Sjå berre skildringa av skøyteløpa - og beskrivinga av den gode verknaden som punsjen har på reumatismen ...

Nei, på ingen måte. Heilt einig! I alle fall når det gjeld Pickwick-klubben, vil eg seie.

Det er vanskelig å bare velge en, men da må det bli novellesamlingen
"Andre rom, andre undere" av pakistanske Daniyal Mueenuddin!

Chilensk tristesse

I bokas første del - "The White House" - følger vi guttene Thomas, David, Grek, Jon Christian og Daniel, som bor på Kolbotn. En dag kommer det en ny gutt i klassen. Miguel Angel Dario Cortez er sønn av chilenske flyktninger. Guttene har i liten grad vært vant til utlendinger og han blir umiddelbart oppfattet som noe svært eksotisk. Da det viser seg at han er bedre i fotball enn noen andre de kjenner, brytes isen og guttene er uadskillelige i de neste årene. Underveis drukner Jon Christian - rett etter at guttene har bestemt seg for å starte et band.

Bandet "The White House" gjør etter hvert stor suksess, og guttene kan plukke de damene de ønsker. Dem behandler de til gjengjeld svært dårlig - vel vitende om at nye kommer til når andre forsvinner. Med suksessen følger også alkohol- og dopmisbruk i stor stil. Så forsvinner Miguel - eller Passolini som han etter hvert kalte seg - og ingen vet hvor han har blitt av. Hver og en av guttene - Thomas, David, Grek og Daniel - ser tilbake på tiden da de spilte sammen, og forsøker å tegne et bilde av hvem Passolini egentlig var. Men hva visste de egentlig?

I del to av boka - "Los Aparecidos" - introduseres vi for åtte mord eller rettere sagt regelrette henrettelser - som har funnet sted i Buenos Aires. Og nokså snart arresteres gjerningmennene og -kvinnene bak ugjerningene. En av dem er Passolini. Gjennom at flere av dem får fortelle sine historier, får vi innblikk i enkeltskjebner i kjølevannet av militærkuppet i Chile i 1973, der mengder med mennesker bare forsvant. De som var heldige klarte å flykte, men en del av disse klarte aldri å stable på beina noe som lignet verdige liv, selv om rammebetingelsene i så måte kom på plass. Miserable liv som ble døyvet med alkohol ble ofte resultatet. Og midt oppi alt dette prøvde barna å klare seg som best de kunne. De åtte gjerningsmennene/-kvinnene var disse barna, og deres ugjerninger var motivert ut fra et ønske om en slags symbolsk hevn for det som ble deres familiers skjebne.

Dersom dette ikke hadde vært den siste boka jeg hadde igjen ulest på slutten av ferien min, vet jeg ikke om jeg hadde lest den ferdig. Ikke bare fant jeg del en av boka kjedelig, men språket irriterte meg også. Dette ga seg heldigvis etter hvert - kanskje mest av alt fordi de ulike jeg-personene faktisk hadde ulike stemmer, noe som ble reflektert i språket. Det hjalp også at boka, til tross for at den er veldig tykk, er svært lettlest. For øvrig ønsker jeg å understreke at boka mest sannsynlig har mer å gi yngre lesere fordi den handler om en ungdomskultur som mange i dag garantert vil kunne kjenne seg igjen i. Selv er jeg imidlertid mettet av bøker om band, dop & sex og rock & roll.

Da jeg begynte på del to, steg min interesse betydelig, samtidig som det tok litt for lang tid før jeg skjønte sammenhengen mellom del en og to. Å få vite mer om bakgrunnen til de ulike morderne var imidlertid meget interessant. Jeg likte også måten forfatteren fortalte disse historiene på. Her briljerer han med kunnskaper som han besitter nettopp på grunn av sin unike bakgrunn som chilensk flyktning. Dette er historier om forsvinninger, tortur, henrettelser, bestialske hendelser, frykt og angst, fortettet i de forskjellige personenes liv. Del to kunne i så måte ha stått helt fint på egne bein. I den sammenheng synes jeg personlig at del en trekker ned helhetsinntrykket av boka som sådan. Like fullt er jeg glad for at jeg endte opp med å lese denne boka! Jeg er dermed blitt oppmerksom på en for meg helt ny forfatter, som jeg håper kommer til å skrive mer om Chile i fremtiden! Jeg håper ikke at jeg har skremt noen fra å lese denne boka, som jeg er sikker på at andre kan komme til å like enda bedre enn jeg gjorde. Alt i alt synes i alle fall jeg at den fortjener terningkast fire.

Så fint at du liker boka! Denne håper jeg flere blir oppmerksom på!

Dette var god reklame for den diskusjonstråden som eg har oppretta for A Tale of Two Cities i samband med Dickensprosjektet!

Diskusjonstråd for A Tale of Two Cities er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

CliffsNotes har samandrag og stoff om romanen.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der boka er sitert og utgåver diskuterte (her og her). Og så ligg det god reklame her.

Diskusjonstråd for Little Dorrit er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

I begynnelsen av boka hadde jeg det som deg. Jeg slo opp og slo opp i ordlista bak i boka, og syntes at lesingen ble hakkete og usammenhengende. Men så tok jeg for meg ordlista og plukket ut de ordene jeg syntes at jeg måtte kjenne betydningen av, og blåste i resten. Av og til, men sjeldnere og sjeldnere etter hvert, betydde det at jeg ikke forsto absolutt alt.

