Bokelskere.no

Absolutt! Jeg snublet over den rett før jul, og bare måtte ha den! Jeg er snart ferdig med den, og jeg liker den veldig, veldig godt!

Hmmm ... Det visste jeg ikke ...

Dette verset er utgangspunktet for tittelen på Ole E. Rølvaags mektige epos om innvandringa til Amerika, I de dage - (i omsetjing til engelsk: Giants in the Earth).

Slår eit slag for denne store norsk-franske boka. Slike bøker inneheld uttrykk som du ikkje finn i vanlege bøker, som Lingua. Men eg trur òg at dansk Gyldendal har ei stor dansk-fransk ordbok.

På ny: Flott at du lèt oss ta del i dette - det utvider perspektivet på den litterære teksta!

Heilt einig, bør lese han, men han bør i så fall stå under "Israel", ikkje under "Internasjonale antologiar" (for slik er systemet mitt, ser du). Lista for Israel har eg ikkje oppretta ennå. Men fin påminning!

Jeg har i grunnen de samme erfaringene som deg: jo mer jeg planlegger på lesefronten, jo mindre blir det av ... Litt forstemmende, men dog ...

Det jeg imidlertid vet er at jeg har sånn ca. 300 eide, uleste bøker, og at jeg akter å gjøre et solid jafs inn i denne bunken, samtidig som jeg i det minste skal gjøre et forsøk på å begrense nyinnkjøp. For her er det gjerne slik at prinsippet om "sist inn, først ut", altså lystprinsippet, er det som følges. Det burde jo selvsagt ha vært slik at de bøkene som har ventet lengst, leses først ...

Uansett - noen planer har jeg, og her er de:

• Lese hele Hamsuns August-triologi (jammen på tide!)

• "Uro" av Skårderud

• Tre-fire bøker av Mario Vargas Llosa

• Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård

• Et lite knippe av bøker om qi gong og tai chi

• En liten stabel med bøker om Afrika av Tomm Kristiansen

• Pluss en rekke mursteiner som har blitt liggende litt for lenge - som "Magikeren", "Shantaram", "Mandarinene" osv.

Jeg blir nok ikke fri for lesestoff i 2012 heller! ;-)

Ikkje så lett på denne tida av året å finne tid til å sitje ved datamaskina og skrive om leseopplevingane sine. Sidan sist har omsetjaren av Don Quijote gått bort; eg såg dødsannonsen rett før jul. Sjølv var eg lenge sjølvlærd i det spanske; det var fyrst i nyare tid, hadde eg nær sagt, at eg tok spansk som fag, så Arne Worren møtte eg aldri.

Eg har lese Worrens attgiving av korleis guvernørskapen held fram i II.51. SP blir oppfatta som ei blanding av klokskap og dårskap, og eg synest at parallellen med Jeppe blir tydelegare. Spøken med sirkelargumentasjonen i problemet som blir lagt fram for «guvernøren», finn vi hos Epidemines frå Kreta, får vi vite hos LAM, som går vidare med å fortelje at denne historia var godt kjend hos teoretikarar i mellomalderen (jf. Wikipedia).

Her, som så mange stader elles både hos Cervantes og i eldre tiders litteratur, møter vi brevveksling. I brevet frå dQ til SP, også dette fullt av den type råd som vi tidlegare har kommentert (jf. II.43). Jo, eg trur vel som Bjørg at Cervantes kan tenkjast å utnytte situasjonen for å seie litt om korleis han kunne tenkje seg styre og stell! Vidare legg vi – eller kommentator LAM, da, for å vere ærleg – merke til ein allusjon til Æsops fabel om froskane som ønskte seg ein konge.

I brevet frå Teresa Panza (II.52) helser ho frå son og dotter, men denne sonen «no aparece jamás», seier LAM: Han opptrer aldri i romanen. Nei, det har han visst rett i.

Cervantes filosoferer litt i starten på II.53 om korleis tida går i sirkel, om korleis mennesket hastar mot enden: sola la vida humana corre a su fin ligera más que el tiempo». Her har LAM vore på pletten med Bibelen og viser til m.a. Job 7,6 og 8,9 og Salme 102,4 som kjelde. Dette bibelske motivet har vore mykje brukt i spansk poesi, opplyser han. «Guvernøren», forresten, held fram med å boltre seg i ordspråk. Neste gong eg les romanen, skal eg systematisere ordspråka. «Like barn leker best,» skriv W; på spansk heiter det «cada oveja con su pareja» - kvar sau går saman med maken sin. SP nemner forresten gazpacho-suppe («más quiero hartarme de gazpachos que …»), som vi jo finn på spanske menyar også i dag.