Håp betyr at man håper selv når alt virker håpløst.
ritaoline siterer Atlas av Lucinda Riley
04:41, 9. juni 2023 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Hvis du ikke endrer retning, kan du havne der du er på vei hen.
«Flukt» av Pernilla Ericson – Leseeksemplar fra Harper Collins
Richard har flyktet til Australia. Han trengte å gå under "radaren" da han blir jaget av en torpedo. Nå må han en tur hjem til Stockhom. Han tar kontakt med Liv Kaspi, som er politi. Han trenger henne som beskyttelse. Ting går ikke helt som han tenker, og snart samler Erla-gruppen seg til en ny sak. Dette er bok nummer to i serien om Erla-gruppen. Den kan leses frittstående.
God historie med en nerve av spenning fra start.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Hva skal man med naboer?
Dårlig naboskap?
Noen naboer er venner, noen fiender og noen naboer har ikke noe med hverandre å gjøre. Naboer er så mangt. Ollie er på husjakt siden han har endelig økonomi til å eie noe selv. Men etter en del visninger, er han nødt til å senke kravene et hakk. Han har kanskje ikke råd til et drømmehus med det første, og starte med noe beskjedent. Ved en tilfeldighet får han tilbudet om å se et gammelt hus. Huset er noe rønneaktig og kanskje ikke så sjarmerende, men et sted må Ollie starte. En jente han dater fraråder ham det, men Ollie legger inn et tilbud og blir husets nye eier. Som huseier varer ikke gleden lenge da naboen Chas lager et helvete for ham. Han er en nabo som spiller høy musikk temmelig ofte, fester ofte og har tvilsomme gjester på disse festene. Da Ollie og av og til møter på Chas gjeng, virker de alt annet enn greie. Det er en gjeng som viser seg å være voldelige og som liker å provosere. De drar det for langt da Ollie og daten blir angrepet på vei hjem til ham en kveld. Er det noen vits i å dra politiet inn i dette, eller må Ollie håndtere naboen og hans venner på egen hånd for å få litt husro?
Hvor mye skal man blande seg inn?
Handlingen foregår i Leeds noe som var forfriskende siden jeg leser mest amerikanske forfattere. Tallerman og denne boka var hittil ukjent for min del, og siden jeg liker filmer om hevnlystne karakterer, ville jeg lese bøker om det også. Karakterer som ordner opp i ting selv uansett hvor drastisk det er. Synes det er underholdende å lese om, og det fikk jeg en del av her.
Karakterene blir man ikke så godt kjent med. Thrilleren er på under tre hundre sider, derfor blir det liten tid å komme under huden på dem. Man blir en smule kjent med Ollie, men likevel ikke helt. Man får bare et inntrykk av karakterene. Chas var interessant å lese om, for han kunne irritere på seg en gråstein. Så det er lett å forestille seg Ollies frustrasjon.
The Bad Neighbour er en kort og rolig thriller om dårlig naboskap og hvordan det kan gå utover livskvaliteten. Selv om thrilleren ikke har et tempo som en thriller egentlig skal ha, var det fascinerende lesing, og man var spent på hvem som ville vinne denne spesielle konflikten til slutt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Kanskje den mest burleske og voldelige diktsamlingen jeg har lest på veldig lenge.
Omtalen kan leses her.
