Berit R som svar til Marit Håverstad :
15:44, 17. mars 2022 Diskusjon: «Beste bok» valg 2022: Resultater
Avstemminga viser vel at det ikkje er så mange aktive deltakarar på denne nettsida?
Kva meiner du med generasjonsskille? Eg er 60+ og veldig nøgd med at 1Q84 og Mengele Zoo kom på sølvplass!
BOKOMTALE: Vokterne av Svein Gudbrandsen. Leseeksemplar fra forfatteren
Førsteinspektør Frank Larsen har mistet kona si, og føler seg litt nedstemt og ensom. Han blir oppsøkt av en mann som kaller seg inspektør Sahlin, og sier at han er fra svensk politi. Det viser seg å være mange døde gutter på svenskegrensa, og flere prostituerte er druknet i Nidelven. Sammen med journalist Amanda, som også er en god venn, begynner han å gjøre undersøkelser.
Dette er forfatterens debutbok. Selv om jeg ikke helt tror på handlingen, så er det en spennende historie, og en fin debutbok.
ritaoline siterer Du og jeg av Victoria Dalsberget (side 19)
05:18, 17. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
det er ikke sikkert
vi finner akkurat det vi leter etter
men tenk om vi finner
noe annet
BOKOMTALE: Påskekrim 2022. Leseeksemplar fra Bonnier
Her har du det perfekte lesestoffet for påskeferien. I boka er det femten grøssende påskenoveller. Ingen av dem har vært trykket tidligere. Novellene er av varierende lengde, og det er mange som er veldig gode.
Sverre siterer Señor Peregrino av Cecilia Samartin (side 298)
23:53, 14. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Ute på veien hadde hjertet og sinnet mitt funnet en rolig rytme sammen med mitt jevne trav. Livets irrelevante forstyrrelser var borte. Vi hadde alt vi trengte, og hvert eneste øyeblikk var fullstendig i nåtiden. Vi var bare opptatt av å bli kjent med oss selv og våre reisefeller.
Noen ganger er en god, gammeldags spøkelseshistorie det man trenger.
Jeg leser ikke horror for å bli skremt, for når man når en viss alder, er det lite som påvirker. Nå ser jeg heller etter horror med god historie, dyster stemning og kanskje inneholder noen creepy scener.
Isolert og klaustrofobisk sted
Handlingen er fra 1860 og tjuefire år gamle Elspeth Swansome ankommer Scottish island of Skelthsea som er et øde og småtrist sted. Båt til fastlandet drar til faste tider og sjeldnere da det er værkrevende sesonger. Det er et sted hvor alle kjenner alle da det ikke er mange innbyggere. Elspeth har søkt og fått jobb som barnepike for ni år gamle Mary. Mary har sluttet å snakke etter at tvillingbroren William døde. De andre håper at Elspeth vil gjøre underverker og kanskje få jenta til å åpne seg for omverdenen igjen. Hvordan William døde, er det ingen i huset som vil snakke om. I huset opplever Elspeth en trykkende stemning, og ofte føler hun at hun ikke er alene, når hun egentlig er det. Og hvorfor hater den ene hushjelpen Greer henne? Hvem står utenfor døren hennes hver kveld og nynner den samme, uhyggelige melodien? Etter hvert gir både huset og stedet henne klaustrofobi. Klarer hun å holde ut og vil hun få jenta til å snakke? Er hun stum på grunn av brorens død, eller skjuler hun noe?
Ikke nok med det. Av og til hører Elspeth en slags plystring. Er det på grunn av vinden? Kommer det fra sjøen, og er hun den eneste som hører det? Er det noe hun bør bekymre seg for?