Mht til det du sier om at historiene ble for forutsigbare, så kunne jeg ikke vært mer uenig. Mange ganger følte jeg at jeg ble tatt fullstendig på senga av dreiningene i historiene. Når jeg at enkelte av personene hadde nådd bunnen (spesielt Neel), så ble det bare enda verre og mer nedrig.

Jeg opplevde for øvrig at boka er utrolig godt skrevet. Her er det ingen feil eller irriterende dårlige metaforer - jeg synes dette er stor litteratur! Men det er selvsagt lov å være uenig. ;-)

Jeg kan nesten ikke vente på neste bok!

Diskusjonstråd for Hard Times er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

CliffsNotes har samandrag og stoff om romanen. Sjølv gleder eg meg til å sjå samanhengen mellom Hard Times og Ibsens Samfundets støtter - diskutert hos kjellk her og i bd. 6 av «Henrik Ibsens skrifter» her.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der nokon tidlegare har kommentert boka – til nå her og her.

Boka har lenge vært på salg til 149 rundt forbi, så det skulle ikke være umulig å få tak i den. Pga. alle personene og språket (med masse slanguttrykk), var det litt tungt å komme i gang med den - men så løsnet det for alvor! Her blir det mye kos etter hvert som bind to og tre kommer!

Helt eventyrlig!

I denne første boka i det som skal bli Ibis-triologien, introduseres vi for et rikholdig persongalleri. Alle som en ender til slutt ombord på skipet Ibis, som skal seile fra Calcutta til Mauritsius-øyene på slutten av 1830-tallet. Bakteppet i boka er opiumhandelen med Kina. Kina hadde mange fantastiske varer som silke, porselen, krydder m.m. som europeerne ønsket seg. Problemet var å finne noe kineserne var interessert i å bytte varer mot. Britene brukte opium som betalingsmiddel, og dette tok kineserne i begynnelsen mer enn villig imot. I India sørget britene for å tvinge inderne til å produsere opium i stedet for mat, og mange tragedier oppsto i kjølevannet av dette. Slik kunne handelen fortsatt å gjøre britene rikere, inderne fattigere og kineserne mer avhengig av det farlige, men forlokkende opiumet ... Men så forbød styresmaktene i Kina denne handelen fordi opiumet ødela helsen til så mange ... Og dermed var den historisk kjente opiumkrigen i gang.

Boka er delt inn i tre deler; Landjorden, Elven og Havet. I første del møter vi kuli-kvinnen Deeti som er gift med en opiummisbruker som ikke er dugendes til noe som helst. Ikke en gang å befrukte henne er han i stand til, så dette tar broren hans seg av. Deeti er ikke herre over egen kropp, og må derfor finne seg i dette. Da mannen dør etter en arbeidsulykke på opiumfabrikken han jobbet på, forventes det at Deeti som hans enke skal brennes sammen med liket av mannen sin. Men skjebnen vil det annerledes, og i siste øyeblikk reddes hun fra den sikre død av Kalua - og begge må flykte for å unngå å bli drept. Ikke bare fordi det er uhørt at en mann av lavere kaste lever med en kvinne av høyere kaste, men også for å unngå at Deetis familieære skades for kommende generasjoner ...

Amerikaneren Zachary jobber på skipet Ibis, og er en del av offisersstaben ombord. Men han har en hemmelighet som kan koste ham både status og livet ...

Inderen Neel er velutdannet og arbeider for britene. Han er meget flink og suksessfull, og derfor ikke rent lite misunt av mange. Plutselig finner han seg selv tiltalt for bedrageri. Han vet at han er uskyldig, men det ene vitnet etter det andre står frem og stikker kniven i ryggen på ham. Absolutt alt han har bygget opp gjennom et langt liv tas fra ham, og han dømmes til deportasjon. Før han kommer ombord på Ibis, tvinges han til å dele celle med et opiumvrak med store abstinenser. Hans forfinede vesen blir satt på mange harde prøver, og vi får dessuten innblikk i hvordan britene behandlet sine fanger på 1800-tallet.

Og sist, men ikke minst, treffer vi Paulette, en kvinne som bruker de midlene hun har for å oppnå det hun ønsker. Hvem er hun egentlig? Kvinnen som kan både fransk og engelsk, som kan skrive og lese, og som åpenbart kan kurtisens kunst ...

Det er et fargerikt fellesskap som til slutt entrer Ibis før seilasen starter. Alle med hver sin dramatiske historie i en tid hvor et menneskeliv ikke veide så veldig tungt.

Jeg starter med det viktigste: dette er en helt eventyrlig god bok! Etter en noe tung start med mange personer å forholde seg til og en rekke slanguttrykk hentet fra kreolsk, pidgin og engelsk-indisk (som er oversatt i en egen ordliste bakerst i boka), noe som førte til at boka ble liggende en stund for mitt vedkommende, brukte jeg knapt to (ferie)dager på de siste fire hundre sidene. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg. Amitav Ghosh skriver med en innlevelse i de ulike personenes historier som tok tak i ryggmargen min. For noen kunnskaper han må ha for å kunne skrive en slik bok! Jeg er imponert! Og jeg kan nesten ikke utstå tanken på å måtte vente lenge på at neste bok i triologien - "River of Smoke" - skal bli oversatt til norsk. For dette er en historie om en eventyrlig reise fra en for lengst glemt tid, som fortjener mer oppmerksomhet i litteraturen! Jeg kan ikke gi noe annet enn terningkast seks for denne romanen! Og gjett om jeg skal lese flere av Amitav Ghosh sine bøker!

Her er dei bøkene i samlinga mi som handlar om Henrik Ibsens liv og forfattarskap