Readninggirl30 som svar til Monica Carlsen :
16:28, 4. juni 2023 Diskusjon: Lesehelgen 2- 4 juni 2023
Det er sant at det kommer mye spennende hele tiden og mange kommer over diverse anbefalinger og da blir bokhyllen minst spennende. Kjekt med en sekser og gøy med å ha mer og lese. Spennede bøker du leser nok engang. Håper du får en god søndag og god lesning :)
Så fint at du er over halvvis til målet, ikke verst med studier i bakgrunnen. Kjekt med gode leseopplevelser. Kjekt med gode bøker, håper du har god helg og god lesning :)
Det er forstålig med tanker på studier at man fokusere mer på selve studiet enn å lese bøker. Kafka på stranden er en av de bøkene jeg har lest for lenge siden, men husker svært lite av. Andre bøker som Murakami har skrevet har satt seg bedre på netthinnen. Petterson er dyktig. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Da er faktisk i juni måned, og er godt på vei i halvåret av leseåret. Er du fornøyd med lesingen av bøkene og hvor mange du har lest? Jeg er fornøyd med en del bøker, antall og at jeg har bare 7 bøker igjen på skal leselisten, men har så langt dessverre ikke hatt noe terningkast seks opplevelse i år så langt, men det kan jo fortsatt dukke opp. De fire og ha som gjør alt verre av Hans Fredrik Follestad som er ok så langt.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en fin helg :)
Dean Koontz er 77 år og is still going strong. The House at the End of the World er hans nyeste bok og den ble utgitt i januar.
Ensom og ensformig hverdag
I The House at the End of the World blir man kjent med Katie. Hun har nettopp opplevd en personlig tragedie og flyktet til Jacob's Ladder. En øy hun kan få være helt i fred. Øya har et hus som hun har overtatt etter at forrige eier druknet. Hennes eneste selskap er en rev som besøker henne som hun kaller Michael J. Han er oppkalt etter skuespilleren Michael J. Fox. I Dean Koontz bøker, er det ofte en golden retriever som har telepatiske evner og som ofte kommuniserer med et barn. Men i denne boka er det merkelig nok ingen golden retriever eller et lite barn. Reven har ingen telepatiske evner, men Katie og Michael J. forstår hverandre. Katie bruker dagene til å høre på klassisk musikk, male og lese. Hun vokter sin ensomhet med stor omhu og lar ingen få ødelegge den.
Hva er det som har skjedd som gjør til at hun velger ensomheten, og hvorfor dukker det plutselig opp droner? Er hun ikke lenger trygg på øya?
Denne anmeldelsen er noe vag, det er konseptet også, for dette er en bok man bør vite minst mulig om før man leser den. Selv like jeg kryptiske bøker, usikker på hva jeg får og bare hive meg i det. Bøker av Koontz har det vært litt enten eller med i det siste. Har likt mange av hans gamle bøker og noen av hans nye, og så er det noen man ikke går helt overens med, men likevel er han en forfatter jeg stadig vender tilbake til, siden jeg har lest bøker av ham siden ungdomstiden. Når bøkene hans fenger, er de svært fengende. Det var The House at the End of the World. Likte blandingen av horror og mystikk. Man ble nysgjerrig på denne Katie, og hva som har hendt henne, og hvorfor hun foretrekker ensomheten. Syntes også at Koontzz beskrev ensomheten på en god og troverdig måte.
Er ensomheten verdt det?
Med denne boka beviser det at selv om Koontz noen ganger kan være noe vinglete, er han tilbake i storform.The House at the End of the World var engasjerende, mystisk og det var lett å kjenne seg igjen i Katie. Noen ganger foretrekker man ensomheten og vokter den for alt det er verdt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg ser tydeligvis ikke det "alle andre" gjør når det gjelder denne romanen. Vanligvis liker jeg denne type bøker, og den blir sammenlignet med både "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg og Fyrstene av Finntjern" av Lars Elling,noe jeg kan være enig i, de likte jeg derimot veldig godt. Men dette opplevde jeg bare som søvndyssende og kjedelig,mulig det hadde vært noe bedre å lest selv og ikke lyttet.
"Den usynlige rusen – å stå sammen i det" av Gunn Seland
Leseeksemplar fra forfatteren
Her er en mors historie om sine to gutter som begge prøvde rus i ungdommen. For den yngste gutten, Martin, var det ikke så lett å kutte det ut. Han gjorde mange forsøk og var inn og ut fra sykehus og institusjoner, men kroppen spilte ikke på lag. I bakgrunnen sto mamma Gunn som en solid bauta, som aldri ga opp sønnen sin.
