Jeg skulle egentlig lese en hyggelig julebok, men dette bokomslaget vekket nysgjerrigheten. Og når det står: "synker som bly til bunnen av sjelen og blir der" (Los Angeles Review of Books) så måtte jeg bare lese den.
Det starter med at den mystiske landsbyheksa blir funnet drept. I glidende overganger hopper vi mellom ulike fortellere, og historien veves sammen.
Her er det overtro, fattigdom, narkotika, misbruk og omsorgssvikt så det holder. Det er helt drøyt! Til tross for så sterk kost at jeg nesten ikke hadde mage for det, ble jeg fascinert og oppslukt, og måtte bare lese ferdig. Men ikke en bok for sarte sjeler.
Skrivestilen kan minne om Melkemannen. Veldig lange setninger som føles heseblesende å lese. Jeg fikk også assosiasjoner til Powwow på grunn av fattigdom, narkotikabruk og de vekslende fortellerne. Kanskje også Hvem drepte bambi på grunn av det særegne språket og den underliggende uhyggen.
BOKOMTALE: Naboene av Anne-Britt Harsem. Leseeksemplar fra forfatteren
Alle husker vel 22. juli... og det som skjedde på Utøya. Denne boka tar for seg historien til naboene. Hvordan oppdaget de at noe galt skjedde på øya, og hva gjorde de for å bistå. Det har ikke vært enkelt for dem i ettertid. Mange av dem har fått store endringer i livet sitt, og sliter med det de opplevde. Det gjør det ikke noe bedre for dem at det har blitt reist et minnested tett på bostedet deres, hvor journalister og turister ofte kommer.
Jeg leser mange bøker, også noen triste – men dette er en av de mer grusomme bøkene jeg har lest. Misforstå meg rett! Det er en veldig viktig bok, så jeg anbefaler alle å lese den!
BOKOMTALE: Mellom linjene av Johanna Schreiber. Leseeksemplar fra Gyldendal
Emily er nyskilt fra Petter, og bor med sønnen Theo i en liten leilighet. Hun sliter med tilværelsen. Hun jobber som PR-strateg i et forlag, og mye av tiden hennes tilbringes der. Etter en stund får hun et forhold til Herman, som lager en tegneserie. Det forandrer livet hennes, men har hun nå fått det bedre?
Artig for en bokelsker å lese bøker hvor historien tar oss med innenfor bokrelaterte temaer, som her; i et forlag. Søt og lettlest bok.
Det er helt klart en fordel å være interessert i gresk mytologi når du leser denne boken, men samtidig anbefales den alle Atwood-fans. Det er en virkelig god fortelling. En liten bok på bare 200 sider i godt språk, det vil for meg si en god oversettelse siden jeg leser den på norsk. (Det var ikke planlagd, men den versjonen som var tilgjengelig på biblioteket.) Atwood er veldig dyktig og har skrevet fantastisk mange flotte bøker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Spennende med Nord- Korea, der føler jeg vi vet lite eller hører ikke så mye om. Spennende med debutbok bok også. Håper du får en god helg og takk for bedringsønsker :)
Readninggirl30 som svar til Monica Carlsen :
12:21, 2. april 2022 Diskusjon: Lesehelgen 1- 3 april 2022
Du leser mye variert, imponerende. Tusen takk for det og god helg :)
Gøy med å holde på med bøkene en periode slik at en får mye ut av det. Og god tidlig påskeferie :). Tusen takk og god tur :)
Nei dette er ikke en aprilspøk, jeg er dessverre vært syk fra i går til i dag, ikke covid, men syk nok til å være hjemme.
Jeg leser nå Neil Gaiman American Gods og fortsatt på tysk Stillesen av Donna Tartt som jeg er over halvvis har vel rundt 370 sider igjen så det går litt fremover med lesningen. Dette er en bok som jeg synes har den typiske thriller stillen, språket på tysk er i hvert fall godt, men jeg synes selve handlingen begynner å bli veldig sterotypisk typisk å kjedelig.
