert. Satser på mer integritet seinere i serien.
Down in the meadow by the stream, the sheep were exploding again.
'Baaaaahhhhhh!' said Colin
'KERBOOOOOOOOM!' replied Kevin, from the spot three feet away where he had been busily munching grass. Short seconds later Kevin was three thousand feet away - straight up, and still accelerating.
Veit ikke om det har blitt anbefalt allerede men Discworld serien av Terry Pratchett er jo fantastisk lesing uansett alder, var den serien som lærte meg å elske fantasy for mange år siden ^^,
Nobody - for good reason - has ever been able to say exactly where "fantasy" begins and ends. It is immensly larger than the current commercial category of books labeled Fantasy. It cannot be limited to "the impossible" or "magic", or "the supernatural". The origins of fantastic literature are lost to sight, because it is worldwide, and if myth and legend are included in it, it long predates history and literacy. It's permanent, it thrives, because it's infinitely adaptable.
Ursula K. Le Guin i introduksjonen.
Vendetta Forlag er ute med flere nyoversettelser av bla. Enders spill i tillegg til første gang på norsk av Joe Haldemans Forever War mfl.
Vendetta Forlag sci-fi utgivelser
Joda, det er en grunn til at det finnes aldersgrenser og du er i din fulle rett til å være uenig med meg :) Du er jo inne på noe vesentlig; hvis han selv vil, det er jo ikke sikkert han har lyst til å lese disse bøkene en gang.
“What's your name,' Coraline asked the cat. 'Look, I'm Coraline. Okay?'
'Cats don't have names,' it said.
'No?' said Coraline.
'No,' said the cat. 'Now you people have names. That's because you don't know who you are. We know who we are, so we don't need names.”
“The cat wrinkled its nose and managed to look unimpressed. "Calling cats," it confided, "tends to be a rather overrated activity. Might as well call a whirlwind.”
I denne sammenhengen vil det si å komme med formaninger om hva ungdom bør lese for noe, at visse former for litteratur er bedre, mer verdifulle e.l. enn andre, i stedet for å fokusere på det som egentlig er viktig, nemlig å faktisk få unge mennesker til å lese i det hele tatt.
moralisere v2 (fra fr) ofte neds: preke moral, gi formaninger
det nytter lite å m-
Life, unlike stories, has no theme, no formal unity, and (to
unbelievers, at least) no readily apparent meaning. That's why we want
stories. No art form can hope to exactly reproduce the sensations that
make up being alive, but that's OK: life after all, is what we already
have. From art, we want something different, something with a shape
and a purpose. Any departure a story might make from real-world laws
against talking animals and flying carpets seems relatively
inconsequential compared to this first, great leap away from reality.
Perhaps that's why humanity's oldest stories are full of outlandish
events and supernatural beings; the idea that a story must somehow
mimic actual everyday experience would probably have seemed daft to
the first tellers. Why even bother to tell a story about something so
commonplace?