Bokelskere.no

Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.

Et storfunn?
I bok nummer ti er det Odin som er i fokus. Et skjelett på 210 cm er blitt funnet med en valknute, også kalt Odinsknute. Kan det være restene av Odin som er blitt funnet? Da noe skjer med en av kollegaene til Beltø, og et viktig objekt forsvinner fra arbeidsplassen, legger Beltø igjen på nye eventyr, og denne gang reiser han ikke alene, men med en viktig person som har dukket opp i livet hans.

En noe vag beskrivelse av boka, men som i andre Beltø bøker, er det flere mysterier inn i hverandre, og det ene etter det andre skjer, og man vil ikke avsløre noe. Man blir med Beltø som en slags usynlig medpassasjer.

Spennende yrke og god selvironi
Jeg liker å lese om Beltø for synes selv at arkeologi er spennende og også mysterier, det er en fin kombinasjon når man i perioder blir lei av standard politikrim. Liker også at ikke hele handlingen foregår i Norge. Liker også Beltøs tørrvittige humor og han er ikke så heldig i kjærligheten. Han har en lei tendens til å få følelser ganske raskt. Enten blir det bare en kort affære, eller det ikke blir noe av. Noe som er synd da han virker som en grei fyr. Syntes også mystikken var god og fengslende. En av de bedre i serien, synes jeg.

Egeland skriver med glød og sjarm, og det er lett å bli hekta på historien til tross for noen tørre partier her og der. Men likevel kjedet jeg meg ikke, og jeg var også spent på båndet mellom Beltø og hans nye person som dukket opp i livet hans. Så jeg leser gjerne mer om Beltø og de rare mysteriene som alltid dukker opp.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse)

En slukebok! Fra første kapittel er man fanget. Owen forsvinner sporløst. Og Hannah sitter igjen med den 16år gamle datteren hans, en sekk med penger og den kryptiske beskjeden "beskytt henne". En spenningsbok med utrolig godt driv. Det er akkurat som å se en film. Vi blir like engasjerte i å finne ut hva som har skjedd som Hannah, og det er en fornøyelse å følge sporene sammen med henne. Kommer ikke på noen readalike, men det skal jeg finne! Vil lese mer som dette.

Dette er min andre bok av Karin Fossum og selv om jeg ser at forfatteren kan skrive og at hun er god på beskrivelser som har med dysfunksjonelle familier å gjøre, så når heller ikke denne helt opp her hos meg. Jeg får god kontakt med unge Meidel mens forfatterens nye politietterforsker Eddie Feber tror jeg at jeg trenger noe mer tid å komme inn på, foreløpig syntes jeg han virker lite interessant. Likevel befriende at han ikke fremstår som en typisk avdanket politimann som det finnes mange av.
Handlingen starter noe dramatisk for så å bli ganske repeterende gjennom store deler av boken. Dette gjør at boken som krimbok virker unødvendig langdryg og blir rett og slett litt småkjedelig underveis. Jeg liker rolige bøker men i en krimbok forventer jeg noe mer "action".

Helt enig i din bedømmelse av boken! Det ble for mange gjentagelser og for lite spennende underveis.

Det vart jammen litt vanskelig å velje- nokre av dei eldre bøkene kan vere litt vanskelege språklig…men, trur eg landar på ein klassikar: Hva nå lille mann av Hans Fallada.
Eg var litt borti den boka i mi ungdomstid, og no seinare har eg lese «Alle dør alene» som eg likte godt.
Så dermed: «Hva nå lille mann» blir mitt framlegg. Boka gir eit bilete av økonomiske nedgangstider i Tyskland i mellomkrigstida. Kanskje det vere aktuelt også no når økonomien er litt ustabil i dagens Europa?

Trur elles eg må undersøke nokre av dei bøkene eg har arva etter ei eldre dame i familien. Kan kanskje vere nokre «gullkorn» der - har ikkje registrert dei inne på baksida mi enno.

Rå og magisk - anbefales!

