To realize you are the source of your own loneliness is not a cure for it. But it is a step toward seeing that it is not inevitable, and that such a choice is not irrevocable.
Har funnet fram en bunch lettleste bøker å lese innimellom sporten, 12 bøker fra Fortean Times med korte småstykker, men skal først lese ut Ondskap, og kommer til å ha en 'vanlig' bok jeg leser ved siden av også. Begynner denne helga med The World's Weirdest News Stories og Book of Mythconceptions.
I kveld starter OL i Rio, så jeg vet ikke hvor mye lesing det blir, men ihvertfall leser jeg nå på Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876 og det går unna. Regner med å starte på neste bok, Skapelsens geografi - Forestallningar om rymd och rum i medeltidens Europa på Søndag.
Skal sitte oppe på natta og se på svømming med start natt til Søndag. Ser nok på det meste, men følger ikke så nøye med på alt. De 3 viktigste sportene for meg er turn, friidrett og svømming.
A child sees the acorn of his daily life, but a man looks back on the oak.
Del 2 av lista 'Leste bøker i 2016 som IKKE er med i leseutfordringen'.
Dette er en av de absolutt beste bøkene jeg har lest på lenge! Den provserer, river i hjertet, får tårene til å trille og varmer i sjelen. Anbefales på det aller sterkeste!
En gutt blir funnet drept i parken på et overklassejenteskole. Saken blir ikke løst. Ett år seinere kommer nye opplysninger fram og to heller spesielle etterforskere kaster seg over saken.
Det beste med denne boka er skildringa av miljøet på skolen St Kilda's og dynamikken jentene imellom. Det er nydelig, skremmende, hjertevarmt og hjerteskjærende godt gjort. (Blir som vanlig glad for tanken på at jeg aldri skal være tenåring igjen!) Liker etterforskerne også. De er sære, hver på sin måte, men troverdige. Blir sikkert mer av dem.
They are gone now. Fled, banished in death or exile, lost, undone. Over the land sun and wind still move to burn and sway the trees, the grasses. No avatar, no scion, no vestige of that people remains. On the lips of the strange race that now dwells there their names are myth, legend, dust
Deilig infam historie om folk som gjør hva som helst for å få det de ønsker. Men som også kludrer det grundig til for seg... Utmerket lest av Duc Mai-The.
Nydelig, nydelig om hva som skaper en familie; historiene, forholdet mellom medlemmene, hemmelighetene og alt det en tar som selvfølge. At synspunkt og tid skifter, gjør at det som er en persons sannhet settes i nytt lys for leseren. Jeg tror jeg ble litt klokere av å lese denne. Kanskje til og med litt snillere. Så lenge det varer...
Jeg sitter og ser på EM i friidrett for tiden, startet på onsdag og går frem til søndag. Innimellom leser jeg Roald Dahl bøker på engelsk. Har lest 4 av de 6 på leseutfordringen og 3 utenom, og har 16 til på 'leser nå' hylla. Er nettopp ferdig med de to kokebøkene, Roald Dahl's revolting recipes og oppfølgeren Even More Revolting Recipes og den neste boka jeg startet på (i morgen) blir Matilda. Leser dem i rekkefølge fra den med flest sider først, eneste unntaket er The Great Automatic Grammatizator and Other Stories som jeg leser til sist, og bøkene om Charlie som jeg leser etter hverandre. Av mine utgaver har 'Matilda' 234 s og den korteste, 'Esio Trot' 58 s. Alle sammen kommer i 'Til salgs/bytte' hylla mi etter at jeg har lest dem. Min favoritt blant dem 'Danny the champion of the world' har jeg allerede i en norsk utgave.
Jeg har endelig kommet igang med Roald Dahl bøkene mine, leser nå på Boy - Tales of Childhood og fortsetter med Going Solo etterpå. Skal også se om jeg kommer meg igang med Årbøkene - (annales) av Tacitus. Alle 3 er med på leseutfordringen min.
Nå er halve året gått og er bare gjennom 13 punkter/bøker og kun 40 bøker totalt så langt i år, og det er dårlig for meg. Leste 158 i fjor og 314 & 323 i respektive 2014 & 2013. Lavest år siden jeg startet med leselistene mine (1998) er 2005 - 48, 2006 - 62, 2007 - 55 og 2009 - 73. En del av skylda ligger på at jeg leser mer fanficton på nettet enn bøker for tiden.
There is nothing better than love's beginning:
all the poems say so. Less is said
of the long afterwards,
after that shiver has gone still
as my looking glass.
Don't be seduced by the gods,
my daughter.
Though you break
into song beneath them
you will remain broken.
The second day I was in Texas. I was traveling through the part where the flat-footed, bilious, frog-sticker-toting Baptist biscuit-eaters live. Then I was traveling through the part where the crook-legged, high-heeled, gun-wearing, spick-killing, callous-rumped sons of the range live and crowd the drugstore on Saturday night and then all go round the corner to see episode three of "Vengeance on Vinegar Creek," starring Gene Autry as Borax Pete. But over both parts, the sky was tall hot brass by day and black velvet by night, and Coca Cola is all a man needs to live on. Then I was traveling through New Mexico, which is a land of total and magnificent emptiness with a little white filling station flung down on the sand like a sun-bleached cow skull by the trail, with far to the north a valiant remnant of the heroes of the Battle of Montmartre in a last bivouac wearing huaraches and hammered silver and trying to strike up conversations with Hopis on street corners. Then Arizona, which is grandeur and the slow incredulous stare of sheep, until you hit the Mojave. You cross the Mojave at night and even at night your breath rasps your gullet as though you were a sword swallower who had got hold of a hack-saw blade by mistake, and in the darkness the hunched rock and towering cactus loom at you with the shapes of a visceral, Freudian nightmare.
Then California.
West is where we all plan to go some day. It is where you go when the land gives out and the old-field pines encroach. It is where you go when you get the letter saying: Flee, all is discovered. It is where you go when you look down at the blade in your hand and the blood on it. It is where you go when you are told you are a bubble on the tide of empire. It is where you go when you hear that thar's gold in them-thar hills. It is where you go to grow up with the country. It is where you go to spend your old age. Or it is just where you go.
If the human race didn't remember anything it would be perfectly happy. I was a student of history once in a university and if I learned anything from studying history that was what I learned.
The end of man is knowledge, but there is one thing he can't know. He can't know whether knowledge will save him or kill him. He will be killed, all right, but he can't know whether he is killed because of the knowledge which he has got or because of the knowledge which he hasn't got and which if he had it, would save him.
She wanted herself. Her mind ran stumbling, panting, through dark twisted woods.
She had been having a rough time of it and thought about suicide sometimes, but suicide was so corny and you had to be careful in this milieu which was eleventh grade because two of her classmates had committed suicide the year before and between them they left twenty-four suicide notes and had become just a joke.