Bokelskere.no

Litt usammenhengende, usikker på om jeg synes plottet var så spennende, men likevel nesten umulig å legge bort. Så da er jeg fornøyd, jeg.

Stor dramatikk! The High Council kommer og siden Jen kommer til å bli vurdert, vil hun ha alt perfekt. Men det er kommer magiske kattunger i veien og det hjelper ikke når en gigafugl kidnapper gjestene. Igjen blir vi bedre kjent med karakterer i serien og kreative løsninger er det ingen mangel på.

Fint om hvordan oppdragelse er en kontinuerlig prosess, ikke noe du driver med når problemene inntreffer. Fornuftig om straff, kjefting og å se barn, men er den ikke veldig... middelklasse? Har den noe å bidra med for folk som sliter og som ikke har overskudd til å analysere egen adferd og som er i sitasjoner hvor lørdagsgodt og å ikke skryte av barnet, men gå inn i samtaler virker som utopi? Jeg er usikker.

(OBS! Omtalen er farga av at den er et notat i jobbsammenheng.)

1. Bok utgitt i 2021
2. Norsk klassiker
3. Bok på over 300 sider
4. Bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å reise til
5. Bok du har fått i gave
6. Ungdomsbok utgitt siste tre år
7. Bok fra nordisk land
8. En psykologisk thriller
9. Bok av en forfatter på H
10. Boken som har vært lengst på din "skal lese" liste
11. Vinner av EU's Litteraturpris
12. Bok med bare bokstaver på coveret (ingen bilder)
13. Bok i en serie
14. Bok av Australsk forfatter
15. En blå bok
16. Bok med handling fra en annen krig enn 2.verdenskrig
17. Bok utgitt i din fødselsmåned
18. Bok av eller om en dame som inspirerer deg
19. Bok om en makeover, eller ny-start
20. Samisk bok
21. En bok du har sett i noens bokhylle, enten i virkeligheten på Zoom, Tv el
22. Bok som spenner over tre generasjoner (besteforelder, forelder, barn)
23. En biografi
24. Bok som har samme tittel som en sang
25. Bok med person som er funksjonshemmet
26. Bok med en av dødssyndene som tema
27. Trøstebok

Tenkte handlingen var i overkant usansynlig helt til jeg kom til etterordet. Virkeligheten er sprøere enn fiksjonen.

Det har blitt til at jeg leser alt Scarlett Thomas skriver. Det er ujevnt, men aldri kjedelig. Denne gangen handler det om jenter på britisk internatskole. Er det klasse eller penger som gir status? Eller hvor kul eller tynn en er? Erfaring? Kontakter? Miljøet er i alle fall ikke sunt, og de voksne bedriver ansvarsfraskrivelse i alle retninger, de har nok med seg selv. Usikker på hvor forfatteren vil med denne boka. Men fascinerende er det. Og ubehagelig.

Olive, altså. Vanskelig, direkte og skarp, men så omtenksom når det trengs. Det er en sånn menneskekunnskap i bunnen her.

Med forbehold om at jeg ikke har testa noen av oppskriftene ennå - dette ser glimrende ut. Hver oppskrift følges av en liten tekst om hvorfor og hvordan akkurat denne retten passer inn i universet. Oppskriftene er ryddige og stort sett enkle og inneholder ingredienser det er greit å få tak i. Stort pluss for småartikler som «Food on the go», «Food and the Elves» og «Feasting in Tolkien» som gir bakgrunnskunnskap. Fine og stemningsfulle illustrasjoner. Og jeg ble sulten av å lese! Det sier litt på en første juledag...

Leste bøker som ikke er på en leseutfordring.

Søt og ganske feminin bok hvor barna kan lære om fargene. Men tre kommafeil på ti oppslag? Det hører da ikke hjemme noe sted. Synes end et er for komplisert med komma i ei småbarnsbok, får en skrive om setningene så det ikke er behov for tegnsetting. Makan.

Hilsen indignert.

Litt tung i starten, det tar for lang tid før handlingen kommer i gang. Så ble jeg negativt overraska da boka gikk fra å være krim til å bli en nestenkopi av ei av bøkene til Stephen King. Men så tok den seg opp og ble både spennende og overraskende mot slutten. Det var likevel så vidt den redda firer’n.