Dette er en fin og åpenhjertig historie, hvor du også får gode tips til hva du som forelder bør være oppmerksom på.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Bok nummer 2 om Thea er noe mer langtekkelig enn den første boken. Samtidig er det interessant å høre om den gryende kamplysten til kvinnene der borte som vil kjempe for kvinners rettigheter. Flere interessante tema.
Gir denne boken 4 pluss.
"Langhelgen" av Veronica Henry – Leseeksemplar fra Gyldendal
Claire og Luca driver det sjarmerende og populære hotellet Villa Havblikk. Denne helga ventes storinnrykk, bl. a. skal et utdrikningslag komme. Da den vordende brudgommen kommer, får Claire et sjokk. Hun kjenner han jo, veldig godt til og med
Veldig underholdende og lettlest bok. Her får du både romantikk og drama.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
«Je m'apelle Agneta» av Emma Hamberg
Leseeksemplar fra Aschehoug
Agneta er lei av det livet hun har, hvor alt har blitt en kjedelig vane, og alle tar henne som en selvfølge. Hun trenger forandring! Da ser hun en annonse i avisa. En fransk gutt trenger hjelp. Agneta søker, og får jobben. Og snart er hun i Paris.
Fin og hyggelig feelgood-bok som du kan kose deg med. Her er det lett å drømme seg bort.
Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Den niende kretsen er første bok i en krimtrilogi, og er jeg fristet til å lese resten?
Problematisk datter
Victoria Larm har hittil vært et ukjent navn, og hun har skrevet den snertne krimboka Den niende kretsen som jeg likte overraskende godt. Den er om en riksmannsfamilie med sine problemer. De er en rederfamilie og sytten år gamle Livia Siegel, er blitt en ekspert på å lage problemer. Hennes mor er død og hennes far kontakter en psykolog, i håp om å snakke datteren "til fornuft". Men Livia er en gløgg jente og går sine egne veier.
Livia er med på en fest, som ærer Ivar Kreuger, og festen er ikke hederlig, men heller satarisk siden Ivar Kreuger er en grunn til at mange rike familier, blant annet Livias familie sliter. Han var en slags svindler. På denne festen flykter gjestene og alle i bygget, da det blir lest en bombetrussel. Under denne festen, blir også en spesiell maske forsvunnet. Masken er en pestmaske og skal av en eller grunn prege Livias familie. Samtidig er onkelen hennes forsvunnet. Onkel Henrik som burde redde bedriften, men ingen vet hvor han er. Dette er bare en brøkdel av det som skjer i boka, så det er ingen stillestående kim.
Gammeldags handling
Den niende kretsen av Victoria Larm er som nevnt første bok i en trilogi, og jeg leser gjerne resten. Jeg likte at handlingen var satt til langt tilbake i tid, nøyaktig på 1930-tallet, for liker det gammeldagse, og Livia var en artig og utspekulert karakter å lese om. Det er ikke bare henne man følger gjennom handlingen, fordi det skiftes ofte perspektiv, og man blir godt kjent med de fleste. Boka byr på mye mystikk, brutalitet og en smule mørk humor. Man blir godt kjent med gamle Stockholm og det er lett å se for seg den tiden karakterene lever i, for Larm skriver svært levende.
Tittelen er godt mulig inspirert av Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, hvor helvete skal være delt inn i ni sirkler. Det nevnes så vidt om det mellom Livia og psykologen. Så boka inneholder en god del interessante diskusjoner. Ikke bare mellom Livia og hennes psykolog, men blant andre karakterer også. Boka er mer karakterdrevet enn handlingsdrevet plot, vil jeg si.
Den niende kretsen er en god begynnelse på en trilogi og jeg leser mer enn gjerne resten.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
Sist sett
