Bokelskere.no

Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.

"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.

Det er noe avhengighetsskapende over krimserier man blir hekta på. Uansett hvor god eller dårlig vi opplever at en bok er, fortsetter vi på neste i serien. Min «guilty pleasure» er Prey- serien av John Sandford (John Camp). En krimentusiast hos Barnes & Noble anbefalte serien til meg for snart tretti år siden da jeg ba om tips på avslappende, spennende, lettlest lektyre. Nå har jeg for lengst mistet tellinga over antall bøker jeg har lest i serien, men i løpet av sommerens hetebølge tok jeg de tre siste i et jafs.
(Snakker om meg selv - mener ikke å antyde at du er hekta) :)

Brev fra en mølle i Provence.
For lesere med et begrenset grep om språket, er denne samlingen nærmest ideell. Historiene er korte med lettforståelige, til tider litt triste, poenger. I all fall én av fortellingene, kjenner jeg igjen fra skolens lesebok i fransk, eventyret om geita til herr Seguin. Boka er samtidig en hyllest til livet og landskapet i Provence. (Opprinnelig utgitt 1869/1879).

Orginalt om sinnet og minnet.
Minsky starter med de aller enkleste elementene eller byggesteinene for å forklare hvordan mennesker tenker og resonnerer. Tilsvarende er boka bygd opp med korte kapitler med enkle illustrasjoner. Selv om boka - i stort format - er populært skrevet, er likevel ikke alt stoffet like lett tilgjengelig. Bokas styrke ligger etter min mening i at den tydelig påpeker forutsetningene for å utvikle kunstig intelligens. Godt gjort for en framstilling fra 1986.

Ætt

Er du i ætt med bjørki,
greider du deg lenge,
du toler både vind og regn
og at marki bit ditt hår,
Men du vert ikkje like ljos
og rak alltid;
skredebjørk
er knudrut og krøkt
og svart i riset.

Er du i ætt med fura,
greider du deg òg,
og di lenger di skrinnare
du har det;
men du er skøyr i malmen
og tung i storm
og stur under snø.

Er du i ætt med finntoppen,
greider du deg lengst:
Flisgul og grøn i skjegget,
sint og seig som fan;
ingen ting bit på deg
- og ingen vil ha deg!

Olav H. Hauge (1908-1994)

Trær
Treet i norsk lyrikk

En antologi ved
Halldis Moren Vesaas

Den Norske Bokklubben 1977

Den siste boka som gjorde skikkelig inntrykk (i form av at jeg følte og tenkte mye mens jeg leste og i tiden mellom leseøktene; den gjorde mer enn å "bare underholde") var boka "I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman. At boka er så kort(rett under 200s om jeg husker rett) er nesten ikke til å tro for ser føltes som å ha vært på en lang reise. Det er en dystopisk roman om en av førti kvinner som er innesperret i et bur i en bunkers. Fortelleren er den yngste av dem og den eneste uten minner av tiden før.

Boka skaper en atmosfære som er hyggelig og samtidig noe jeg ville forbli inni. Rent strukturelt skiller den seg ut fra de fleste bøker mtp hvordan den er bygget opp, plot, spenningskurve osv. At den rent språklig er vakker og har en unik stemme får den virkelig til å skille seg ut fra andre dystopier. Språklig sett er den kanskje også minimalistisk i form av at den ikke har gjentakelser, unødvendige forklaringer og heller ingen lange skildringer.

Aktuelle tema er det mange av, men jeg tenker at sentralt er "hva gjør oss til mennesker"? Hvordan påvirkes følelsen av identitet og tilhørighet når en ikke har felles historie, minner og referansepunkter som alle andre har?

I min mening er dette en sterk dystopi som føles svært ekte ut. Den er realistisk og uten overnaturlige elementer. S

En flott gave til vår engang kommende dronning! Artig at du videreformidler dette, Kristine Louise. Jeg har bare fullført to av disse bøkene, og har avbrutt én (hvilket jeg sjelden gjør). Det er faktisk flere av dem jeg ikke har hørt om, og få jeg har tanker om å lese. Jeg har vel en hang til eldre bøker (selv om det også er enkelte av dem i gavepakken).

Ikke alle Graham Greenes romaner har holdt seg over tid, men denne var svært så aktuell da USA trappet opp engasjementet sitt i Indokina for vel 70 år siden.

Det er tydelig at jeg må huske på at jeg har Når landet mørkner stående i hyllen! Takk for påminnelsen!

Takk for det, . og ja, en årestue har åpent ildsted midt i rommet med en åpning, ljore, i taket over.

Jeg er nettopp tilbake fra Røros. Hvis du ikke har vært i det nye biblioteket, vil jeg på det varmeste anbefale et besøk (Peder Hiortgata 1a). Det er så innbydende, rolig og med bøkene i sentrum. En egen, fin Falkberget-avdeling. Nå uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, men jeg vil likevel påstå at dette lille biblioteket må være et av Norges aller fineste. Imponerende hva de har fått til på den plassen de har fått til rådighet, og med restriksjonene knyttet til det at det ligger i et vernet verdensarvområde.

God tur!

PS: "Christianus Sextus" er etter mitt syn kanskje Falkbergets beste.

Jeg leser "Cloud Cuckoo Land" av Anthony Doerr, og jeg er er frustrert over boka. Knallgode anmeldelser, og jeg bare kjeder meg og synes store deler av boka virker overarbeidet og nesten som et pompøst forsøk på å skrive en slags "episk" roman - både språklig og innholdsmessig er det mye "fluff", mange ord om mindre viktige ting gjør at ting hales ut og det går mye tid med på ting av liten betydning. Samtidig er jeg vel akkurat nysgjerrig nok til å lese ferdig (har liksom allerede lest 300sider av de 600), og håper jeg tar "feil" og at "alle andre" har rett ol hvor bra denne boka er

Angående det med varighet på tråden, har jeg ingen sterke meninger eller preferanser. ::)

God helg!

Jeg har latt Olive Kitteridge få hvile litt, for jeg skal til Røros til uken og fant ut at jeg ville lese noe som var mer relevant i den sammenhengen. Jeg er derfor godt i gang med å lese Johan Falkbergets verk "Christianus Sextus", - og jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke har lest den før! Jeg har lest både "Den fjerde nattevakt" og "Nattens brød" flere ganger og elsket dem, - men har altså ikke lest denne! Så den har jeg gleden av å lese nå, og jeg nyter den!

The Cleansing

A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies

Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on

The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?

Tariq Al Karitty

A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems

Et lykketreff av en bok.
Enkelt sagt om en kompleks, men vittig og handlingsrettet roman på knapt hundre sider. På en litterær konferanse i Japan (!) prøver forfatteren å få grep på historien om da hans libanesisk-jødiske farfar ble kidnappet av opprørere i hjemlandet Guatemala på 1960-tallet. Men hvilken versjon av historien er den riktige? I bakgrunnen finner vi landets undertrykte majoritet, mayafolket. Oversettelsen flyter godt.