Hva leser dere denne helgen?
Håper alle får en god helg :)
BOKOMTALE: Uten samtykke av Siri Fossing. Leseeksemplar fra forfatteren
Vi befinner oss i Tvedestrand. Der er det ikke bare idyll, slik man ofte tenker om en sørlandsby. Veslemøy er drept, og datteren er forsvunnet. Politiet sliter med å løse saken. Emilie jobber som journalist i Stranna Blad. Hun begynner å snuse rundt i saken. Hun graver stadig dypere, og det er ikke populært, hverken hos politi, avisen, eller folkene som hun kommer litt for nær.
Fin sørlandskrim, som er debutboka til forfatteren.
Readninggirl30 som svar til Hanne Midtsund :
22:28, 30. mars 2022 Diskusjon: Sesong-lesing: Påske 🐇🐣
Dessverre blir ingen reise for øyeblikket, slik det er med veldig mange land som fortsatt har for strenge restriksjoner, orker jeg ikke å reise må jeg ærlig si. Men ja det å lese i påsken, det blir ofte en del krim i påsken ja, jeg har ikke planlagt noe direkte, men jeg ser en del tv krim på NRK og en del filmer. Men jeg får se hva krim som eventuelt dukker opp som bøker.
Noen bøker har en tendens til å stå uleste i hylla i over ti år, og The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, var en av dem.
Grunnen til at den stadig ble utsatt, aner jeg ikke, men hadde den alltid på samvittigheten. Men nå var det gjort. Det var ingen grunn til å utsette den, for jeg likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre.
Interessante tidslinjer
Jeg likte den bedre enn forventet fordi den var veldig stemningsfull, og ikke så tørr som jeg trodde den ville bli. Er stort sett ikke fan av bøker med forskjellige tidslinjer fordi som regel liker jeg bare den ene og bryr meg mindre om den andre, men i dette tilfellet var både fortiden og nåtiden interessant å lese om.
Margaret Lea får et spesielt brev i posten. Hun får æren av å skrive biografien til Vida Winter. En svært populær forfatter som har levd et tilbaketrukket liv. Ingen vet hennes egentlige navn. Margaret drar hjem hos henne og bor der på ubestemt tid. Hun får høre forskjellige historier fra forfatterens liv, mens Margaret bruker kveldene på å skrive ned for harde livet, med blyant og det hele, siden boka gjenspeiler en helt annen tid. Forskjellige karakterer fra Vidas liv dukker opp mens hun forteller, som Margaret vil finne mer ut om, noe som fører til egne undersøkelser.
Men hvor mye skal Margaret tro på det Vida sier, og finner hun av ting om seg selv under prosessen?
Noe langdryg midtparti
Interssant lesing. Selve handlingen er svært langsom, så her er det karakterene som er mest spennende å lese om enn selve handlingen. Setterfield bruker god tid til å pakke inn sidene med stemning, forklare hus og steder, og hvordan karakterene er. Så regn ikke med en bok full av action. Selv om jeg liker langsomme handlinger, føltes ikke alle partier i boka nødvendige å ha med, da noe deler er der bare for en kort stund. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde kuttet ned noen steder eller strammet opp handlingen noen lunde. For noen av samtalene blir noe gjentakende.
Det mest interessante med boka var å lese om disse tvillingene som levde i sin egen verden uten at de "kommuniserte" med hverandre, og på en måte snakket deres "eget språk". Kunne tenkt meg at de fikk en større rolle. Det hadde gjort boka mer mystisk og spennende.
En noe vag og kort anmeldelse dette, men det er også meningen, da dette er en bok man bør vite minst mulig om når man leser den. Ypperlig bok hvis man liker hverdagslige mysterier og er interessert i litteratur. Selv savnet jeg enda mer mystikk, og hadde ikke sagt nei til enda flere hemmeligheter.
Fra min blogg: I Bokhylla
Lena512 som svar til Mathilde :
11:40, 29. mars 2022 Diskusjon: BBC hevder man kun leser 6 av disse 99 bøkene..