Skal en biolog vurdere Brillebjørn, er det nok mer å henge seg opp i enn det.

Det er ikke greit å blir storebror. Babyer kan ikke brukes til noen ting, de voksne er slitne og kjedelige og en kan ikke bråke litt en gang! Men så er det noen ting bare store bjørner kan gjøre. Bestemme at det skal være is til middag, for eksempel. Så det går seg nok til.

Brillebjørn er en fin liten fyr, altså. Og han viser at vanskeligheter i hverdagen kan overvinnes. At han har to mødre uten at det gjøres det minste nummer ut av det, er også et pluss.

Klaffebok om å slutte med bleie. Mille og Mo vil begynne med potte, og de blir med i butikken for å kjøpe både det og truser. Og de øver seg. Enkel og fin bok med morsomme bilder under klaffene. Pluss for både jente og gutt som hovedpersoner og at de ser ulike ut. Og stort pluss for å understreke at det går helt fint å ha noen uhell. Men Mille får gullstjerne hver gang hun tisser i potta. Er det en metode vi liker?

Grei ordbok for de minste. Hvert oppslag gir eksempler i ord og tegninger på ting som tilhører ulike situasjoner - frokost, påkledning, lek, trafikk, se på dyr og reparasjon. Litt gammeldags utvalg av ting, kanskje, men så er den basert på Pekeboka mi fra 1999. Og ungene lærer vel hva en mobiltelefon er uansett.

Ei litt merkelig bok. Det at den er kartonert, og illustrasjonene, sier at den er for de aller minste. Men så bruker den ord som "plakk" og "syre", "regulering" og "tyggeflater". Det stemmer ikke overens. Pluss for at den har med fakta om hvordan dyr renser tennene sine og at de ulike typer tenner. Det er også fint at den er innom ulike tradisjoner rundt det å miste tenner, men det kommer ikke fram at det er tradisjoner det er snakk om. Bare at noen venter på tannfeen mens andre graver ned tennene sine. Det henger veldig i løse lufta. Nei, denne var rar...

Godt fortalt familiedrama som grenser mot krim. Datter kommer tilbake til Irland for å ordne opp i mors bo. Men det er mye hun ikke vet om mora. Parallelle historier følger, vi veksler mellom nåtid med datter og fortid med mor og historien om datteras opphav avdekkes gradvis. Og det er så godt gjort! Jeg tror ofte at jeg vet hva som har skjedd, hva som kommer, men så overraskes jeg gang på gang. Spennende og engasjerende.

Jeg har så sansen for Vigdis Hjorth! Hun kan være morsom, frekk, dyp, filosofisk og underfundig. Og hun har en innsikt i alle irrganger som finnes mennesker som nesten er skummel. Det kommer særlig til syne i Arv og miljø, men også i denne som er i samme genre.

Johanna har ikke hatt kontakt med familien på 30 år, hun har bodd i USA, blitt anerkjent kunstner og funnet sin egen måte å leve på. Det ble for mye for far, mor og søster, hun ble ikke jurist som far, hun ble ikke kone til en jurist som mor, og hun ble ikke lydig datter som søsteren. Nå er hun tilbake i Oslo i forbindelse med en separatutstilling, og minner og behov fra barndommen kommer til overflaten.

Johanna nærmer seg ikke problemene på noen rasjonell måte, hun spionerer, krever, forfølger og trenger seg på. Men leseren skjønner jo at hun neppe ville hatt mer suksess med noen annen metode. I denne familien er skylden fordelt og alt ligger hos Johanna. Så det er til pass for henne.

Det er noe med den lengselen etter å bli sett for hvem en er, spesialt av de nærmeste, som skjærer i meg i denne fortellingen. Akkurat som i Arv og miljø. Å få sin opplevelse anerkjent, selv om den skiller seg fra den vedtatte familiefortellingen er et grunnleggende behov hos mange, tror jeg. Det er ikke nødvendig å være en del av så dysfunksjonelle familier som i disse romanene for å føle at en ikke får gehør for sin versjon av sannheten. Vi er mennesker med feil og mangler alle sammen.

Jeg hørte denne på lydbok, lest av forfatteren. Vigdis Hjorth leser sine egne tekster med intensitet og nerve. Det kan anbefales.