Jeg har også lyttet meg igjennom de første 22 sidene, og den introduserende podcasten med Leseklubben. Det var annerledes å lytte til Erlend Loe enn det jeg hadde trodd, han leste veldig treigt og litt kjedelig. Mulig det er for å illustrere hvordan han ønsker Doppler skal framstå? Samtidig er gir det lyttingen en ekstra dimensjon når det er forfatteren selv som leser. Jeg har lest Doppler før, og jeg har lest mange av Erlend Loe sine andre bøker også. Så jeg føler at jeg kjenner han som forfatter.
Doppler bor i et telt i skogen i Oslo-området. Det er november, og han har bodd der siden våren, nesten et halvt år. Bokas åpning slår i mot en:
Min far er død.
Og i går tok jeg en elg av dage.
Hva kan jeg si.
Ja, hva kan man si om en slik åpning?
Her funker det å bruke faktiske hendelser og virkelige personer, i en krim som også innebærer en god dose fantasi - Anbefales!
Du verden. Hadde denne boka vært skrevet da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg antagelig blitt både kald og varm og skamfull og dødsnysgjerrig. Her er språket rett frem og ikke noe legges mellom.
Agnes går i tiende klasse og er forelsket i Matteo og er kåt. Hele tiden. Hun drømmer om å kline med ham og ønsker mest av alt å ligge med ham.
Om sexpress (som kan gå begge veier), sex, ungdomstid, forelskelse, onani, sjalusi, porno og enda mer som foregår i og med kroppen når hormonene herjer i puberteten.
Georg er en uvanlig gutt - han kan nemlig snakke med lik! Ikke sånn at han kommer i kontakt med dem ved å slukket lyset og spørre om det er noen der eller noe sånt, nei, de roper til ham! Georgs mamma og pappa driver nemlig et begravelsesbyrå hjemme i deres eget hus! Det er da ganske forstyrrende at Georg må ha på seg øretelefoner for å prøve å stenge ropene ute. Noen vil ha ham til å sørge for at det er den rette arvingen som får krystallskålen, andre vil bestemme hva som skal synges i begravelsen. En dag begynner en ny jente i klassen, Live, og hun blir Georgs første venn. Men en dag skjer noe fryktelig!
En morsom bok om død, begravelser og lik. Høres det merkelig ut? Javisst, men les den og få deg en god latter eller flere!
Hørtes ut som mange interresante bøker. En får håpe at det ikke er slik i andre land som i USA at mennesker som er allerede er styrtrike skal få lov å bestemme politiske avgjørelse og det som også er skremmende med Musk er at han mener at USA og hans innblanding i europeisk politikk er ok. Håper at amerikanere tenker seg bedre om ved neste valg. Ha en god søndag!
Sol er fint. Synes Doppler er fin bok, men det er jo smak og behag hva folk liker i bøker. Håper det går bedre med revmatisme. Håper du har en god søndag!
Doppler er en morsom og ganske lettlest bok om jeg ikke husker den feil. Mye morsomt. Håper du koser deg med den og ha en god søndag!
Tusen takk for oppfordring. Doppler er en god stund siden jeg har lest da. Håper du har en god søndag!
Hørtes ut som et godt leseår. Godt nyttår!
Det er for tiden mye skriverier om Trumps drøm om å innlemme Grønland i sitt prosjekt Make America Great Again. I 2014 leste Helge Ingstads bok Øst for den store bre, om da han deltok i Norges prosjekt om å overta deler av Øst-Grønland- fra det jeg skrev om boken i et blogginnlegg:
"Begrunnelsen for at den norske regjering i 1931 okkuperte en del av Øst-Grønland som fikk navnet Eirik Raudes land, var at de mente det var et ingenmannsland, og at nordmann hadde drevet næringsdrift og utbygging der, og at okkupasjonen derfor var i overenstemmelse med folkeretten.
Helge Ingstad, med juridisk erfaring som dommer og advokat og fire års erfaring fra arktiske strøk i Nord-Canada, ble oppnevnt som sysselmann. I tillegg hadde han markert seg med den populære boken Pelsjegerliv. En forutsetning for oppnevnelsen var at han skulle opprette en radiostasjon, og skulle ha med seg en egen fangstekspedisjon. Det gjorde han. Men oppholdet på Øst–Grønland ble kort. Danmark brakte spørsmålet om Norges rett til området opp for den internasjonale domstolen i Haag. I april 1933 falt dommen der Norge tapte på alle punkter.
Det ble en bok ut av oppholdet fra august 1932 til april 1933: Øst for den store bre. Boken ble utgitt i 1939 og ble en så populær bok at den var med i skolens lesebøker. Utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 1945 og er på 157 sider. Den er godt skrevet, inneholder bilder fra oppholdet og viser igjen Helge Ingstads evne til å levendegjøre det han opplevde. Men ikke minst hans oppriktige glede med å oppholde seg der. Han stortrivdes og hadde håp om at oppholdet ble lenger.
Med seg på denne ekspedisjonen hadde han fire menn: fangstkameraten og tromsøværingen Normann Andersen, telegrafisten Bjørn Western, Sverre Røstad og Arne Jacobsen. De to siste skulle oppholdet seg lenger nord enn i Antarctichavn, der hovedstasjonen og radiohuset ble lagt.
