Bokelskere.no

Jeg er overbevist om at usympatiske sider kanskje særlig hos nålevende forfattere påvirker hvilke bøker jeg leser. På den annen side er det (heldigvis!) noen andre faktorer som trekker i motsatt retning. Dersom forfatterskapet har en brillians det bare ikke er mulig å se bort fra, legger jeg mine oppfatninger av forfatterens person til side. Dette gjelder i høyeste grad mht. Hamsun. Hans forfatterskap er heller ikke gjennomsyret av det tankegods man forbinder med nazisme, og derfor konsentrerer jeg meg om bøkene hans på bøkenes egne premisser. Dette ville stilt seg svært annerledes om så ikke var tilfelle.

For øvrig kan det jo være et studium verdt å lese en bok skrevet av et menneske som ikke er helt som alle andre, hva enten det er tale om psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser eller ren ondskap (uten at jeg på noen måte sidestiller disse tingene). I andre sammenhenger hvor personer jeg ikke har sans for nærmest har skrevet sitt forsvarsskrift i bokform etter en offentlig skandale eller lignende, gidder jeg verken å bruke min tid eller penger på deres bøker. Der påvirker min oppfatning av dem absolutt mine bokvalg.

Eg er einig i at det er mange - eller i alle fall fleire - opne spørsmål i Gengangere. At ein del av det som Ibsen skriv om syfilis, ikkje held vitskapleg mål i dag, synest eg er mindre viktig; poenget er korleis sjukdommen skal tolkast symbolsk som bilete på gjengangarane. Slutten ser eg på som open; ein gong var det oppsetjing der fru Alving kasta pillene og ville kjempe vidare for Osvald.

I eit innlegg over her står det at stykket ikkje er så aktuelt i dag, og dette er eg ikkje einig i. For meg er dette skodespelet eit drama om kampen mot alt som stengjer fof frigjering av mennesket. Livet i syden blir ikkje eit geografisk alternativ, men eit ideal, eit bilete på livet utan dei stengsla som det borgarlege samfunnet set.

Eg såg ein omtale av filmen - og syntest ikkje at det stod ting som eg kjende att frå boka. Men vi får sjå. Eg tenkte òg at eg kunne sjå den filmen.

;-) Det hører til sjeldenhetene at jeg har kommet over litteratur som omhandler ødeleggelsen av Guernika i 1937, og i alle fall ikke noen som har vært så nærgående som i "Guernika". Akkurat nå holder jeg forresten på med Antony Beevors bok om borgerkrigen i Spania, og jeg må innrømme at alt som omhandler baskernes skjebne er ekstra interessant i mine ører. I sommer var mannen min og jeg innom Baskerland på en bilferie Spania rundt, og det var spennende! Vi var til og med innom Gernika og fikk se den spesielle utbrente eika - restene etter bombingen i 1937. Picassos bilde har også jeg sett i Madrid, og jeg har også en plakatkopi hengende i huset, i tillegg til kunst av et utsnitt av bildet. Så nei ... jeg er sikkert ikke helt objektiv når jeg leser en bok som "Guernika" og synes alt er fantastisk! ;-)

Jeg leste boka på norsk. Det er imidlertid mulig at historien overskygget det meste - og mens jeg leste syntes jeg at den var nydelig skrevet. Jeg skjønner hva du mener når du nevner eksemplene i ditt innlegg, men dette la jeg rett og slett ikke merke til selv. Jeg synes uansett at du bør lese boka ferdig! ;-) Historien er sterk og viktig.

Dessverre har eg ikkje boka sjølv; ho står på ønskjelista mi. I tidsskriftet TOTN, hefte 4 (1959) står dokument i samband med bispevisitasane hans på flatbygdene i åra 1575-1594 (også litt biografisk stoff). Dette bindet er visstnok framleis i sal gjennom Toten historielag. I alle tilfelle kan sikkert folkebiblioteka på Lena, Raufoss eller Gjøvik hjelpe deg med kopiar av dette stoffet.

Elles har eg kanskje noko i nummer av Klassisk forum, organ for Norsk klassisk forbund, men eg kan ikkje finne det akkurat nå.

Ja, denne, for eksempel.

Mulig det, men DaVinci-koden ER oppskrytt, mener nå jeg også. Engler og demoner er MYE bedre! ;-)

27.10 i år eg det fagleg-pedagiks dag på Universitetet i Oslo - med m.a. denne førelesinga:

Kl. 13.15 - 14.00, P.A. Munchs hus, seminarrom 10 Lo viviste o te lo contaron? La guerra civil española y su posguerra en la literatura española de los últimos setenta años. Subgeneros, híbridos y autoficción.

Fagreferent i romanske språk José M. Izquierdo

Den spanske borgerkrigen har vært et svært viktig tema i historien av den spanske litteraturen. Innlegget skal handle om hvordan dette tema har vært behandlet i de siste årene i forhold til romaner fra femti og åttitallet av forrige århundre. Holdes på spansk

Eg er borte, i eit tyskspråkleg område, på dette tidspunktet, men vi bør vel kunne sende ein bokelskar til Blindern den dagen?

Jeg har det av og til sånn jeg også - at jeg ikke klarer "å kjøpe" historien på en måte. Et eksempel på en bok jeg opplevde dette med nokså nylig var "Hundreåringen som krøp ut gjennom vinduet og forsvant". Men akkurat med "Pinnsvinets eleganse" var det helt annerledes. For meg handlet det mye om at språket gikk rett hjem hos meg. Jeg elsket denne boka!

Noen ganger lurer jeg på følgende: Denne boka leste jeg lenge før "alle andre" leste den, så jeg følte meg en lang stund veldig alene om det jeg oppfattet som min fantastiske leseopplevelse (jeg leste boka rett etter at den utkom). Så ble den kanskje "hypet" opp for de som kom etter, og da "måtte" man bare bli skuffet ... ??? Er det noen som kjenner seg igjen i dette?

Jeg har også ledd meg fillete mens jeg har lest de ulike innleggene. ;-) Og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde noe å bidra med ang. dyrking av kjerner og andre frukter! Da skulle jeg nemlig kommet med en lengre utlegning av den virkelig dypsindige typen! Man har ikke mer moro enn man lager med seg selv. ;-)

Vi kjem ikkje akkurat til å gå mindre kunnskapsrike frå dette prosjektet enn da vi starta, skulle eg tru.

Jeg har lest gjennom innleggene på denne diskusjonstråden, og jeg tenker følgende:

Folk må vel få lov til å spørre om hva som helst ... ? Hvor mye den enkelte har lett eller ikke lett etter relevant litteratur, er vel heller ikke noe andre har noe med å overprøve. Mitt bestemte inntrykk er i alle fall at de interessante diskusjonene på ingen måte drukner i "dumme" forespørsler.

Det er dessuten opp til hver enkelt om man vil engasjere seg i å svare.

Jeg for min del er mer engstelig for at all påpakning om ditt og datt - det være seg at man ikke skal få lov til å starte nye diskusjonstråder, at spørsmålene ikke hører hjemme her (fordi man kan vær så god å gjøre jobben sjæl), at man gir for mange eller for få stjerner - you name it! - skal drepe lysten enkelte har til å delta på dette forumet. Vær litt raus, da! ;-)

Ja, det er det same ordet, men eg kjenner, like lite som du, til datidas læreplanar. Men det kan verke som Cervantes gjer narr, ja. Den som les, for sjå!