Bokelskere.no

Vond og sår ungdomsroman om en 16 år gammel jente som må amputere den ene foten sin pga skade. Boken er skrevet i et lettlest og nydelig nynorsk språk og basert på forfatterens egne erfaringer. Anbefales varmt!

Denne traff meg rett i hjertet på andre lesning

Fin avslutning av denne nydelige trilogien

Det er tydelig at jeg må huske på at jeg har Når landet mørkner stående i hyllen! Takk for påminnelsen!

Takk for det, . og ja, en årestue har åpent ildsted midt i rommet med en åpning, ljore, i taket over.

En skikkelig creepy pagetuner! Så galt det kan gå når mljøet medfører at galskapen går i arv.

Jeg har latt Olive Kitteridge få hvile litt, for jeg skal til Røros til uken og fant ut at jeg ville lese noe som var mer relevant i den sammenhengen. Jeg er derfor godt i gang med å lese Johan Falkbergets verk "Christianus Sextus", - og jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke har lest den før! Jeg har lest både "Den fjerde nattevakt" og "Nattens brød" flere ganger og elsket dem, - men har altså ikke lest denne! Så den har jeg gleden av å lese nå, og jeg nyter den!

Jeg er ikke sikker på om det blir bedre, fordi de som legger ut innlegg på tirsdag kanskje ikke blir lest av alle, og så svinner det hele bort. Det er kanskje et i verste fall- scenario, men jeg tror spesifikke tidsrom er like bra som spesifikke avtaler. På boksiden er det fortsatt Kampen om verdensmakten som ligger på frokostbordet, og jeg har lest nesten halvparten. Den er god, men akkurat som i verden er det mye om og men. Forfatteren har liten tro på at Kina angriper noe land, unntatt kanskje Taiwan. Jeg tok feil i at Kina aldri har gått til krig, de gikk over grensen til Vietnam på et tidspunkt, Det var Mao. Forfatteren Tunsjø mener at Kina og USA er vår tids supermakter, og Russland er ute av den dansen. På nattbordet ligger en dansk krim, som har kort lånetid. Slik er prioriteringene. God lesehelg til alle.

Boka som jeg nå har lest Ro: om Sognefjorden og ein lang rotur heim av Sigri Sandberg ble så vidt omtalt i NRK TV programmet Der ingen kunne tru at nokon kunne bu i 2022, samme år som boka ble utgitt:

«Ytre Eikjo og Svalbard: Sigri Sandberg og Steinar Rorgemoen treng ein ny start. Dei lengtar etter ro og eit enklare liv nær naturen. Men éin aude, veglaus plass er ikkje nok.»

Jeg ble påminnet om boken i et innlegg her på bloggen Kleppanrova

Jeg blåste støv av Det store Norges atlaset og fulgte roturen fra starten i Eivindvik, ytterst i Sognefjorden til Luster der Sigri Sandberg driver en eplegård. Bokens innhold og det å følge turen på kartet ga meg en fin leseopplevelse. Du kan også høre Sigri Sandberg snakke om boken her i radioprogrammet Drivkraft.

Jeg hadde store forventninger til denne, men den nådde ikke helt opp hos meg. Jeg klarte ikke helt å falle for "stemmen i podcasten", men selve plottet er jo godt. Barn som forsvinner er jo alltid noe som gjør historien ekstra intens, men denne gangen falt det hele litt gjennom for meg.

Koser meg skikkelig med disse bøkene fra Applemore. Enkle, ukompliserte uten å falle i floskel-fellen.

I 2021 leste jeg Ingen slipper unna av samme forfatter, og så dum som jeg var, visste jeg ikke da at det var andre bok i en trilogi. Men samtidig er det en trilogi som ikke nødvendigvis trenger å bli lest i kronologisk rekkefølge.

En forfatter som er verdt å legge merke til
Ingen sover trygt i natt er første bok i Skymdal trilogien for barn og ungdom. Den er om Håkon og vennene hans som får den triste nyheten om at en klassekamerat er død. På vei hjem, tar Håkon en titt gjennom vinuet hjemme hos Jon Michael, og det han får se, gjør ham dypt rystet. Han vet ikke om han skal betro seg til kompisene Marie og Hares om hva han har sett. I mellomtiden oppfører Maries mor seg rart. Marie skylder på at moren hennes har angst, men er det "bare" det? Da flere underlige hendelser skjer, blir Håkons far bekymret, og selv om Håkon og gjengen hans også er det, drives de av en nysgjerrighet som er vanskelig å forklare. Har de med en seriemorder å gjøre eller noe annet?

Som nevnt er dette første bok i en trilogi og det er en god førstebok, også. Mari Moen Holsve skriver godt og engasjerende, og jeg kjedet meg ikke, selv om jeg ikke er helt i målgruppa. Boka er passe dyster og skummel for den rette målgruppa, men kanskje en smule forutsigbar for voksne lesere ... Av og til gjør det ikke noe. Noen ganger er det en slags trygghet å lese noe som er forutsigbart, og av og til er det nettopp det man trenger.

Malplasserte følelser
Den eneste delen som kanskje irriterte meg litt, er at det muligens oppstår følelser mellom noen karakterer, noe som skjer ofte i ungdomsbøker og som er veldig typisk. Syntes dette ble noe hastverkaktig og kom ut litt av det blå. Men så er det jo begrenset med tid, da boka er ganske kort. Den er på under 150 sider. Det blir også begrenset med tid til å bli godt nok kjent med karakterene i det hele tatt.

Bortsett fra det, var dette en solid og småspennende bok. En god begynnelse i en trilogi, og som passer godt å lese i høstmørket som allerede er her.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg liker krim hvor man i tillegg til selve plottet blir kjent med hovedpersonene og følger deres liv. I denne oppfølgeren til Jenta med snø i håret kommer man tett på både politi og journalist, veldig bra og engasjerende.

Han har fått meg til å oppleve en våkenatt i en årestue!
"Og time kom og time gikk - og lyset av en ny dag begynte alt å sive klart og morgenblankt ned gjennem ljoren; det vokste ut fra åren i en stadig større og større ring, til det lå som et kjempestort hjul på det grå stengulv ..." (Fra Christianus Sextus, bd.1)

Liker du spenningsromaner med temperament og som løfter et rødt flagg for sivilisasjonen, da er dette boken for deg!

Leste den for lenge siden, den er fremdeles veldig bra

Det har blitt forsøkt tidligere:
i denne tråden av meg :)

For øvrig var Readinggirl30 ansvarlig for helgens lesetråd her i mange år, med stor suksess.
Jeg skulle ønske hun kom tilbake og tok opp den tradisjonen igjen!

Bortsett fra starten og slutten, ble dette en tam historie og hovedpersonene ble for flate. Ble i grunnen litt skuffet, forventet noe a la Horst Enger, men denne første boken nådde ikke helt opp.

Bror min sa hvis han får til en avtale uten at Russland får beholde ukrainsk land, må han gjerne få Nobelprisen. Men nå vet vi hvordan det gikk. Det er sant som Sigrid Undset sa om menneskenes hjerter. Tunsjø viser til at Kina kunne fulgt opp tidligere Sovjetunionen sin praksis med å støtte andre land i konflikt med USA, med våpenleveranser. Det har de ikke gjort så langt. Det virker som de fleste verdenslederne beholder fatningen da.