Karene ble fraktet til området med ishavsskuta Polarbjørn, og de hadde med seg mye som måtte fraktes raskt på land med en motorbåt på grunn av drivisen. De skulle bygge og bygde flere hytter. En av disse var Heimen som ble bygd i Flemingfjord.
Vi får lese om bygging av enkle hytter, jakt og forberedelse til den mørke og den barske vinteren. De lager klær og soveposer av reinsdyrskinn. Og ikke minst er det viktig å forberede seg med matrasjoner til hundene de har med seg. Dessverre blir depotene enkelte ganger tømt av røvere på fire bein: rev og isbjørn.
Helge Ingstad levendegjør oppholdet slik at det nesten er som om man er der sammen med dem. Flotte skildringer av naturen, planter, fugler og dyr. De møter mye moskus, og jeg har tidligere gitt en smakebit fra boka om hans første møte med urdyret. Sommeren da solen steker hele døgnet, høst og den barske og mørke vinteren. Og våren som kommer like før de må forlate området. Små og store hendelser beskrives. På fangstturene bor de i telt, men også selvlaget iglo er bosted på enkelte av turene. Et isbjørnhi overnattet de også i, og noen ganger kom uværet så brått på at de måtte grave seg ned i snøen. Hundene er gull verdt. Men selv om hundene ikke behandles som kosedyr blir de behandlet med respekt. Hundene har ulike personligheter som gir grunnlag for flere morsomme episoder å lese om.
Boken er et historisk dokument over en tid som er borte. De spiser ikke proviant som "gutta på tur" gjør i dag, men på jaktturene kokes moskuskjøtt over primusen både til frokost og kvelds i trange telt. De jakter ikke av lyst, men for å skaffe mat til seg selv og hundene ikke minst. Det er barske karer som tok forholdsregler for de fleste ting som kunne oppstå. Men naturen i dette området er lunefull og denne risikoen er de klare over. Når Helge Ingstad og Andersen forsinket pga uvær kommer tilbake til Western i hytta i Antarctichavn fra fangsttur julaften 1932, trekker jeg som leser et lettelsens sukk:
«Så går vi inn i det lyse rummet, hvor det er som en gavmildhet med plass, kasser å sitte på, sukker og smør og hjemmebakte brød i mengder. Vi føler oss som fyrster til mote, undtagen når vi ser oss i speilet. Da så julekvelden er der, blir det moskussteik, kaffe, telegrammer og cigarer, samt en flaske konjakk av den gode gamle sorten, mens radioen fyller hytten med julesanger fra Vår Frelsers kirke. – Men utenfor i stjernenatten ligger bikkjene og gnager på de feiteste bein.»
Jeg leser den siste, av Joel Haldorf.
Jeg likte.den nynorske best, fra Fonna forlag. Språket er konservativt. Men oversettelsen til Geir Kjetsaa er også fin. "Krig og fred" er sikkert den boka jeg har lest flest ganger.
Ny bok i serien "Gutta", denne gangen om gaming med litt kriminalitet og litt kjærlighet og forelskelse. Veldig forutsigbar og det trekker kanskje ned litt for meg.
Jeg er over snittet interessert i kosthold og denne er interessant, lettlest, skremmende og definitivt til ettertanke. Hva gjør vi egentlig med kroppene våre når vi spiser mye av de ultraprosseserte produktene som knapt kan kalles mat?
Serien om Idun Lind er knallgodt skrevet og Sorgsøsteren er like intens som de foregående. Her holdt spenningen seg fra start til slutt. Ser at det allerede er utgitt en fjerde bok i Sverige, håper den snart utgis i Norge.
"Bokens folk" er fortsatt boka jeg leser på dagtid. På nattbordet ligger "Lungeflyteprøven" av Tore Renberg og "Mytteriet på Wager, en beretning om skipbrudd, opprør og mord" som har David Grann som forfatter. Det var veldig lang venteliste på biblioteket på den boka. Alle er gode bøker, og det er litt rart, eller kanskje ikke, at de også er historiske bøker. Bokens folk går nokså raskt fremover til vår tid, mens de to andre handler om spesifikke hendelser og holder seg der, antakelig. Så det. Men jeg har handlet på Bookis også, altså bruktbøker. Jeg ville lese "Stargate" og jeg ville eie "Vinternoveller" som jeg likte godt, begge er skrevet av Ingvild H. Rishøi. På Bookis er det smart å kjøpe flere bøker fra samme selger, visstnok, fordi man sparer porto og andre avgifter. Da får jeg også bøker som jeg ikke nødvendigvis har på ønskelista. Jeg valgte "Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen" av Hilmar Rommetvedt, fordi jeg er interessert i hvordan stadig færre mennesker og institusjoner får mer og mer makt, alt fra våre dagligvarekjeder til Elon Musk. Tenk om vi til slutt blir styrt av den ene prosenten som er verdens rikeste, og har kontroll over alt fra nasjoner til dagligvarer, og i mellomtiden har vi hatt medier og politikere som ikke ser, eller snakker om, dette. Det er derfor vi bør lese/vite mer om det som skjedde før. For dette skjer ikke plutselig, men umerkelig over tid.
Jeg gjør som Piippokatta, og lytter til Doppler. Ut over det så leser jeg videre i bøker jeg har snakket om tidligere. Leseåret 2025 har en litt treig oppstart i så måte, men det går seg nok til. Ønsker alle en fin helg!