Besøk er jo også hyggelig anledning. Hørtes ut som en kjekk forfatter. Håper du koser deg med besøk og har en fin søndag :)

Hørtes ut som noe lærerikt, men utfordrende, håper du får en god helg :)

Så kjekt med en god bok, koselige planer og ønsker deg en god helg :)

Lykke til med oppgaveskriving. Ja det finnes noen forfatter som har glemt å dele inn i avsnitt dessverre. Håper du får en god helg :)

Den har jeg også lest og vært så heldig å sett forfatteren på Sølvberget da hun var på besøk, kjekt å oppdage noe bra, håper du får en god helg :)

Spennende med en serie. Ny roman av Oates, spennende. Håper du får en god helg :)

Eg har nettopp starta på ei bok som verkeleg gjer inntrykk- det vesle eg har lest: Zuleika åpner øynene av Jakhina.
Forfattaren er heilt ukjend for meg, men det ser ut il å verte ei leseoppleving av det sterke slaget!

Trur eg må leite meg opp noko meir moro og underhaldande når denne er ferdig!
God helg til deg og alle dei andre som har noko godt eller engasjerande i lesehaugen sin!

Denne helgen er litt småplaner med baking, after noon tea og litt besøk. Ellers håper jeg på å få lest videre i boken Døden og pingvinen av Andrej Kurkov og Markens Grøde av Knut Hamsun. Jeg har 100 sider igjen i begge. Jeg liker nok best først nevnte, men det er jo smak og behag.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en flott helg :)

Godt å høre at vi er enige. =) Selv har jeg lest bare noen få Myron bøker, og synes ikke det gjør noe at man ikke har lest den serien før man leser Win. Synes Myron var en noe kjedelig karakter.

Velskrevet, humor som fungerer

En nydelig historie om disse to brødrene, som holder tett sammen i voksen alder

Leste ikke ferdig, det ble for kjedelig

Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?

En mann som vet hva han vil
Fremdeles liker jeg Cobens enkeltstående thrillere best hvis jeg måtte velge, for synes de er mer avhengighetsskapende og fenglsende. Likevel er jeg glad for å ha lest Win for det ga mersmak. Han beskriver seg selv som en slags Batman. Han kommer fra en rikmannsfamilie og bor på godset sammen med sin far. Han har råd til hva som helst, og kan gjøre hva som helst når han vil. Han er også glad i vakre kvinner som han treffer gjennom en superhemmelig sexapp. Han er en mann som vet hva han vil. Han tar også ofte loven i egne hender, gjerne med vold.

Denne gang er han selv halvveis i trøbbel. Han blir fraktet av noen til en penthouse og der finnes et berømt maleri som er blitt stjålet fra godset, og en koffert med Wins initialer på, er blitt funnet. Mannen Ry Strauss, som eier leiligheten, er død, og Win har en mistanke om at han er en av kidnapperne til Patricia. Patricia er Wins søskenbarn. For mange år siden ble Patricia kidnappet og noen måneder senere, klarte hun å rømme fra Skrekkskuret i skogen, men kidnapperne hennes ble aldri identifisert. Ry Strauss skal også være en av de skyldige i en sak som skjedde for mange år siden. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser om denne døde Ry Strauss i håp om å renvaske seg selv og kanskje gi Patricia fred.

Ikke alle kommer til å like denne karakteren
Win er kanskje ikke en bok eller en karakter for alle da han er noe annerledes. Han vet at han har mye penger, og har mulighet til det han vil, og er ikke redd for å vise det, heller. Han er en fyr som går veldig i mot janteloven, noe som kan bli klysete å høre på for enkelte. Men jeg syntes det var forfriskende. Selv er jeg en smule lei av å lese om antihelter som virker å være skinnhellige, så det var forfriskende å lese om en karakter med en annerledes personlighet. Men advarer om at det kan bli for mye for enkelte, men jeg syntes bare det var festlig. Win minner meg om en blanding av Bruce Wayne (Batman) og Patrick Bateman (American Psycho).

Win er en sprudlende karakter med sine gode og onde sider, og Coben blomstrer med sin kjente, tørre humor. Mysteriet ble noe forutisgbar, men likevel ødela det ikke spenningen eller den gode underholdningen Coben klarer å skape. Leser gjerne mer om Win. Leste noen av bøkene i Myron Bolitar serien, men syntes Myron Bolitar figuren var noe kjedelig. Win er sprekere og vittigere. Så jeg leser heller mer om ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Maddie Mortimer er debutant men hun skriver som om hun ikke har gjort annet i hele sitt liv. I denne boken gir hun sykdommen en egen stemme, nesten som en egen karakter i boken og det fungerer som bare det. Ikke rart at denne er på langlisten til årets bookerpris,dette er veldig bra!

Les gjerne omtalen min her.