Bokelskere.no

Nydelig om en lillesøster som ikke vil at storebror skal flytte hjemmefra. Hvis hun limer fast alle skoene hans, fjerner toalettsakene og teiper igjen døra, så må han vel bli? Eller er hun kanskje litt egoistisk som vil ha ham for seg selv...?

Jeg har ikke lest originalen, så kan på ingen måte sammenlikne, men hadde i alle fall stor glede av denne tegneserieversjonen!

Synes den begynte veldig bra, men så surra den seg til. Hovedpersonen blir en aldeles uspiselig supermannemann og ideene om menneskers og huds roller sklir ut i kvasifilosofi. Det var godt når det var over.

Mye morsommere og mer underholdende enn jeg hadde venta. Trodde det var en tradisjonell helte-fantasy, noe som er helt greit, men deilig med humoren og ex-heltenes selvironi er forfriskende.

Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde sett for meg at denne skulle være morsom, men den er jo det og. Litt. Men mest et veldig interessant innblikk i en kultur og et land jeg kjenner veldig lite til.

Forfatteren har fulgt ti voldtektssaker og gjengir fortellingene til de involverte. Det er skremmende, ubehagelig og samtidig interessant lesning. For hvor ulikt kan en egentlig forstå den samme situasjonen? Hvem er troverdige og hvorfor? Hva er egentlig samtykke? Jeg kunne kanskje ønska meg mer analyse og mindre referat, men det er ikke bokas prosjekt.

Det er ikke ofte jeg ler høyt mens jeg leser. og det er ikke ofte jeg hulkegråter heller. Her gjorde jeg begge deler med få siders mellomrom! Dette er så godt skrevet og jeg elsker hele persongalleriet, inkludert Banjovandalen. Et must for alle fra ti år og oppover, synes jeg!

Kruttsterk, lita bok om å leve i familie med en hustyrann. Så mye blir sagt med få ord, og boka er virkelig tankevekkende.

Ikke la deg lure av at denne romanen som utgir seg for å være bare en ungdomsroman! Stillheten etterpå er nemlig en samfunnskritisk roman skrevet i den klassiske realismetradisjonen som henvender seg like mye til de voksne som til ungdom noen år etter Metoo-revolusjonen, der tid og sted til hendelsen setter et behov til å stille de kritiske spørsmålene som man midt i perioden ikke stilte seg den gangen; Hvordan kan Metoo misbrukes, og kan offerrollen gi makt som gjør at de kanskje egentlig er den sterkeste parten som misbruker den mot den svakest parten på grunn av vedtatte kjønnsfordommer og forestillinger i samfunnet og i oss selv?

Dette utfordrer forfatteren oss ved å la ungdommen Ada og den nydannete unge læreren Odd-Erik fortelle oss denne gripende og intense historien om Metoos gråsoner og mørkere bakside mekanismer. For også her kan det gå for langt hvis man ikke er kritisk nok på alle punkter som taler både for eller imot, der begge sider burde bli hørt uten forhåndsdømming og spekulasjoner. Alle har godt av å bli utfordret av slike bøker av og til, spesielt hvis det stiller det mot vedtatte sannheter og politisk korrekthet i samtiden.

Rollespill blir tegneserie. Morsomt, spennende, dramatisk og underholdende.

Herlig. Liker spesielt godt at det først er i bind fem, når vi kjenner karakterene, at vi får være vitne til det første møtet mellom dem.

Litt mye privatliv og litt lite krim og arkeologi, men liker serien likevel.

Hva er hukommelse og er det den som gjør oss til den vi er? Rar, krevende, spennende, dramatisk og dyp historie som blander vestlig og indisk litteratur, tradisjon og religion for å finne svar. Tok lang tid, men er nok ei bok jeg vil huske.

Etter en litt treg start (som like gjerne kan skyldes min konsentrasjon), ble dette både spennende og underholdende. Litt krevende med såpass mange paralleller både i tid og fortellinger, men det føyer seg fint sammen etter hvert. Og historien er original! Det er deilig.

Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.

Zoe Bentley er en særing, men jeg liker henne. Og hun får prøvd seg her. Vanligvis er jeg ikke så glad i grepet hvor mordere ser seg ut etterforskeren som offer, men her begrunnes det faktisk på en troverdig måte.

Dette er jo genialt! Jeg må minne meg selv oftere på at jeg faktisk liker å lese skuespill. Særlig med så detaljerte sceneanvisninger som hos Ibsen.

Den var ikke så dum som jeg en stund frykta at den kunne bli. Det er noe med at smarte damer nå må være autister som irriterer meg litt. Lisbeth Salander/Saga Norén-hypen er sterkt til stede her også. Men det løser seg greit, synes jeg.

Enda morsommere enn bok en. Det er for lite rollespillhumor i verden!

Litt teit. Kona finner ut at mannen var forlova en gang og nå raser grunnmuren i det over tjue år lange, lykkelige ekteskapet! Han hadde en gang lyst til å gifte seg med en annen! Hun var ikke førstevalget! Herregud, damen, skjerp deg.

Men slutten var kul.