Netley er debutant og boka ble utgitt i fjor. Den er ikke så godt synlig, men fortjener flere lesere hvis man liker horror i gammeldags stil. Som nevnt, det er ingenting som er nifst eller skremmer lenger. Spesielt ikke når man nærmer seg førti år og er oppvokst med horror og slashere. Men Netley skriver godt for hun får frem de gotiske elementene på en troverdig måte. Noen ganger er det nesten som å befinne seg på det småtriste stedet og føle på spenningen mellom karakterene. Liker også godt forholdet mellom henne og hushjelpen Greer som er meget anspent og man lurer på egentlig hvorfor. Er det på grunn av at hun er ny, er det sjalusi eller noe annet? Man blir nysgjerrig på de fleste man leser om, også de som ikke tilhører familien. Er også svak for familiehemmeligheter.
Creepy nynning
The Whistling byr ikke på noen original historie, men det er jo uansett vanskelig å finne i vår moderne tid, men likevel er dette en god historie som tar oss med tilbake i tid, byr på en mørk og dyster atmosfære og den har også noen creepy scener. Ikke at jeg - måtte - legge - meg - med - lyset - på - scener, men noe småuhyggelige er det, spesielt de scenene med den nynningen. Hadde ikke orket at noen nynnet den samme melodien utenfor min dør hver bidige kveld.
Fin horror med mye stemning og gode karakterbeskrivelser. Fikk bare ikke helt sansen for slutten da den ble noe åpenbart og veldig hastverkaktig. Det ødela noe av den krypiske stemningen jeg likte så godt tidligere i boka. Savner å lese avslutninger som gir meg gysninger. Revival av Stephen King er en av de mest gyselige avslutningene jeg har lest de siste ti årene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Rufsetufsa som svar til Harald K :
18:56, 13. mars 2022 Diskusjon: Rufsetufsa om Crux av Sven G. Simonsen av Sven G. Simonsen
Tusen takk for invitasjon. Det skal jeg selvfølgelig gjøre. Kjekt at noen setter i gang et prosjekt som alle får være med på. =)
Ja den var interresant kan du si. Spennende med debuter og kjekt med ekstra god kritikk. Håper du får en god helg :)
Jeg synes alltid helgetråden er så koselig å poste på fredag, men ja andre kan selvsagt også gjøre det om de savner den eller vente :). Kjekt med kvinner nobelslitteraturpris vinnnere, det er jo ikke så veldig mange heller egentlig.
Håper du har en god helg :)
Readninggirl30 som svar til Monica Carlsen :
11:02, 12. mars 2022 Diskusjon: Lesehelgen 11-13 mars 2022
Jeg synes boken var god. Oates har et skarpt blikk for det amerikanske samfunnet med mange gode og reflekterende blikk. Hun prøver å fortelle mye med denne boken blant annet om rase problematikk i USA og generelt hvordan det er å være et menneske. Jeg likte boken, synes den kunne vært delvis noe kortere må jeg si i forhold til lengden, men den var bra. Jeg tror jeg står mellom en fire eller svak fem på terningen.
Hvordan er Houellebec boken? Jeg synes hans bøker variere veldig i kvalitet. Spennende med italiaensk lydbok.
Håper du får en god helg :)
I går rakk jeg ikke å skrive helgentråden siden jeg var på lønningspils så etterpå så jeg film og sluknet totalt. Jeg har fortsatt som mål å komme meg igjennom Joyce Carol Oates bok Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. Dette er bok i samling min jeg skal lese, jeg har fire stykker igjen etter denne, men de er også nokså tjukke. Jeg har også bare ni bokstaver igjen av alfabet utfordring min a- z jeg er veldig fornøyd med det. Været er også strålende denne uken så langt, våren er her.
Hva leser dere denne helgen?
God helg :)
Historien tar oss flere hundre år tilbake i tid. Margrete jobber som taus (tjenestejente) hos ulike arbeidsgivere i Finnmark. På denne tida trodde de på trolldom og hekseri. Flere tauser blir dømt for å fare med trolldom, og blir brent på bålet.
Dette er en bok med tegnede noveller.
Denne likte jeg. Historiene er varierte og tegningene er fine med gode farger.