Jeg har lest 56 og det er kanskje rundt 20 jeg ville virkelig lese.
Noen (10-15 stk) har jeg sett på tv eller på kino, så de frister ikke særlig mye siden jeg aldri kunne lese noe jeg har allerede sett (det omvendte er selvfølgelig helt greit).
Og så er det 10-15 stk jeg ville aldri lese (av forskjellige årsaker, fra at temaet er av ingen interesse for meg frem til helt urasjonelle / useriøse fordommer)
BOKOMTALE: Dødsengelen av Jaran Dammann. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En gjeng med ungdom fra en folkehøgskole drar til Valdres på den faste bli-kjent-turen. Ingen hadde forutsett hva som skulle skje. Da de drar hjem, er det minst to personer som er savnet. Et lik blir funnet, med symboler skåret inn i kroppen. Deretter dukker det opp flere døde med lignende symboler.
Selv om handlingen var delvis forutsigbar, synes jeg det var en spennende historie som jeg likte godt å lese. Dette er fjerde bok i serien, men har du ikke lest de foregående, gjør det ingenting. Du kommer lett inn i handlingen.
ritaoline siterer Verden ifølge Vinni av Øyvind Sauvik (side 85)
14:26, 28. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
Alle disse øyeblikkene vi ikke får tilbake, alle sjansene vi ikke tok, alt vi ikke turt, all tida som er opprunnet, borte vekk, alt vi pissa vekk av frykt for å bli avvist, av frykt for det aller farligste: Du er ikke god nok. Du er ikke verdig å bli elsket.
Seeck gjorde mye riktig i sin debutbok som jeg leste i fjor, men da var det også en helt annen tematikk.
Jeg er interessert i Internett og lære om tenkiske ting, men ikke nødvendigvis sosiale medier. De siste årene har jeg brukt svært lite av det selv, for det er ikke av interesse. Derfor denne oppfølgeren ikke engasjerte like mye som hans førstebok Heksejakt gjorde. Er heller ikke så interessert i influensere da det er et sært "yrke". Man kan ikke forstå seg på alt.
Aldri fred å få for Jessica
I bok nummer to av Seeck, møter vi igjen Jessica Niemi og hennes gode kollega Jusuf, men denne gang styres de under en annen ledelse. Hvorfor, får man vite i forrige bok ... Denne gang er det om to influensere som er sporløst forsvunnet, en gutt og en jente. Samtidig får etterforskerne også en annen sak å utforske. En kvinne er funnet død på en strand med rare merker på seg, og hun har på seg klær som er typiske i mangaserier. Klarer Jessica å samarbeide med den nye lederen og gjøre en god nok jobb, selv om hun føler at lederen gjør alt for å stille henne i et dårlig lys?
Som sagt, Instagram, influensere og manga er teamene i denne oppfølgeren, og ingen av de delene har interessert meg noe særlig, og dette er den tredje boka bare i år jeg har lest en bok med en influenser i persongalleriet. Synes heller ikke det er et "yrke" som er spennende å lese om, da man ikke tar det så veldig seriøst.
Det var fint gjensyn med Jessica og Jusuf igjen. Jessica er kul, men hun har også en tendens til å bli overkul, og da er det noe slitsomt. Så må nok si at jeg liker Jusuf bedre, da han virker mer jordnær og er kanskje den mest realistiske av dem.
Savner den spenstige fortellerstemmen fra forrige bok
Selve boka er veldig rolig til tross for de dystre sakene det jobbes med. Man klarer ikke helt å leve seg inn i det som man gjorde i forrige bok. Til tider føltes det ut som om boka ble skrevet av en annen forfatter. Syntes også noe av humoren var noe laber. Oppfølgeren manglet noe av gnisten som Seeck fikk frem i hans første bok.
En helt ok krim dette, men ikke like fengende og mørk som Heksejakt hvis man ønsker noe lignende. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg interessert i å bli bedre kjent med de faste karakterene og følge serien videre. Noe man ofte ser i en mislykket horrorfilm.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Sist sett
