Bokelskere.no

Likte veldig godt Tue-trilogien av samme forfatter og satte spent i gang forfatterens første novellesamling, Snytt ut av nesa. Den består av seksten noveller som alle er lagt til den danske landsbygden og som vanlig følger vi personer som befinner seg i ytterkanten av samfunnet. Her er det mye fattigdom, fedre som gjør dårlige valg og som på ulike måter lar det gå ut over sønnene sine. Her finnes familier som er i ferd med å måtte flytte fra hjemmet sitt pga manglende betalt husleie. Et liten gutt som har invitert alle guttene i klassen hjem for å feire åtte årsdagen sin og som opplever at det er ingen som kan komme.
Liker godt Korsgaards sosialrealistiske blikk på samfunnet og flere av novellene grep meg skikkelig, og et par av dem var direkte hjerteskjærende.
Likte også grepet med å la flere av karakterene dukke opp i flere fortellinger, som for eksempel Åge og sønnen Kevin.
Selv om enkelte fortellinger traff meg skikkelig så opplevde jeg at flere av fortellingene ikke gav meg noe i det hele tatt, og dermed fremstod novellene samlet sett litt ujevn for meg. Vil likevel anbefale den videre for på sitt beste er Thomas Korsgaard meget god!

Spennende og velskrevet krim

Det skjer sannelig mye hos Bengt Alvsager & Co. i Hardanger, man sklir lett inn i handling og miljø. En sterk og god bok.

Veldig glad jeg ikke lot meg avskrekke av noen av omtalene her for denne koste jeg meg med. Er jo glad i Veronica Henry sine bøker så det var på tide å lese denne også. Lett god underholdning.

Originalt skrevet og absolutt underholdende

Denne likte jeg godt! Det vil si, starten var litt forvirrende og jeg er ikke så begeistret for bøker med flere jeg-stemmer, denne har 3, men det fungerte overraskende greit.

En ung jente, Kristine, blir funnet død og ille tilredt etter en fest. Kort tid etter forsvinner enda to ungdommer - kan det ha noen sammenheng?

The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.

Skrekkelig hverdag
Den handler om Mark og Steph som er rystet etter et alvorlig innbrudd. Det føles ut som om ting ikke blir normalt igjen. De har også datteren Hayden å tenke på. En venn av dem snakker om å bytte hus og gjøre det om til en ferie. Steph går på Internett og finner en leilighet i Paris. Foreldrene hennes tar seg av Hayden mens Steph og Mark reiser fra Cape Town til Paris. Leiligheten ser ikke ut som beskrivelsene eller på bildene. Den er rotete og det er skittent. De finner merkelige ting. De finner også ut at eierne av leiligheten ikke har kommet frem i Cape Town for å bo i huset deres. De er også vanskelig å nå.

Etter en hendelse drar Steph og Mark tilbake til Cape Town. Hjemme legger de merke til at ting er blitt flyttet på, og det føles ikke ut som "hjemme" lenger. Hva har de tatt med hjem fra Paris? Et spøkelse? Hekseri? Eller noe enda skumlere? Mark og Steph virker å være enda mer irriterte på hverandre nå enn tidligere.

Mye sutring
Kapitlene er både fra Mark og Stephs perspektiv. Begge to er veldig sutrete, særlig Steph. Å være inne i hodene ders var utfordrende. Noen partier i boka var spennende, men det tok tid før det skjedde noe som helst. Det er egentlig ikke et hjemsøkt hus historie, men heller om folk som føler at de er hjemsøkt eller at noe roter med dem.

Ikke en ny favoritt, fordi The Apartment var surrealistisk og det føltes mer ut som en feberdrøm, enn horror. Litt skuffet på grunn av det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Sterkt om vold i nære relasjoner uten at det blir for mange detaljerte beskrivelser av selve voldshendelsene. Forfatteren kaller dette en selvfiksjonsroman, da dette er hennes historie. Boken er utgitt på det nye forlaget Les Bones Dones som tar sikte på å gi ut kvinnelige og sterke latinamerikanske stemmer. Anbefales på det stekeste!

Jeg har litt blandede følelser etter å ha lest boken. Det ble litt stillestående og tamt selv om boken er klassifisert som krim.

Femte bok i serien - velskrevet og spennende

Her er det ikke noe nytt på lesefronten. Jeg leser videre i Sjøfareren, Stormens søster og Imitations. Loe sin Doppler leste jeg ut i uka som gikk, den var like bra som sist jeg leste den. Håper alle har en bra helg!

Denne helgen begynte litt travel, men nå begynner den å bli mer avslappende. Jeg har nettop i dag fullført enda en bok, og har noe par til som jeg kan tenke meg å begynne på etter hvert. Mye spennende prosjekter, men fortsatt litt ubestemt hvilken det blir.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg!

Bare hyggelig! Beklager seint svar! Uroens bok har jeg ikke lest, men den skal skaffes om ikke så lenge. Det frister med mer fra denne kanten,både det han har gitt ut i eget navn og et av de andre heteronymene han brukte.

Sterk og medrivende bok om en voksen datter som opplever at moren blir drept og at det er faren som står bak. Boken tar for seg øyeblikket da hun får beskjed og tiden etterpå. Det er forfatteren selv som leser og det er en okei lytteopplevelse. Selv om det er sterk lesing opplever jeg samtidig at det blir veldig repeterende til tider, og litt sånn " så gjorde jeg det og deretter gjorde jeg det." Det opplevdes litt trøttende til tider og tok litt brodden av en ellers sterk beretning,teksten hadde nok tjent på å bli litt mer strammet opp.

Veldig god underholdning dette.

Dette var en vakker, rørende, gripende og tankevekkende bok! Olin kaller den en roman, men den er ikke oppdiktet, den skildrer hennes liv og opplevelser mens hun holdt på å lage filmen «Fedrelandet», med innslag av eldre minner. Jeg så den filmen da den gikk, og etter alle de gode anmeldelsene ble jeg dessverre litt skuffet, - den ble litt for langdryg, med litt for mye bre og vann etter min smak, - da. Nå tror jeg at jeg vil forstå den bedre og vil se den igjen, - den ligger nemlig på nrk.no!

Men boken handler jo om så mye mer enn breen, - den handler om moren og faren, om deres kjærlighet til hverandre, og til slekten, stedet og barna. Og den handler om døden og det å miste dem som står en nær. Jeg røper ikke for mye ved å skrive at moren dør uventet på slutten, - det står på omslaget. Men for alle som har mistet foreldre, eller andre, var det en utrolig gripende opplevelse! Og nå vil jeg se filmen om igjen med større forståelse!

Takk. Ja, jeg forsøkte å lese den digitalt. Noe jeg sjelden gjør. Formatet som nasjonalbiblioteket presenterer bøkene er ikke det beste. Men av og til har jeg lest gamle bøker der som jeg ikke finner i papirutgave. Jeg skal kjøpe Pessoas bok i papirutgave.

Muligens jeg skal gjøre som du skriver, ta boken til Pessoa inn i små porsjoner. I Merete Morken Andersens "Skriveboka" har hun vist til den flere ganger. Hele side 108 er utdrag fra boken, fra en tekst med overskriften Et skuldertrekk. Så utrolig fint. Særlig siste avsnitt som siteres, begynner med "Jeg sitter tankespredt på kafé og nedtegner disse ordene..." Jeg startet etter det å lese utgaven som det var sitert fra og som jeg fant på Nasjonalbiblioteket. Men det ble med forsøket. Fint med en påminnelse om at det er verdt å lese den. Men at jeg må være tålmodig.

Spennende anslag, men oppmerksomheten min glapp etter hvert