Statsministeren blir kidnappet. Kidnapperen inviterer politikerne til et parti sjakk, der de spiller om livet til statsministeren. Hver brikke representerer en offentlig tjenestemann eller en samfunnstopp. Når en brikke blir tatt, mister denne livet. Hvem som skjuler seg bak hvilken brikke, vites ikke før brikken blir slått ut.
Dette var en god bok med et veldig orginalt plott. Kan absolutt anbefales.
Anne Lise Johannessen om Petra Pettersens perfekte påske av Lene Lauritsen Kjølner:
12:45, 11. mars 2022
BOKOMTALE: Petra Pettersens perfekte påske av Lene Lauritsen Kjølner. Leseeksemplar fra forfatteren
Petra bor i huset hun arvet etter tante Bertha, sammen med sine to katter. Det er påske, og Petra holder på å etablere et galleri på Hvasser. Livet til Petra kunne vært ganske perfekt, men selvfølgelig er det noe som ødelegger glansbildet.
Dette er bok nummer to i forfatterens nye feelgodserie. Kjølner skriver som alltid med en særegen og humoristisk penn.
Sven G. Simonsen er nok ikke et kjent navn, men bøkene hans er helt klart verdt å sjekke ut, hvis man liker høy tempo.
For to år siden leste jeg Risiko av Simonsen og selv om jeg er litt lunken i forhold til mange andre (overrasket?), så er både Risiko og Crux actionfylte bøker med en røverhistorieaktig preg. Det engasjerer.
Sterk oppfølger med Liv Eriksson i spissen
I Crux møter man igjen Liv Eriksson som fremdeles sliter fordi kjæresten hennes Olav døde i en klatreulykke for en god stund siden. Hun prøver tappert å komme seg tilbake i hverdagen igjen, og ikke la seg dras ned av sorg og savn. Heldigvis har hun sin gode venn Marianne og broren sin som holder henne oppe.
I mellomtiden er Norge i sjokk da utviklingsminister Torkel Gjermundsen en dag blir utsatt for en ulykke på T-banen. Var det en ulykke eller planlagt? Eller enda verre, terror? Samtidig under et møte på politistasjonen får Liv vite at Dawit, en ung mann hun på en måte har ansvar for, har rotet seg inn i en gjeng som er beryktet for å være alt annet enn greie. Gjenglederen Yonas er kanskje kjekk og karismatisk, men helst ikke en fyr man gjør avtaler med. Hun vil få Dawit ut av gjengen til enhver pris. Hun klarer heller ikke å unngå å gjøre noen undersøkelser da hun tilfeldigvis får vite noe om statsråden som nettopp var i en ulykke. Han har visst ikke en helt ren bakgrunn. Undersøkelsene gjør til at Liv legger ut på en stor reise, blant annet til Haiti. Lite vet hun hva hun risikerer med alle spørsmålene sine ...
Fargerik fortellerstemme
Simonsen har en kul fortellerstemme. Er man lei av trege og tungtrødde krimbøker, er bøkene hans ypperlig hvis man vil ha noe lett; men samtidig noe med tyngde, spesielt når det gjelder dystre og realistiske temaer, morsomme og tankevekkende samtaler, og man får også en heseblesende handling. Man får en liten blanding av alt og det er alltid noe som skjer. Liker også at de fleste kapitlene var korte og skifting av perspektiv. Liker godt vennskapet til Liv og Marianne som er festlige i lag. Liv er den som provoserer, mens Marianne er den som prøver å dempe det før det er for sent.
Det eneste jeg ikke falt helt for var avslutningen som ble noe brå og enkel. Om alt ordner seg eller ikke, har jeg selvfølgelig ikke tenkt å avsløre. Den fine og jevne flyten boka ellers hadde fikk en noe brå overgang. Men er likevel spent på hva mer Simonsen kommer med, for han har en leken måte å skrive på, og det er nesten som å være med på et eventyr.
Man trenger nødvendigvis ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, for den kan fint leses som enkeltstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det selv.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Press, mot en ærlig anmeldelse)
Sist sett
